Nordmenn har blitt klart mer kritiske til innvandring. Bare 17 prosent mener Norge bør ta imot flere innvandrere, mens over halvparten vil ha færre.
Samtidig mener hele syv av ti at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet i Norge.
Det viser den ferske Integreringsbarometeret 2026, som er utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Flertall vil ha færre – kriminalitet har blitt hovedbekymring
Undersøkelsen er basert på svar fra rundt 3000 personer i november og desember 2025, og er den tolvte målingen i serien siden 2005. Rapporten viser et tydelig skifte i opinionen: Ukraina-effekten er borte.
Etter Russlands fullskalainvasjon i 2022 ble nordmenn mer positive til innvandring og mottak av flyktninger. Nå er holdningene på flere områder tilbake til nivået før krigen – og i enkelte spørsmål mer restriktive enn før.
Det mest oppsiktsvekkende tallet handler om hvor mange innvandrere Norge bør ta imot.
I 2025 svarer bare 17 prosent at Norge bør ta imot flere innvandrere enn i dag. Samtidig mener flere enn fem av ti at Norge bør ta imot færre. Andelen som svarer «betydelig færre» har økt fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i 2025, ifølge rapporten.
Forskerne skriver at svarene samlet sett tyder på at befolkningen «alt i alt heller mot at det bør komme færre innvandrere til Norge enn det det gjorde på måletidspunktet».
Den kanskje mest politisk eksplosive delen av undersøkelsen handler om kriminalitet.
Syv av ti mener nå at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet i Norge. Rapporten peker på at det har vært en betydelig økning i andelen som mener dette i de siste to målingene.
Særlig oppsiktsvekkende er økningen i andelen som mener innvandring fra Sverige vil føre til mer kriminalitet.
Det kommer samtidig som bekymringen for grovere kriminalitet generelt er svært høy: 86 prosent sier de er svært eller ganske bekymret for grovere kriminalitet.
Samtidig er 71 prosent bekymret for dårligere økonomi for folk flest, 61 prosent for mer merkbare klimaendringer og 47 prosent for krigshandlinger på norsk jord.
Innvandring er altså ikke nødvendigvis den eneste bekymringen i befolkningen. Men den kobles i stadig større grad til noen av de største bekymringene: kriminalitet, velferd og sosial uro.
Les også: Dobling siden 2010 – én av fem har nå innvandrerbakgrunn
Arbeidsinnvandrere skiller seg ut
Samtidig er ikke bildet entydig innvandringsfiendtlig.
Rapporten viser at nordmenn skiller tydeligere mellom ulike typer innvandring enn tidligere. Arbeidsinnvandring vurderes langt mer positivt enn asylinnvandring, flyktninger og familiegjenforening.
I 2025 svarte 71 prosent at arbeidsinnvandring er positivt for norsk økonomi. Tilsvarende tall for asylinnvandring var 25 prosent.
Det betyr at skepsisen ikke først og fremst handler om alle utlendinger som kommer til Norge. Den handler i større grad om hvem som kommer, hvorfor de kommer, og om de blir integrert.
Dette er trolig et av de viktigste funnene i rapporten: Nordmenn sier ikke nei til innvandring som sådan. Men de blir stadig mer skeptiske til innvandring som oppfattes å gi integreringsproblemer, høyere offentlige utgifter og mer kriminalitet.
Les også: Først mødre og barn, nå unge menn: Ukrainsk innvandring har snudd
Legger mer ansvar på innvandrerne selv
Også synet på integreringen har blitt mer negativt.
Nær halvparten mener nå at integreringen går dårlig i Norge, mens drøyt to av ti mener den går bra. Samtidig er folk mer positive når de vurderer integreringen i sitt eget nærmiljø.
Med andre ord: Mange kan ha gode erfaringer med innvandrere lokalt, på jobb, i nabolaget eller på barnas fritidsaktiviteter – samtidig som de mener den nasjonale utviklingen går feil vei.
Et annet markant funn er at flere mener manglende integrering skyldes innvandrerne selv.
I 2021 svarte 73 prosent at manglende integrering i stor eller noen grad skyldes manglende innsats fra innvandrerne selv. I 2025 har andelen økt til 84 prosent. Det er en økning på 11 prosentpoeng.
