Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Norske myndigheter har ingen planer om å gjøre hverdagen enklere, tryggere og billigere for forbrukere eller bedrifter. Vi har nå fått en stat som importerer et stort antall lover, forskrifter og reguleringer fra EU, noe som gjør dem til et mareritt for både vanlige folk og bedrifter.
Et stort spørsmål som må stilles, er hvorfor. Hvem skal bestemme hva som er riktig og galt når det i praksis ikke finnes noen logikk bak lovverket? Det er nok mange som kanskje ikke har forstått hvordan EU-direktiver virker mot sin hensikt.
Et eksempel på et slikt EU-direktiv er vanndirektivet og vannforskriften. I tillegg kommer vannressursloven, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Alle disse lovene og direktivene gjelder for alle typer tiltak som skal gjennomføres i vassdrag i Norge. Dersom en grunneier skal kunne utføre tiltak som eksempelvis flomsikring eller rassikring, gjelder alle disse bestemmelsene og reglene. Dette medfører lange og vanskelige prosesser som ikke har rot i virkeligheten, og som i tillegg er ekstremt komplekse og kostbare.
Vi har også andre lover, som klimaloven, som gjør at klimamålene våre er lovfestet, dette til tross for at våre utslipp er svært marginale sett i forhold til verdens totale utslipp. Norske utslipp bidrar kun med én promille. Ifølge tall fra Europautredningen (NOU 2012:2) inneholder rundt 28 prosent av alle norske lover EU-/EØS-rett.
Vi har stemt nei til EU-medlemskap to ganger, men likevel har vi fått så mange nye regler som kommer fra EU. Vi ser tydelig hvor lite vi kan gjøre med dette når de store partiene nærmest er enige om at EU og EØS er viktig for Norge.
Norge har utviklet seg til et byråkratisk monster som ikke lenger tar hensyn til sunn fornuft og lokaldemokrati. For en enkel byggesak må man forvente å punge ut med mange tusen kroner i gebyrer til kommunen. En enkel bruksendring av et landbruksbygg koster nå rundt 70 000 kroner.
Vi drukner i byråkratiet samtidig som Arbeiderpartiet sier at vi skal bygge flere boliger, og at anleggsbransjen må elektrifiseres av hensyn til klima. Det er overhodet ikke rart at det er både dyrt og vanskelig å bygge i Norge når myndighetene påtvinger dem som bygger landet vårt å gjøre det saktere og dyrere.
Les også: Byggebransjen ber om mindre byråkrati
En elektrisk anleggsmaskin er dobbelt så dyr som en dieseldrevet. Dette er allment kjent for mange i bransjen, men ikke nødvendigvis for politikere eller byråkrater som aldri har satt sine bein i en maskin. Problemet er ikke bare at elmaskiner er dyrere, men også at kundene ikke har råd til å betale mer for en tjeneste som nødvendigvis tar lengre tid. Elmaskiner må lades, og maskinføreren må derfor belage seg på en times lunsj- og ladepause. Når ettermiddagen kommer, må dette gjøres på nytt. Dersom man mener at dette er en fornuftig løsning, får så være. Men produksjonskapasiteten går ned på grunn av lading.
Dessverre løser verken elektrifisering av anleggsmaskiner eller elbiler klimakrisen på kontinentet. Det eneste vi oppnår, er at ting går saktere enn før, og at prisgaloppen fortsetter å spise opp mer av vanlige folks inntekt. Basisvarer og strøm er nå dyrere enn det som er normalt for et land som nærmest bader i ren energi. Staten blir rikere og rikere, mens samfunnet vårt blir mer urettferdig.
Les også: Nye Veier lanserer nytt klimatiltak for anleggsbransjen
Hvem tar ansvar for å få ned prisene og inflasjonen? Vel, vi kan jo håpe at politikerne ikke glemmer hvem de jobber for. Dessverre er jeg redd vi går fremtiden i møte med flere dysfunksjonelle klimatiltak og store økonomiske utfordringer for vanlige folk, som dessverre aldri tar til motmæle mot det offentlige klimapolitiske sløseriet med skattepenger.
Det er på høy tid at våre skattepenger brukes på andre ting enn grønne luftslott som ikke har noen effekt på verdens utslipp. Hvorfor skal alltid Norge være flinkest i klassen?
Det er typisk norsk å være god. Når det gjelder klimapolitikken, er vi ikke gode. Vi er godtroende!