Etter iNyheters avsløringer i Telenor-skandalen ber Nicolai Prydz nå om at sentrale medlemmer i det departementsoppnevnte klageorganet Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv må avsettes.
Manglende habilitetsvurderinger før Telenor-tilknyttede medlemmer ble oppnevnt til Kontaktpunktet, understreker behovet for konsekvenser, mener han.
– Etter mitt syn handler dette ikke lenger bare om formell habilitet. Det handler om tillit, sier Nicolai Prydz til iNyheter, og ber utenriksministeren og næringsministeren om å erstatte Kontaktpunktets leder Frode Elgesem, samt medlemmene Anita Househam og Liv Tørres.
Dette er tredje nyhetssak i iNyheters artikkelserie om Telenor Myanmar og norske myndigheters håndtering av saken.
Krever konsekvenser for de ansvarlige
Telenor-klagen gjaldt selskapets håndtering av Myanmar-virksomheten etter militærkuppet i 2021, og særlig risikoen for at kundedata, teledata og overvåkingskapasitet kunne havne i hendene på militærjuntaen.
I forrige artikkel avslørte iNyheter at det ikke ble gjort konkrete habilitetsvurderinger før Telenor-tilknyttede Anita Househam og Liv Tørres ble oppnevnt som medlemmer til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i 2024.
Househam hadde tidligere vært menneskerettighetsdirektør i Telenor. Kontaktpunktet har senere opplyst at hun var «åpenbart inhabil» i Telenor-saken, og at hun ble holdt helt utenfor behandlingen. Det ble ikke laget en skriftlig habilitetsvurdering av henne.
Tørres hadde året før utnevnelsen deltatt i Telenors Human Rights Expert Forum, og deltok i personlig kapasitet og ble betalt for tidsbruken. Ifølge Telenors egen omtale ble forumet etablert «in light of the experience in Myanmar» og skulle blant annet se på «Lessons learned from Telenor’s exit from Myanmar and potential future challenges».
Kontaktpunktet vurderte henne senere som habil i Telenor-saken, men heller ikke der ble det laget en skriftlig habilitetsvurdering. Kontaktpunktets leder Frode Elgesem har opplyst til iNyheter at kompensasjonen for tidsbruken ikke var tema i vurderingen.
Prydz mener dette ikke kan reduseres til et spørsmål om formell habilitet.
– OECDs kontaktpunkt skal beskytte tilliten til ansvarlig næringsliv. Da kan ikke personer som har vært involvert i saken, hatt tilknytning til selskapet eller i dag forsvarer håndteringen av saken, samtidig være blant dem som skal forvalte den tilliten, sier Prydz til iNyheter.
Nicolai Prydz er IT-gründer og forfatter av bøkene Forrådt av Norge og Startup-Helvete. Han er dypt engasjert i Telenor Myanmar-saken som følge av blant annet hans venn ble oppsporet i dekkleilighet, arrestert, torturert og henrettet av den brutale militærjuntaen. NRK har meldt at data fra hans Telenor-SIM-kort ble delt med regimet.
NRK har dokumentert at Telenor ga militærjuntaen tilgang til sensitive persondata om kunder i Myanmar etter kuppet. Saken viser hvordan teledata og masseovervåkingskapasitet kan få livsfarlige konsekvenser i hendene på autoritære regimer.
Nå er Nicolai Prydz pådriver for at ofre og etterlatte får oppreisning og at personer og institusjoner med ansvar for håndteringen av Telenor-saken må stilles til ansvar. Blant dem han mener må møte konsekvenser er Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
Kontaktpunktet er det norske klageorganet for saker der flernasjonale selskaper anklages for brudd på OECDs retningslinjer. Helt sentralt i OECDs retningslinjer er anbefalingen til selskaper om å gjøre risikobaserte aktsomhetsvurderinger for å forhindre og rette opp negative konsekvenser for mennesker, samfunn og miljø.
Regjeringen beskriver OECD-veilederen slik: Selskaper skal kartlegge risiko og, når risiko eller skade avdekkes, stanse, forebygge eller avbøte den, og sørge for gjenoppretting der det er nødvendig.
Medlemmer i Kontaktpunktet foreslås av NHO, LO og Forum for utvikling og miljø, og oppnevnes av Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet.
Oppnevningsbrevene til Anita Househam og Liv Tørres ble signert av daværende utenriksminister Espen Barth Eide.
Nicolai Prydz mener at Kontaktpunktets troverdighet er alvorlig svekket som følge av behandlingen av Telenor-klagen innsendt fra SOMO på vegne av 474 sivilsamfunnsorganisasjonene i Myanmar.
Prydz viser til at det først i 2025 ble kjent at regjeringen i en lengre periode på forhånd var informert om det sanksjonerte overvåkingsutstyret og Telenors datadeling med militærjuntaen før salget i mars 2022.
