Det ble ikke gjort konkrete habilitetsvurderinger før Telenor-tilknyttede Anita Househam og Liv Tørres ble oppnevnt av regjeringen til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
På samme tidspunkt hadde klageorganet Telenor-saken til behandling – en sak omtalt som den mest alvorlige menneskerettighetssaken i moderne norsk historie.
Senere ble Househam vurdert som «åpenbart inhabil» i Telenor-saken. Tørres’ habilitet ble vurdert etter at saken kom tilbake til Kontaktpunktet høsten 2024, men heller ikke der ble det utformet en skriftlig habilitetsvurdering.
Dokumenter iNyheter har fått innsyn i, viser hvordan Househam og Tørres ble foreslått av henholdsvis NHO og LO, og senere oppnevnt av Utenriksdepartementet (UD) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet.
Tilknytningene var ulike: Househam hadde tidligere vært menneskerettighetsdirektør i Telenor. Tørres hadde året før deltatt i og blitt kompensert for Telenors Human Rights Expert Forum, som ifølge Telenors egen omtale var etablert «in light of the experience in Myanmar» og blant annet skulle se på «Lessons learned from Telenor’s exit from Myanmar and potential future challenges».
Dette er andre nyhetssak i iNyheters artikkelserie om Telenor Myanmar og norske myndigheters håndtering av saken.
Les også: Da Telenor-klagen kunne hindre skade, ville ikke selskapet møte klagerne
Var inhabil: Ble oppnevnt samtidig som saken ble behandlet
Telenor Myanmar-saken handler om statseide Telenors uttrekning fra Myanmar etter militærkuppet i februar 2021.
Etter kuppet tok militærjuntaen kontroll over landet. Opposisjonelle, aktivister, journalister og regimekritikere ble utsatt for overvåking, arrestasjoner, vold og tortur. Telenors kundedata, teledata, infrastruktur og overvåkingskapasitet ble et sentralt redskap i regimets brutale overgrep mot demokratiforkjemperne.
27. juli 2021, hele 8 måneder før salget til det militærtilknyttede selskapet, ble Telenor klaget inn til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktet er det norske klageorganet for saker der selskaper anklages for brudd på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Klagen kom fra SOMO og var støttet av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar.
Klagerne advarte blant annet om risiko for menneskerettighetsbrudd knyttet til masseovervåkning: kundedata, historiske teledata og militærjuntaens kontroll over telesektoren dersom Telenor Myanmar ble solgt. De ba om rask behandling.
Som iNyheter tidligere har publisert, opplyser Telenor til iNyheter at de ikke ønsket dialog med klagerne før salget allerede var gjennomført og de utenlandske ansatte var trygt hjemme i Norge.
I mars 2022 ble salget av Telenor Myanmar gjennomført. Først flere år senere, i desember 2025, konkluderte Kontaktpunktet med at Telenor brøt OECDs retningslinjer – lenge etter at skaden allerede var skjedd.
Det er denne bakgrunnen som gjør oppnevningene i 2024 sentrale. Da Telenor-tilknyttede Househam og Tørres ble oppnevnt til Kontaktpunktet, var Telenor-klagen fortsatt under behandling.
Regjeringens organ for ansvarlig næringsliv og oppnevningssystemet
1. mars 2024 sendte daværende utenriksminister Espen Barth Eide oppnevningsbrev til Anita Househam og Liv Tørres. I brevene heter det at de er oppnevnt for tre år, fra mars 2024 til mars 2027, av Utenriksdepartementet i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet og i konsultasjon med Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv er administrativt underlagt Utenriksdepartementet.
Eide skrev at Kontaktpunktet er «svært viktig» for å bidra til økt anerkjennelse og etterlevelse av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper i Norge. Han skrev også at Kontaktpunktet «har en viktig funksjon i regjeringens politikk for å fremme ansvarlig næringsliv innen næringslivet hjemme og ute».
I oppnevningsbrevene heter det videre at «Utøvelse av samfunnsansvar er en svært viktig del av det å drive næringsvirksomhet, og OECDs Kontaktpunkt skal være næringslivets fremste støttespiller i å etterleve OECDs retningslinjer.»
