Personer med kriminell historikk og bånd til kriminelle nettverk har fått sentrale roller i private virksomheter som leverer tjenester til barnevernet. En ny rapport peker på risiko for at kriminelle både får ansvar for sårbare barn og tjener offentlige penger på velferdstjenester.
Nå utvides kartleggingen til hele Norge.
Funnene kommer fra en kartlegging utført av A-krimsenteret i Tønsberg blant private aktører i Sør-Øst politidistrikt, som omfatter Buskerud, Vestfold og Telemark.
Kriminelle inn i lovlige virksomheter
Totalt er 16 private selskaper undersøkt. Tre av dem er godkjente barnevernsinstitusjoner som tilbyr plassering utenfor hjemmet. De øvrige 13 leverer andre tjenester innen barnevern og velferd, eller fungerer som underleverandører.
Rapporten viser ifølge Økokrim at personer med kriminell historikk og tilknytning til kriminelle nettverk har hatt sentrale roller i flere av virksomhetene.
– Rapporten viser en risiko for at kriminelle nettverk får ansvar for sårbare barn og unge, og den viser risiko for at i utgangspunktet lovlige inntekter fra velferdstjenester går til kriminelle nettverk, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth til NRK.
Ifølge Økokrim kan aktørene bygge opp legitimitet og inntekter gjennom lovlige virksomheter, samtidig som selskapene brukes som redskap eller dekke for profittmotivert kriminalitet. Blant metodene politiet peker på er falske dokumenter, ID-misbruk og manipulering av digitale søknader og registeropplysninger.
En sentral sårbarhet er at informasjonen er spredd mellom flere offentlige etater. Dermed kan hver enkelt kontrollmyndighet sitte med bare en del av bildet.
– Utnyttelser av systemene gir et stort konkurransefortrinn, og konsekvensene med tanke på at useriøse og kriminelle aktører får et fortrinn er store, sier leder Hege Fjær ved A-krimsenteret i Tønsberg til NRK, og understreker samtidig at kartleggingen ikke har vurdert kvaliteten på tilbudene eller undersøkt konkrete forhold rundt barna.
Rapporten dokumenterer dermed ikke at barn konkret har blitt utsatt for kriminalitet eller uforsvarlig behandling. Den peker på risikoen som oppstår når personer med kriminell historikk eller nettverkstilknytning får sentrale roller i virksomheter som arbeider med sårbare barn.
Et av hullene som trekkes frem, er systemet med politiattester. Fjær sier til NRK at en politiattest bare gir et «øyeblikksbilde». En person kan dermed ha ren attest ved ansettelse, uten at arbeidsgiver automatisk fanger opp senere kriminalitet.
Regjeringen opplyser at Økokrim og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) nå skal se nærmere på informasjonsdeling og krav til politiattester.
Hele landet skal kartlegges
Myndighetene har kjent til hovedfunnene siden juni.
A-krimsenteret presenterte da overordnede risikovurderinger og et rapportutkast for Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Etter dette ble samarbeidet mellom politiet og barnevernsmyndighetene trappet opp.
Én institusjon har siden mistet godkjenningen, og barna som bodde der er flyttet. Alle Bufetat-regionene er samtidig bedt om å være mer årvåkne ved kjøp av institusjonsplasser, opplyser regjeringen.
– Det rapporten viser, er helt uakseptabelt og svært alvorlig. Barna våre skal være trygge når de møter barnevernet, enten det er gjennom et hjelpetiltak i kommunen eller på institusjon, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding.
– Da er det åpenbart at personer med kriminell tilknytning ikke har noe der å gjøre som ansatte eller eiere. Dette skal ryddes opp i, sier hun videre.
Kartleggingen omfatter foreløpig bare Sør-Øst politidistrikt. Nå arbeider politiet med en tilsvarende kartlegging på nasjonalt nivå, opplyser regjeringen. Bufdir skal samtidig gjennomgå rutinene for godkjenning, kjøp og oppfølging av institusjonsplasser.
Økokrim understreker at det foreløpig ikke er kjent hvor omfattende problemet er i resten av landet.
– Kriminelle aktører eller personer med knytninger til kriminelle nettverk bruker legale virksomheter som dekke for eller som redskaper for å begå profittmotivert kriminalitet, sier Lønseth til TV 2.
Det var Klassekampen som først avslørte innholdet i rapporten etter å ha fått tilgang til deler av den. Rapporten ble ferdigstilt i juni, men var ikke offentlig kjent før denne uken.
Les også: Riksadvokaten vil ha tydeligere varslingsregler ved mistanke om vold mot barn
Ble advart allerede i 2017
Problemet kommer heller ikke helt ut av det blå. Allerede i 2017 skrev FriFagbevegelse at A-krimsenteret hadde sett kriminelle aktører kjent fra byggebransjen dukke opp igjen innen barnevern og ungdomsarbeid.
De kunne ifølge A-krimsenteret dukke opp som ansatte, innleide, i sentrale stillinger eller på eiersiden. Senteret opplyste også at de hadde eksempler på kriminelle aktører som hadde vunnet offentlige anbud.
– Dette er ikke i segmentet småsnusk. Dette er kriminelle som bruker arbeidsmarkedet for å svindle til seg mest mulig penger, uttalte daværende koordinator Bjørn Marhaug ved A-krimsenteret til FriFagbevegelse.
Ni år senere beskriver den nye rapporten flere av de samme grunnleggende sårbarhetene.
Krever full gjennomgang
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen reagerer kraftig på funnene og mener myndighetene burde ha reagert tidligere. Hun viser nettopp til varslingen fra 2017.
Regjeringen har nå varslet nettopp en nasjonal kartlegging.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier til NRK at det ikke holder at hver enkelt etat bare arbeider innenfor sitt eget område.
– Kriminelle vil alltid lete etter muligheter for profitt. Det betyr at vi må ha et politi, men også andre etater, som i så stor grad som mulig kan være i forkant, sier hun til statskanalen.
Rapporten peker dermed på et grunnleggende problem: Kriminelle kan utnytte hullene mellom offentlige kontrollsystemer. Én etat ser selskapet. En annen ser skatten. En tredje ser politiattesten. Ingen ser nødvendigvis hele bildet før informasjonen legges sammen.