– Et spørsmål som fortsatt ikke er stilt, er om disse oppnevningene ville blitt vurdert på samme måte dersom det som er kjent i dag hadde vært kjent den gangen. På tidspunktet for oppnevningene kjente verken offentligheten, klagerne eller Kontaktpunktet til de forholdene som senere ble avslørt. Regjeringen var derimot godt informert om saken. Househam og Telenor også. Det er det som er så sjokkerende, sier Prydz.
Les også: Var «åpenbart inhabil» i Telenor-saken – UD gjorde ingen konkret vurdering før oppnevningen
Househam: – Forstår at utnevnelsen kan reise spørsmål
Prydz reagerer på at Househam ble oppnevnt til Kontaktpunktet mens Telenor-klagen fortsatt var under behandling, samtidig som hennes tidligere rolle i Telenor var kjent.
I kandidatforslaget fra NHO ble Househam presentert som tidligere menneskerettighetsdirektør i Telenor ASA. Kontaktpunktet har også opplyst at det var kjent at hun hadde deltatt i Telenors håndtering av Myanmar-saken.
iNyheter har spurt Kontaktpunktet om Househam, da hun ble oppnevnt, ble bedt om å redegjøre for om hun satt på kunnskap fra Telenor om teledata, overvåkingskapasitet, salgsprosessen eller Telenors håndtering av Myanmar-saken som kunne være relevant for Kontaktpunktets behandling.
– Nei, hun var åpenbart inhabil, og hun ble – og er fortsatt – holdt helt utenfor behandlingen av denne klagesaken, svarte Kontaktpunktets leder, Frode Elgesem.
Før oppnevningen gjorde UD ingen konkret habilitetsvurdering av Househam. Da Telenor-saken senere skulle behandles, vurderte Kontaktpunktet henne som «åpenbart inhabil», men uten en skriftlig habilitetsvurdering.
Prydz mener at oppnevningen av Househam illustrerer et grunnleggende tillitsproblem.
– Spørsmålet er ikke om Househam fulgte reglene etter at hun var oppnevnt. Dette dreier seg om regjeringens dømmekraft og at hun ble oppnevnt i det hele tatt. En person som altså var menneskerettighetsdirektør i Telenor under kuppet i Myanmar ble plassert i klageorganet mens klagen som skulle vurdere handlingene til Telenor innen et område hun hadde ansvaret for pågikk. Det er ikke et spørsmål om formell habilitet. Det er et spørsmål om elementær vurderingsevne.
Househam har i et tidligere tilsvar til iNyheter skrevet at hun forstår at oppnevningen kan reise spørsmål. Hun viste samtidig til at hun på grunn av sin tidligere stilling i Telenor ikke har vært med i Kontaktpunktets behandling av Telenor-saken, men ble erstattet av en vikar.
– Jeg forstår at utnevnelsen av meg kan reise spørsmål om rolleforståelse og habilitet når det gjelder den aktuelle saken, skrev Househam til iNyheter.
Samtidig viser dokumenter iNyheter har fått innsyn i at NHO allerede ved kandidatforslaget tok høyde for en mulig erstatning: Organisasjonen opplyste at det etter deres forståelse ikke fantes en formell ordning med vararepresentant, men oppga likevel Nina Schefte i Hydro som personlig vara for Househam.
Schefte ble umiddelbart satt inn i Telenor-saken i Househams sted.
Les også: Da Telenor-klagen kunne hindre skade, ville ikke selskapet møte klagerne
Tørres: – Umulig å kvalifisere som tilknyttet Telenor
Også Liv Tørres’ deltakelse i Telenors Human Rights Expert Forum reiser spørsmål om tillit til prosessen, ifølge Prydz. Hun ble oppnevnt til Kontaktpunktet samtidig med Househam, foreslått av LO.
I 2023 deltok hun i Telenors Human Rights Expert Forum – et arbeid hun ble kompensert for. Telenor opplyser selv at forumet besto av seks eksterne medlemmer som deltok i personlig kapasitet. Frode Elgesem har opplyst til iNyheter at Tørres hadde redegjort skriftlig for deltakelsen allerede i forbindelse med oppnevningen i mars 2024.
Tørres har tidligere avvist at deltakelsen i ekspertgruppen gjorde henne tilknyttet Telenor.
– Det å gi råd til et norsk selskap kan umulig kvalifisere som å være «tilknyttet» det selskapet. LO har aldri vært i tvil om hvor jeg er tilknyttet. Klagerne som klagde inn Telenor til Kontaktpunktet hadde heller ingen spørsmål eller tvil om min habilitet eller kvalifikasjoner, skrev Tørres i et tidligere tilsvar til iNyheter.
Prydz mener klagernes taushet ikke kan brukes som bevis på at habilitetsspørsmålet var uproblematisk.
