Russland har truet Storbritannia med «konsekvenser» etter avsløringer om britiskproduserte droner i ukrainske angrep. Forsvarsanalytiker Michael Clarke lar seg imidlertid ikke skremme – og mener Moskvas reaksjon følger et velkjent mønster.

Clarke kommenterte de russiske truslene under en spørsmålssending på Sky News onsdag. Bakgrunnen var meldinger om at britiskproduserte droner brukes av Ukraina til angrep dypt inne på russisk territorium.

Russland har anklaget britene for å være medansvarlige for angrepene og advart om at det vil få konsekvenser. Clarke mener imidlertid at reaksjonen var fullstendig forutsigbar – og faktisk mer dempet enn den kunne ha vært.

– Det er ikke spesielt skremmende for de fleste av oss, sa Clarke.

På direkte spørsmål om han selv var bekymret, svarte han:

– Nei, i hvert fall ikke for meg. Og jeg tror heller ikke det er det for det britiske politiske etablissementet.

– De truer alltid med mer

Clarke viste til at Russland har kommet med lignende advarsler hver gang Storbritannia har levert våpen som har fått betydning på slagmarken.

Det skjedde da britene leverte Storm Shadow-kryssermissiler, som senere ble brukt mot mål i Russland, og da Ukraina mottok britiske Challenger 2-stridsvogner.

– Når vi har gitt Ukraina noe som er betydningsfullt på slagmarken, om ikke nødvendigvis i antall, har de kommet med denne typen reaksjon. Så det er ikke overraskende, sa Clarke.

Han mener dessuten at russerne lenge har vært klar over bruken av britiske våpen og teknologi, selv om opplysningene først nylig har fått bred offentlig oppmerksomhet.

Clarke understreket samtidig at truslene ikke bør avskrives fullstendig. Ifølge ham har fiendtligheten mot Storbritannia bygget seg opp over tid.

– Storbritannia er i Russland sitt sikte, sa han.

Men han la til at Moskva tradisjonelt har vært forsiktig med hvor langt landet går overfor vestlige NATO-land.

– De truer alltid med å gjøre langt mer enn de faktisk gjør når det gjelder de vestlige allierte.

Frykter angrep under terskelen for krig

Clarke mener den mest realistiske russiske gjengjeldelsen ikke nødvendigvis vil være et direkte militært angrep. I stedet kan Russland forsøke å ramme Storbritannia på måter som holder konflikten under terskelen for åpen krig med NATO.

Han trakk frem fire områder: cyberangrep, sabotasje, attentater og forsøk på å skape eller forsterke sosial uro.

Et omfattende cyberangrep mot britisk infrastruktur kan ifølge Clarke få alvorlige økonomiske konsekvenser. Russland ville gjerne rammet Storbritannia hardt dersom Moskva kunne gjøre det uten å utløse en direkte militær konfrontasjon.

Hensikten ville være å «gjøre et eksempel» av britene og vise andre europeiske land at støtten til Ukraina kan få en pris.

– Russlands risikovilje øker

Clarke viste også til et angivelig russisk cyberangrep mot Polens kraftsystem i desember. Ifølge ham forsøkte russisk etterretning å slå ut store deler av systemet, men angrepet mislyktes.

Det interessante, mener Clarke, er at operasjonen tyder på at Russland er blitt villig til å ta større risiko.

– Russlands appetitt på risiko øker. De gjør mer risikofylte ting, sa han.

Han mener derfor at de siste truslene mot Storbritannia ikke i seg selv er spesielt skremmende, men at de inngår i en større utvikling der forholdet mellom Russland og NATO-landene blir stadig mer konfronterende.

Clarke pekte blant annet på sårbare undersjøiske kabler og russisk aktivitet rundt kritisk infrastruktur. Han advarte om at utviklingen gradvis bringer partene nærmere en situasjon der vestlige land kan beslutte at de ikke lenger vil tolerere slike handlinger.

– Vi kommer nærmere og nærmere en militarisert konfrontasjon, sa Clarke.