Fremskrittspartiet er nå større enn på nesten to tiår – på et nivå vi ikke har sett siden før finanskrisen. Samtidig styrker høyresiden seg samlet over tid, med mars som nok en måned i riktig retning for de borgerlige.
Bak månedstallene ligger det en tydelig utvikling. Mens Fremskrittspartiet kombinerer historisk høyt nivå med sterk lojalitet og lav lekkasje, preges venstresiden av tydelig fragmentering.
Høyresiden styrker seg – med Frp som motor
Det er lett å avfeie enkeltmålinger som støy. Det er derimot umulig å avfeie månedlige gjennomsnitt når både nivåene, retningen og bakgrunnstallene peker samme vei over tid. Det er resultatene fra Poll of polls’ ferske analyse, som samler nasjonale målinger og bryter dem ned i snittoppslutning, utvikling og velgerstrømmer.
I snittet av de nasjonale målingene i mars går både Frp og Høyre frem med 0,8 prosentpoeng fra februar, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet faller mest, med henholdsvis 1,2 og 0,8 prosentpoeng.
Fremskrittspartiet ender mars på hele 27,4 prosent, mer enn 5 prosentpoeng foran Arbeiderpartiet på 22,6. Høyre havner på sin side på 18,0 prosent.
Det gjør ikke bare Frp til landets klart største parti, men plasserer også partiet på sitt høyeste snitt siden juli 2009, da det lå marginalt høyere på 27,5 prosent. Vi må helt tilbake til midten av 2008 for siste periode hvor Frp lå jevnt høyere enn det partiet gjør nå, viser oversikten til Poll of polls.
Fra april til september 2025 vaket partiet mellom 20 til nær 22 prosent. Etter valget har derimot utviklingen vært bemerkelsesverdig stabil i én retning, før oppslutningen nå så langt virker å stabilisere seg i intervallet 26–28 prosent.
Høyre har i samme periode gått fra 16,2 til 18,0 prosent, og er nå på sitt beste nivå siden mai i fjor – etter en periode der oppslutningen lå nede på midten av 14-tallet.
Høyre har forbedret sin posisjon. Fremskrittspartiet har etablert et nytt nivå.
Lojalitet som grunnmur for vekst
Ser man på helheten, er det ingen tvil om at høyresiden samlet har styrket seg siden valghøsten 2025. Det mest interessante ved utviklingen ligger likevel ikke bare i hvor mange FrP henter, men særlig i hvor få det mister.
Bakgrunnstallene for mars viser at Frp har en lojalitet på hele 85 prosent. Høyre ligger på sin side på sterke 76,5 prosent og Arbeiderpartiet faller til 66,8, mens Senterpartiet er nede på 59,9. Poenget er ikke bare at Frp ligger høyt, men at partiet ligger høyt i et landskap der lojaliteten ellers faller.
Der Høyre har hatt en moderat og forsiktig oppgang, har Fremskrittspartiet levert en langt kraftigere utvikling – både i nivå og i stabilitet. Det er derfor mer presist å si at høyresiden styrker seg fordi Frp vokser, ikke omvendt.
Lojalitet er dermed mer enn et teknisk bakgrunnstall. Det blir selve forklaringen på hvorfor partiet kan vokse videre også etter valget: FrP blir ikke mer populært blant nye velgere, men blir mindre upopulært blant egne.
I et politisk landskap preget av økende lekkasjer med velgere i bevegelse, blir evnen til å holde på egne avgjørende.
I stedet for å «sitte stille i båten», slik de fleste partier ville gjort på et tilsvarende høyt nivå, har FrP derimot styrket sin egen identitet.
Les også: Norge polariseres: Frp og Rødt nær 35 prosent
Velgerstrømmene peker på polarisering
Samtidig som Frp holder på sine egne, finnes det klare mønstre i hvor veksten faktisk kommer fra. Senterpartiet er den tydeligste kilden.
Partiets lojalitet faller fra 69,7 i februar til 59,9 i mars. Det er et kraftig fall på én måned og gjør partiet til ett av bare to partier i mars med lojalitet under 60 prosent. Poll of polls peker samtidig på at dette i hovedsak går til Frp. Det er ikke bare en midlertidig bevegelse, men en vedvarende strøm over flere måneder.
Høyresiden styrker seg ikke bare fordi borgerlige velgere samler seg bedre. Den styrker seg også fordi et tidligere regjeringsparti lekker direkte til Listhaug. For FrP er det en strategisk gavepakke. For Sp er det et tegn på at partiets velgergrunnlag fortsatt er dypt urolig.
Der Sp lekker til én retning, lekker Ap til flere. Arbeiderpartiet har størst tilbakegang i mars. Nedgangen skyldes ikke først og fremst flukt til Høyre: Noen går til Rødt, som nå ligger på 7,6 prosent – sitt høyeste nivå siden strømkrisen i 2022. Andre forsvinner til det som i praksis er den største konkurrenten i moderne politikk: gjerdet.