Samtidig mener 78 prosent at manglende integrering skyldes kultur og religion som ikke passer inn i Norge, ifølge rapporten. Like mange peker på manglende innsats fra myndighetene.
Det betyr at befolkningen ikke bare peker én vei. Mange mener både innvandrerne selv, myndighetene og kulturforskjeller har ansvar for integreringsproblemene.
Likevel er utviklingen tydelig: Ansvarsforklaringen har flyttet seg mer i retning av krav til innvandrerne selv.
Rapporten viser også en økning i andelen som mener innvandring utgjør en kulturell trussel. Halvparten svarer at innvandring utgjør en alvorlig trussel for Norges nasjonale egenart.
Funnet treffer rett inn i en av de mest betente politiske debattene i Norge: Handler integrering først og fremst om jobb og språk – eller også om kultur, verdier og nasjonalt fellesskap?
Les også: Wiborg til iNyheter: – Vi ble stemt ned i årevis. Nå får vi rett
Klare skillelinjer mellom ulike grupper
En av de klareste endringene skjer blant unge menn.
Ifølge rapporten har unge menn beveget seg i en markant mer restriktiv retning. I 2017 var menn mellom 18 og 29 år blant de mest positive til innvandring. Nå skiller de seg tydeligere fra unge kvinner, som fortsatt er blant de mest positive gruppene.
Dette funnet passer inn i en bredere utvikling der unge menn og unge kvinner i økende grad beveger seg politisk i ulike retninger – også i spørsmål om innvandring, kriminalitet, kultur og tillit.
Rapporten viser også geografiske forskjeller.
Innbyggere i storbyer, rike kommuner og områder med høy innvandrerandel er mer positive til integrering enn dem som bor i mindre kommuner eller kommuner med lavere innvandrerandel, ifølge IMDis hovedfunn.
Det kan virke paradoksalt: De som bor tettest på innvandringen, er ofte mer positive enn dem som bor lenger unna.
Men rapporten peker også på at folk vurderer integreringen mer positivt i eget nærmiljø enn nasjonalt. Det kan tyde på at konkrete erfaringer trekker holdningene i én retning, mens nasjonale debatter om kriminalitet, velferd og kultur trekker dem i en annen.
Les også: Lettere å bli norsk statsborger: Mer enn dobling etter lovendring (+)
Et nytt innvandringsklima
Selv om holdningene til innvandring er blitt mer restriktive, viser rapporten også at befolkningen ikke har sluttet å se problemer på den andre siden. Tre av fire mener at diskriminering av innvandrere forekommer i stor eller noen grad, særlig i arbeidslivet og på leiemarkedet. Åtte av ti svarer at rasisme opprører dem.
Det er et viktig korrektiv til en forenklet lesning av tallene. Nordmenn er blitt mer skeptiske til innvandringsnivå, flyktningmottak og integrering – men det betyr ikke at flertallet avviser innvandrere som mennesker eller ikke ser diskriminering som et problem.
Snarere viser tallene et mer sammensatt bilde: Befolkningen vil stille strengere krav, ta imot færre og diskutere kriminalitet og kultur mer åpent – samtidig som mange fortsatt reagerer på rasisme og diskriminering.
Integreringsbarometeret 2026 viser dermed ikke bare en midlertidig opinionssvingning. Det viser et nytt klima i innvandringsdebatten.
Ukraina-effekten har avtatt. Skepsisen til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente har økt. Flertallet vil ha færre innvandrere. Syv av ti frykter mer kriminalitet. Og stadig flere mener at manglende integrering også skyldes innvandrerne selv.
Samtidig er arbeidsinnvandring fortsatt populært, mange har positive erfaringer lokalt, og befolkningen mener fortsatt at diskriminering og rasisme er reelle problemer.
Det er nettopp derfor tallene er politisk kraftige: De viser ikke en befolkning som har sluttet å nyansere. De viser en befolkning som i økende grad mener at Norge har tatt imot mer enn landet klarer å integrere.
Les også: 9 år med ikke-vestlig innvandring: Tilsvarer 25 års forsvarsbudsjett