UD og Nærings- og fiskeridepartementet oppnevner Kontaktpunktets medlemmer i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet. Medlemmene oppnevnes basert på forslag fra arbeidslivets parter og sivilsamfunnet, representert ved NHO, LO og Forum for utvikling og miljø.
Kontaktpunktet har fire medlemmer som oppnevnes på grunnlag av faglig kompetanse og erfaring. Lederen oppnevnes for fire år, mens de øvrige tre medlemmene oppnevnes for tre år av gangen. I januar 2024 ba UD NHO og LO om å foreslå kandidater til en ny treårsperiode i Kontaktpunktet.
NHO foreslo Anita Househam. Telenor er blant NHOs aller største og viktigste medlemmer. LO foreslo Liv Tørres.
NHO-kandidatforslaget ble sendt med blant annet Anita Househam, Liv Tørres, Frode Elgesem og Nina Schefte på kopi, viser dokumenter iNyheter har fått innsyn i.
Kort tid senere ble både Househam og Tørres oppnevnt av utenriksministeren.
Les også: Norsk suksessinvestor gir bort mobilselskap i protest mot Telenors Myanmar-skandale
UD: Ingen konkrete habilitetsvurderinger
Etter et innsynskrav iNyheter har fått tilgang til, har Utenriksdepartementet redegjort for oppnevningsprosessen. Ifølge UD ble oppnevningen av Househam og Tørres drøftet med de andre mandatgivende departementene.
«Det var enighet om å oppnevne dem basert på kvalifikasjoner og erfaring. Det ble vurdert at det ikke var behov for å be om ytterligere kandidater fra LO og NHO», skriver UD i svarbrevet.
«Når det gjelder punkt 3 om habilitetsvurderinger ble det i beslutningsnotat stadfestet at «Ved utnevnelser kommer bestemmelsene om habilitet i forvaltningsloven kapittel II til anvendelse.» Utover dette ble det ikke foretatt habilitetsvurderinger av kandidatene.»
Departementet viser samtidig til at Kontaktpunktet har egne rutiner for habilitetsvurderinger når det skal vurderes om medlemmer skal delta i klagebehandlinger eller ikke.
UD opplyser dermed at det ikke ble gjort konkrete habilitetsvurderinger av kandidatene ved oppnevningen. Spørsmålet ble først håndtert senere, da habilitet ble aktuelt i den konkrete Telenor-klagen.
Anita Househam ble foreslått av NHO. I e-posten til UD 2. februar 2024 skriver NHO at Kontaktpunktet «gjør et viktig arbeid, som har innvirkning på NHOs medlemmer». Deretter presenteres Househam som NHOs kandidat.
På dette tidspunktet var Househam seniorrådgiver for sosial bærekraft i Statnett. Men NHO opplyste samtidig om hennes Telenor-bakgrunn:
«Anita Househam har 18 års internasjonal erfaring med bærekraft og ansvarlig næringsliv og har tidligere hatt roller som menneskerettighetsdirektør i Telenor ASA og som senior manager i United Nations Global Compact’s hovedkontor i New York», skrev NHO.
Househams Telenor-bakgrunn fremgikk altså av kandidatgrunnlaget før oppnevningen.
NHO opplyste også at det etter organisasjonens forståelse ikke fantes noen formell ordning med vararepresentant, men at NHO likevel hadde oppnevnt Nina Schefte i Hydro som personlig vara for Househam.
Nettopp Schefte skulle senere komme inn i behandlingen av Telenor-saken.
Var «åpenbart inhabil»
iNyheter har stilt Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv flere spørsmål om habilitetsvurderingene i Telenor-saken, deriblant om Kontaktpunktet hadde kjennskap til om Househam hadde deltatt i interne møter eller beslutningsprosesser i Telenor knyttet til håndtering av juntaens forespørsler om teledata, kundedata, overvåkingskapasitet eller salgsprosessen i Myanmar.
Spørsmålene ble sendt i samme e-posttråd der både Househam og Tørres tidligere hadde gitt tilsvar, og de ble invitert til å tilføye noe dersom de ønsket det. Househam og Tørres har ikke gitt egne svar på oppfølgingsspørsmålene.