Ap lojalitet faller med litt over fire prosentpoeng. Nær hele denne svekkelsen går til usikre velgere.
Det er ikke uvanlig med «regjeringsslitasje» på meningsmålingene, men likevel er bakgrunnstallene bemerkelsesverdig: når velgere ikke går til motstandere, men til gjerdet, handler det ikke bare om politisk uenighet – men om svekket tillit og manglende mobilisering.
Samtidig finnes det en klar bevegelse også på venstresiden som helhet. Rødt ender mars på 7,6 prosent, det høyeste månedssnittet siden strømpriskrise-toppen i februar 2022. Bakgrunnstallene peker på at partiet særlig henter flere velgere fra Arbeiderpartiet enn i forrige måned, men også noen flere fra SV.
SV ligger på sin side på 4,7 prosent i mars og er, sammen med Sp, blant partiene med svakest lojalitet. Viktig å merke seg er at partiet ikke vokser på venstresidens uro og Aps fall, slik de pleier, men heller taper velgere videre til Rødt. Det gjør at også SV inngår i bildet av en venstreside der velgerbevegelsene blir mer ustabile og mindre fordelaktige for de etablerte partiene.
Det betyr at misnøyen på venstresiden ikke bare går i én retning. Noe går til sofaen. Noe går til Rødt. Og mens Arbeiderpartiet svekkes, fylles ikke vakuumet av ett nytt sentrum på venstresiden, men av ytterligere oppsplitting.
Summen av bakgrunntallene er et bilde av en venstreside som ikke bare taper velgere, men som mister kontroll over hvor de går – mellom ytterpartier og usikre velgere.
På høyresiden konsentreres veksten rundt ett stort parti. På venstresiden fordeles svekkelsen mellom gjerdesitting, ytterfløy og intern lekkasje. Resultatet er en side som trekker i flere retninger samtidig – og en utvikling som peker mot økt polarisering, der sentrum svekkes og ytterkantene styrkes.
Les også: Ap faller kraftig – Frp på sitt høyeste siden 2009
Høyresiden med tydelig forbedringspotensial
Høyre leverer også en solid mars-måned. Partiet er opp 0,8 prosentpoeng fra februar og ligger nå på sitt sterkeste snitt siden mai 2025. Samtidig har fremgangen en annen karakter enn FrPs.
I februar tapte Høyre noe til Fremskrittspartiet. I mars er den lekkasjen i praksis borte.
Det er positivt, men veies opp av at Høyre henter færre fra Arbeiderpartiet enn måneden før. Det gjør at Høyres oppgang ikke fremstår som et offensivt gjennombrudd, men mer som en stabilisering etter en svakere periode.
Forskjellen er viktig fordi den sier noe om maktforholdet internt på høyresiden. Høyre blir mindre svakt. Frp blir klart sterkere.
Selv om utviklingen i sum er positiv for høyresiden, finnes det dessuten en åpenbar begrensning: KrF ligger på 3,8 prosent og Venstre på 3,5. Begge under sperregrensen – og begge har ligget der gjennom hele 2026. Det betyr at en betydelig del av den borgerlige velgermassen ikke nødvendigvis gir uttelling i mandater.
Poll of polls beregner nettoovergangen til 88.000 velgere i borgerlig favør i mars. Det er sterke tall, men samtidig lavere enn de 98.000 i februar. Årsaken er først og fremst at Aps tap til Høyre er blitt mindre.
Det er derfor mulig å si to ting samtidig: Høyresiden er styrket – men ikke fullt utnyttet.
Les også: – Jeg ble kalt rasist i årevis – nå sier de andre partiene det samme
Frp vinner ikke bare på vekst – men på kontroll
Den borgerlige styrken i mars handler ikke om en ren massevandring fra venstre til høyre. Den handler om Frps svært høye lojalitet, Høyres stabilisering, Sps lekkasje til Frp, samt en venstreside som i økende grad mister velgere til både ytterfløy og gjerdet.
Fremskrittspartiet er nå det mest robuste partiet i norsk politikk. De kombinerer høy oppslutning med høy lojalitet. Høyresiden styrker seg, men veksten bæres i stor grad av ett parti.
På den andre siden preges venstresiden av det motsatte: lavere lojalitet, flere lekkasjer og en tydeligere fragmentering.
Det er lett å fokusere på hvem som leder på målingene. Men over tid er det et annet spørsmål som er viktigere: Hvem har kontroll på egne velgere?
Fremskrittspartiet vokser ikke først og fremst fordi de er blitt mer populære. De vokser fordi de ikke mister egne velgere. I et politisk landskap preget av uro, er det det som avgjør.
Partiet står nå i en uvanlig gunstig posisjon, med en kombinasjon av tre forhold som sjelden opptrer samtidig i norsk politikk: historisk høyt nivå, ny framgang og den klart sterkeste lojaliteten i et partisystem, mens flere andre partier mister grepet om sine egne velgere.