– At klagerne ikke reiste formelle innsigelser, fritar ikke regjeringen for ansvar. Klagerne visste ikke det regjeringen visste. De visste ikke hva Tørres hadde diskutert med Telenor, hvilke premisser ekspertgruppen jobbet under, eller hva hun ble betalt for. Å bruke deres taushet som dokumentasjon på at alt var greit, er nesten provoserende.
Tørres hevder på sin side at ekspertgruppen skulle gi Telenor råd om hvordan menneskerettigheter i telekommunikasjonsbransjen kunne håndteres fremover, men at gruppen ikke hadde mandat til å evaluere Telenors erfaringer i Myanmar.
– Gruppen hadde ikke som mandat å evaluere Telenors erfaringer i Myanmar slik Prydz sier. Prydz vet også selv at dette er feil selv om han gjentar det igjen og igjen.
Telenors egen omtale av Human Rights Expert Forum står imidlertid i kontrast til Tørres’ forklaring: I en pressemelding om læringsarbeidet etter Myanmar skriver selskapet at Human Rights Expert Forum skulle utforske menneskerettslige dilemmaer «in light of the experience in Myanmar», mens forumsiden opplyser at forumet spesifikt fokuserte på «Lessons learned from Telenor’s exit from Myanmar and potential future challenges».
Forumets arbeid ble deretter inkludert i Kontaktpunktets behandling av Telenor-saken.
I sitt svar til Kontaktpunktet 20. januar 2025 viste Telenor til at selskapet hadde initiert forumet for å dele «learnings and insights», og foreslo at utfallet av Kontaktpunktets klagebehandling burde inkludere deling av både «Myanmar learnings» og «the more general learnings from the Human Rights Expert Forum initiated by Telenor».
Dette kan tolkes som en selvforsterkende proses:
Tørres deltok først i et Telenor-initiert forum i 2023 som behandlet lærdommer fra Myanmar-saken, som senere ble lagt frem for Kontaktpunktet som del av Telenors oppfølging i samme sak. Deretter satt Tørres selv i Kontaktpunktet fra 2024 da organet vurderte Telenors håndtering av Myanmar-saken, som ble vurdert på bakgrunn av blant annet materiale hun selv var med å utvikle.
Tørres mener heller ikke betalingen fra Telenor bør problematiseres.
– Det er ingen hemmelighet at gruppen ble kompensert for tidsbruken vår i de rundt fire møtene vi hadde i 2023. Det opplyste vi selv om da gruppen ble etablert. Mener Prydz at det ville vært bedre om vi hadde gjort dette på fritiden? uttalte Tørres i et tilsvar til iNyheter.
Etter at Telenor-saken kom tilbake til Kontaktpunktet høsten 2024, ble Tørres’ habilitet drøftet i møte 30. september samme år. Verken partene eller Kontaktpunktet hadde innsigelser til hennes habilitet. Det ble heller ikke her laget en skriftlig habilitetsvurdering.
– Liv Tørres habilitet ble vurdert og avgjort på grunnlag av forvaltningslovens habilitetsregler. For Kontaktpunktet er det viktig at alle de oppnevnte medlemmene så langt som mulig deltar i behandlingen av enkeltsaker, uttaler Frode Elgesem til iNyheter, og informerer videre om at medlemmer kun erstattes av vikar i de tilfellene hvor det foreligger formell inhabilitet.
Nicolai Prydz finner prosessen oppsiktsvekkende.
– At verken UD eller Kontaktpunktet fant grunn til å sette habilitetsvurderingen på papiret, sier alt om hvor alvorlig de tok sitt eget mandat, sier Prydz til iNyheter.
Les også: Når sannheten må smugles ut: Skandalen regjeringen kunne stoppet
Elgesem: – Ugrunnet
For Househam og Tørres viser Prydz til Telenor-tilknytningene og habilitetsspørsmålene. For Elgesem viser han til lederansvaret for Kontaktpunktets håndtering av Telenor-saken, mangelen på skriftlige habilitetsvurderinger og at han mener Kontaktpunktet har forsvart en prosess som i ettertid fremstår som svekket av mangelfullt faktagrunnlag.
– Hans viktigste oppgave som leder må jo være å sikre risikoreduksjon. Når vi i dag også vet at regjeringen som majoritetseier hadde tilgang til og satt på avgjørende informasjon allerede før salget, er det nærmest ikke til å tro at han ikke sikret den informasjonen, sier Prydz til iNyheter.
Kontaktpunktet kom til slutt frem til en konklusjon da de i desember 2025 slo fast at Telenor hadde brutt OECDs retningslinjer.
– Problemet er den konklusjonen kom flere år etter at salget var gjennomført, etter at kundedataene var overført og etter at risikoen klagerne advarte mot allerede hadde materialisert seg, sier Prydz.