– Kontaktpunktet var selvfølgelig kjent med at hun hadde deltatt i håndteringen av Myanmar-saken i Telenor, men kjenner for øvrig ikke til detaljene i Telenors interne beslutningsprosesser. Slike spørsmål må nesten rettes til Telenors ledelse, svarer Kontaktpunktets leder, Frode Elgesem.
iNyheter spurte også om Househam, da hun ble oppnevnt, ble bedt om å redegjøre for om hun satt på kunnskap fra Telenor om teledata, overvåkingskapasitet, salgsprosessen eller Telenors håndtering av Myanmar-saken som kunne være relevant for Kontaktpunktets behandling.
– Nei, hun var åpenbart inhabil, og hun ble – og er fortsatt – holdt helt utenfor behandlingen av denne klagesaken, svarer Elgesem.
Habilitetsregler skal sikre at saker behandles upartisk, og at partene og offentligheten kan ha tillit til behandlingen. I denne saken skulle reglene hindre at en tidligere Telenor-topp deltok i behandlingen av klagen mot Telenor for å sikre at vedkommende ikke var partisk i forbindelse med Telenor.
Samtidig reiser saken et annet systemspørsmål: om Kontaktpunktet gjorde nok for å håndtere mulig relevant kunnskap Househam kunne hatt fra Telenors interne håndtering av Myanmar-saken, når hun samtidig ble holdt helt utenfor klagebehandlingen.
Dermed ble en mulig kilde til kritisk kunnskap om Telenors håndtering av teledata, overvåkingskapasitet, salgsprosessen og interne menneskerettslige vurderinger holdt helt utenfor. Slik kunnskap kunne vært relevant for Kontaktpunktets behandling av klagen fra menneskerettighetsorganisasjonene – og for den endelige slutterklæringen i saken.
Dermed peker saken på et mulig blindfelt: Househam kunne ikke delta i behandlingen av klagen mot Telenor, ifølge Kontaktpunktets tolkning av habilitetsregler. Samtidig er det ikke dokumentert at Kontaktpunktet brukte noen annen mekanisme for å avklare om hun satt på faktakunnskap fra Telenors interne håndtering av Myanmar-saken som kunne være relevant for klagen.
Dette ble ytterligere skjerpet av at Kontaktpunktet samtidig ikke fikk informasjonen departementet satt på om masseovervåkningsverktøyet Lawful Interception Gateway, utfordringer med å beskytte kundedata og senere deling av historiske teledata.
Det har i ettertid blitt kjent at UD selv mottok informasjon den 14. desember 2020, halvannen måned før kuppet, om at overvåkingsutstyret var anskaffet i 2018 og etter dette vellykket implementert og testet med representanter for regimet. Videre ble UD i februar 2020 informert om at Telenor etterkom krav om utlevering av persondata.
Teknologien til Telenor ble brukt til menneskerettighetsbrudd mot regimekritikere i Myanmar.
Kontaktpunktet fikk beskrevet risikoen fra klagerne, men fikk verken informasjonen UD eller Househam satt på som Telenor-topp, på grunn av utfordringer til habilitetsregler.
Les også: LessNess 5: Hva visste Støre-regjeringen – og hvorfor gjorde de ingenting?
Ikke skriftlig vurdert – inhabil fra første stund
Samtidig som Househam ble oppnevnt til Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv, arbeidet klageorganet med Telenor-saken. iNyheter har spurt Elgesem om det foreligger en skriftlig habilitetsvurdering av Househam.
– Nei. Dette var alle klart innforstått med helt fra oppnevningen, og det ble ikke gjort noen skriftlig vurdering. Vi meddelte partene den 12. september 2024 at hun var oppnevnt, men at hun ikke ville delta i behandlingen av saken.
Samme dag ble partene også opplyst om hvem som skulle erstatte henne.
– Den 12. september 2024 opplyste vi også at Nina Schefte ville erstatte henne ved behandlingen av denne saken. Vi ba partene om å inngi eventuelle innsigelser, hvilket de ikke hadde, skriver Elgesem til iNyheter.
Kontaktpunktets svar er dermed at Househam aldri deltok i Telenor-saken. Hun ble fra første stund vurdert som åpenbart inhabil – alle var klar over dette, og partene ble informert om at hun ikke ville delta.
