De 10 fastlegene som fikk utbetalt mest refusjonsbetaling fra staten i 2025, fikk i gjennomsnitt nesten fire millioner kroner utbetalt i refusjon, melder Dagens Medisin.
De fleste legene som topper utbetaling av refusjon fra staten, sier at det er mye arbeid som forklarer de høye refusjonstallene. Den som er øverst på denne lista, er lege Elena Aristoff fra Holmenlegene AS. Hun fikk i fjor utbetalt nesten 5,3 millioner kroner i statlig refusjon, eller 3.479 kroner for hver pasient. Hun vil ikke svare på spørsmål fra Dagens Medisin.
Nummer to på refusjonslisten, er lege Dawit Binyiam ved Eger Legene i Egersund som fikk utbetalt nesten 4,3 millioner kroner i fjor. Han sier han ikke var klar over at tallet var så høyt, men viser til at 2025 var et særskilt år. Fordi en av legene ved kontoret sluttet, ble pasientene til denne legen fordelt på de andre legene, og Binyam tok over den største gruppen av denne legens pasienter. Det førte til lange arbeidsdager og mye arbeid i tillegg til vanlig arbeidstid, påpeker han.
Andre leger som Dagens Medisin har snakket med, oppgir lignende årsaker til høye refusjonsutbetalinger. Sju av de ti legene på listen over dem som fikk mest i refusjonsutbetaling fra Staten i 2025, har utenlandske navn. Hva det skyldes, kommer artikkelen i Dagens Medisin ikke inn på.
Leder i Allmennlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul, sier at de høye refusjonsbeløpene til fastlegene først og fremst har sammenheng med stor arbeidsmengde. Fastlegeordningen ble, fra starten av, bygd på at legene skulle få utbetalt refusjon i forhold til hvor mange pasienter de tok imot.
– Det er mange leger som jobber mye, og noen leger jobber veldig, veldig mye sier han til Dagens Medisin, som har fått refusjonsopplysningene fra Helfo. I fjor betalte Helfo ut til sammen 33,7 milliarder kroner i statlig refusjon til helsesektoren, sier Myklestul til Dagens Medisin.
Refusjon er skattepliktig inntekt. Både refusjonsordningen og plikten til å rapportere slik inntekt er en tillitsbasert ordning. Kontroller har vist at denne tillitsbaserte ordningen brytes. Etter tips fra Helfo har Skattevesenet de siste årene kontrollert en rekke leger som har jobbet i Norge og avdekket at de har unndratt om lag 200 millioner kroner i inntektene sine fra beskatning
Les også: Ny rapport: Nav bruker tiden på byråkrati fremfor mennesker
En omfattende kontroll av leger begynte i 2021-2022, opplyser skattekrimsjef i Skatteetaten, Erik Nilsen.
– Vi hadde fått opplysninger fra Helfo og gjennomførte noen stikkprøver, og så at her var det ting som ikke stemte. Det var hovedsakelig leger med utenlandsk opprinnelse, og det så ut til å være store beløp, forteller Nilsen til Dagens Medisin.
Økokrim ble tidlig koblet på, og de siste årene har flere av landets politidistrikter blitt med på å etterforske slike saker. Arbeidet har fortsatt gjennom 2024 og 2025, og de tre etatene har konsentrert seg om 49 saker.
Det samlede beløpet er nå cirka 200 millioner kroner. 60 prosent av pengene har raskt blitt sendt ut av landet. Da er det mer krevende å inndrive pengene, forklarer han videre.
Les også: 199 kvinner fikk erstatning etter koronavaksine
Nilsen understreker at det er viktig at slike saker får konsekvenser. Flere slike saker har vært ført for retten, med store konsekvenser for de aktuelle legene. Flere av dem har fått fengselsdommer og bøter, mens andre har blitt ilagt tilleggsskatt.
Om lag fire av fem fastleger er selvstendige næringsdrivende, og inntektene deres kommer i hovedsak fra fire kilder:
- Pasientenes egenandel.
- Trygderefusjon fra Staten.
- Basisttilskudd fra kommunene.
- Honorar for tjenester som attester og lege-erklæringer.