Han mener saken må deles i to.
– Frem til 25. mars 2022 handlet saken om å forhindre skade. Klagerne advarte om overvåkning, kundedata og alvorlige menneskerettighetsbrudd i juli 2021. Elgesem bekrefter nå selv at Telenor ikke ønsket dialog med klagerne før salget var gjennomført. Med det forsvant dermed den viktigste muligheten til å redusere risikoen før skaden skjedde, sier Prydz.
– Etter salget ble Kontaktpunktets jobb rett og slett å dokumentere skaden som allerede hadde skjedd. En skade som ikke ville være mulig å dokumentere hadde det ikke vært for varslerne som rømte landet med bevisene. Et klageorgan som ikke klarer å gripe inn mens det fortsatt er mulig å redusere risiko, har ikke levert på sitt mandat. Klagerne varslet i juli 2021, hele åtte måneder før salget. De åtte månedene er det ingen som vil svare for.
Elgesem har tidligere avvist kritikken. I et tilsvar til iNyheter skrev han at Kontaktpunktet forvalter en klageordning basert på OECDs retningslinjer, at retningslinjene ikke er rettslig bindende, og at Kontaktpunktet ikke kan stoppe transaksjoner eller gi bindende pålegg.
Elgesem avviser dessuten at Househams oppnevning kan ha påvirket behandlingen av Telenor-saken, slik Prydz mener.
– Antydningen om at utnevningen av Anita Househam i 2024 som medlem av Kontaktpunktet «ga et signal til de andre medlemmene» og dermed kan ha påvirket saksbehandlingen i Kontaktpunktet, er ugrunnet.
Elgesem har også avvist at Tørres’ deltakelse i Telenors ekspertgruppe gjorde henne inhabil, og har opplyst at Tørres’ habilitet ble vurdert etter forvaltningslovens habilitetsregler, men at det ikke ble laget en skriftlig habilitetsvurdering.
Les også: Har Telenor og norske politikere blod på hendene?
Kontaktpunktet visste ikke det staten visste
Prydz mener likevel at Elgesems svar illustrerer det han mener er det grunnleggende problemet med OECD-prosessen i Telenor-saken.
– Elgesem bekrefter at Kontaktpunktet ikke kjente til opplysningene departementene satt på om Lawful Intercept Gateway, utfordringene med å beskytte kundedata og den senere delingen av historiske teledata. Kontaktpunktet visste ikke det staten visste. Kontaktpunktet visste ikke det Telenor visste. Kontaktpunktet visste ikke det Anita Househam visste gjennom sin rolle i Telenors håndtering av Myanmar-saken.
iNyheter har tidligere omtalt at Kontaktpunktet i desember 2025 konkluderte med at Telenor brøt OECDs retningslinjer. Prydz understreker at han mener konklusjonen var riktig, men at den kom for sent.
– Den kom etter at varslerne avslørte informasjon som både Telenor, Househam og regjeringen satt på, men som aldri ble delt med Kontaktpunktet eller offentligheten, sier han.
Krever utskiftninger for å gjenopprette tilliten
Prydz mener det norske systemet sviktet på alle nivåer, og at regjeringen må ta skylden for at ikke det ble iverksatt risikoreduserende tiltak umiddelbart da nødklagen fra de 474 sivilsamfunnsorganisasjonene i Myanmar ble innlevert.
Prydz mener Kontaktpunktet ikke kan fraskrive seg ansvar for det mangelfulle faktagrunnlaget ved å vise til at Househam var inhabil eller at opplysningene ikke ble delt med dem.
– Kontaktpunktet kan ikke forsvare seg med at Househam var inhabil og derfor holdt utenfor, eller at staten og Telenor ikke delte det de visste. Et uavhengig klageorgan har et selvstendig ansvar for å innhente relevant informasjon, stille de riktige spørsmålene og sikre at partene ikke holder tilbake det som er avgjørende for saken.
– Hvis organet ikke visste hva staten visste, er det også et spørsmål om hva organet selv gjorde for å finne ut av det.
Kravet om utskiftninger handler derfor om å gjenopprette tilliten til Kontaktpunktet.
Prydz viser til at Kontaktpunktet skal behandle klager om ansvarlig næringsliv, og at organets legitimitet er avhengig av at både klagere, selskaper og offentligheten har tillit til prosessen.
– Det mest alvorlige er at varslerne avslørte informasjon som regjeringen, Telenor og Househam allerede satt på, men som verken Kontaktpunktet, offentligheten eller de berørte i Myanmar fikk innsyn i, sier Prydz til iNyheter.
– Det er etter mitt syn svært alvorlig – både for tilliten til myndighetenes håndtering av saken og for Norges internasjonale omdømme som forkjemper for menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv.
Les også: LessNess 5: Hva visste Støre-regjeringen – og hvorfor gjorde de ingenting?