– Jeg forstår at utnevnelsen av meg kan reise spørsmål om rolleforståelse og habilitet når det gjelder den aktuelle saken, uttalte Househam i et tidligere tilsvar til iNyheter.
Househam er i dag Vice President for Social Sustainability i Orkla ASA. Da NHO foreslo henne som medlem i Kontaktpunktet, var hun seniorrådgiver for sosial bærekraft i Statnett. Hun er tidligere menneskerettighetsdirektør i Telenor ASA.
LO foreslo Liv Tørres: Var med i Telenors Myanmar-forum
Liv Tørres ble oppnevnt til Kontaktpunktet samtidig med Househam. Hun ble foreslått av LO. I kandidatforslaget til UD skrev LO at Tørres var leder av LOs internasjonale avdeling, og at hun hadde arbeidet med internasjonale humanitære, freds- og utviklingsspørsmål i mer enn 30 år.
LO viste særlig til erfaring med menneskerettigheter og næringsliv, anstendig arbeid og internasjonale arbeidslivsspørsmål. Tørres’ kompetanse er ikke omstridt i saken. Spørsmålet gjelder en annen tilknytning:
I 2023 deltok hun i Telenors Human Rights Expert Forum – et oppdrag hun ble kompensert av Telenor for.
Ifølge Telenors egen omtale ble Human Rights Expert Forum etablert tidlig i 2023 for å diskutere menneskerettighetsutfordringer og dilemmaer i en krevende global situasjon.
Telenor skrev selv at forumet ble etablert «in light of the experience in Myanmar», og at ett av temaene var «Lessons learned from Telenor’s exit from Myanmar and potential future challenges». Samtidig opplyser selskapet at forumet besto av seks eksterne medlemmer som deltok i personlig kapasitet.
Tørres deltok i forumet i 2023. Hun ble senere oppnevnt til Kontaktpunktet samtidig som Telenor Myanmar-klagen fortsatt var under behandling.
Tørres har tidligere avvist at deltakelsen i ekspertforumet gjorde henne inhabil eller diskvalifisert fra Kontaktpunktet. Hun skrev i et tilsvar til iNyheter at ekspertgruppen skulle gi Telenor råd om hvordan menneskerettigheter i telekommunikasjonsbransjen kunne håndteres fremover og at gruppen ikke hadde som mandat å evaluere Telenors erfaringer i Myanmar.
Tørres avviste at dette gjorde henne tilknyttet Telenor, til tross for at hun ble kompensert av Telenor for arbeidet i selskapets Human Rights Expert Forum.
«Det å gi råd til et norsk selskap kan umulig kvalifisere som å være «tilknyttet» det selskapet. LO har aldri vært i tvil om hvor jeg er tilknyttet», uttalte Tørres, og viste også til at LO fortsatte sitt arbeid for menneskerettighetsforkjempere i Myanmar samt at LO hadde møte med Telenor-ledelsen da Telenor-saken ble kjent for LO.
Liv Tørres er blant annet tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp og direktør ved Nobels Fredssenter, samt tidligere politisk rådgiver for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). I dag leder hun LOs internasjonale avdeling.
Les også: Har Telenor og norske politikere blod på hendene?
Kompensasjonen var ikke tema
iNyheter spurte Kontaktpunktet om Liv Tørres’ deltakelse i Telenors Human Rights Expert Forum ble vurdert etter forvaltningslovens habilitetsregler i forbindelse med Telenor-saken.
Elgesem svarer ja.
iNyheter spurte videre om Kontaktpunktet var kjent med at de eksterne medlemmene i forumet, deriblant Tørres, deltok i personlig kapasitet og ble kompensert for tidsbruken.
– Liv Tørres hadde redegjort skriftlig for at hun hadde deltatt i denne gruppen allerede i forbindelse med oppnevningen i mars 2024, men kompensasjon for tidsbruken var ikke tema. Etter at saken ble tilbakeført til Kontaktpunktet høsten 2024, ble habilitetsspørsmål drøftet i møte i Kontaktpunktet 30. september 2024. Verken partene eller Kontaktpunktet hadde innsigelser til Tørres habilitet, uttaler Elgesem.
iNyheter spurte videre om Tørres’ deltakelse i forumet ble vurdert opp mot både formell habilitet og den bredere tilliten til Kontaktpunktets uavhengighet i Telenor-saken og om det foreligger en skriftlig habilitetsvurdering av Tørres i Telenor-saken.
– Liv Tørres habilitet ble vurdert og avgjort på grunnlag av forvaltningslovens habilitetsregler. For Kontaktpunktet er det viktig at alle de oppnevnte medlemmene så langt som mulig deltar i behandlingen av enkeltsaker. De erstattes derfor bare av vikar i de tilfellene hvor det foreligger formell inhabilitet.
Han skriver videre:
– Det ble ikke laget en skriftlig habilitetsvurdering, men habiliteten ble som nevnt tatt opp og drøftet i Kontaktpunktet i møte 30. september 2024 selv om det ikke var reist innsigelser. Partene i saken ble videre orientert og invitert til å komme med eventuelle innsigelser, hvilket de ikke hadde.
Dermed ble Tørres sittende i behandlingen av Telenor-saken. Kontaktpunktet mener deltakelsen i Telenors ekspertforum ikke gjorde henne formelt inhabil. Men heller ikke denne vurderingen ble skriftlig dokumentert.
Les også: Når sannheten må smugles ut: Skandalen regjeringen kunne stoppet
Oppnevnt først – vurdert senere: Et spørsmål om tillit
Saken reiser dermed to ulike spørsmål.
Det første er det formelle habilitetsspørsmålet: Om Househam og Tørres etter forvaltningsloven kunne delta i behandlingen av Telenor-klagen.
For Househam var svaret nei. Hun ble vurdert som «åpenbart inhabil» og ble holdt helt utenfor. For Tørres var svaret ja. Habiliteten ble drøftet i Kontaktpunktet 30. september 2024, og verken partene eller Kontaktpunktet hadde innsigelser.
Det andre spørsmålet er bredere: Hvordan ble tilliten til Kontaktpunktets uavhengighet og legitimitet ivaretatt da UD oppnevnte medlemmer med Telenor-bakgrunn og Telenor-tilknytning mens Telenor-klagen fortsatt var under behandling?
UDs svar viser at det ikke ble gjort konkrete habilitetsvurderinger av kandidatene ved oppnevningen. Kontaktpunktets svar viser at habilitet senere ble håndtert i selve klagesaken, men uten skriftlige vurderinger av Househam eller Tørres.
UD viser på sin side til at Kontaktpunktet har egne rutiner for habilitetsvurderinger når det skal vurderes om medlemmer skal delta i klagebehandlinger.
Kontaktpunktets leder Frode Elgesem har tidligere avvist at Househams oppnevning påvirket behandlingen av Telenor-saken. I sitt tilsvar til iNyheter skrev han at antydningen om at utnevnelsen av Househam «ga et signal til de andre medlemmene» og dermed kan ha påvirket saksbehandlingen, var ugrunnet.
Han skrev videre at Tørres’ deltakelse i en ekspertgruppe som skulle gi Telenor råd om håndtering av selskapets menneskerettsutfordringer, ikke gjorde henne inhabil til å delta i behandlingen av klagesaken mot Telenor om nettopp selskapets mulige brudd på menneskerettigheter.
Dette er Kontaktpunktets hovedsvar: Househam var ute, Tørres var vurdert habil, og partene hadde ikke innsigelser.
Til Panorama Nyheter kalte Joseph Wilde Ramsing, representant for klagerne, Househam-utnevnelsen absurd.
– Det er dårlig dømmekraft å oppnevne en person til Kontaktpunktet som har vært så sterkt involvert i Telenor-saken, spesielt i lys av hvor skammelig og uansvarlig Telenor håndterte situasjonen i Myanmar etter kuppet.
I en pågående klage mot et statlig kontrollert norsk storselskap, ble medlemmer med Telenor-tilknytning oppnevnt uten konkrete habilitetsvurderinger ved oppnevningen – og da habilitet senere ble håndtert, ble heller ikke vurderingene skriftlig dokumentert.
Ifølge kritikere står vi igjen med et tillitsspørsmål i en sak som handler om dokumenterte grove menneskerettighetsbrudd og åpenbar risiko for at overvåkingsutstyr og teledata kunne brukes mot regimekritikere etter militærkuppet i Myanmar.