Dette er en kommentar.

Høyre står omtrent på stedet hvil siden katastrofevalget i fjor. Likevel bidrar partiet i vesentlig grad til en markant høyredreining blant norske velgere. Ine Eriksen Søreide henter titusenvis fra Jonas Gahr Støre, men mister samtidig enda flere videre til Sylvi Listhaug.

Den lyseblå profilen til Høyre gjør partiet utilsiktet til en inngangsport for Ap sine sentrumsvelgere til borgerlig side, samtidig som mørkeblå Høyre-velgere trekkes videre mot Frp.

Søreides sentrumsspagat bidrar dermed til å styrke høyresiden, og er en viktig del av forklaringen på hvorfor maktbalansen i norsk politikk nå er snudd på hodet.

Høyre står stille – velgerne flytter seg

Snittet av syv nasjonale stortingsmålinger i august gir Høyre en oppslutning på 15,0 prosent, viser Poll of polls’ gjennomgang av bakgrunnstallene. Det er bare 0,4 prosentpoeng over valgresultatet på 14,6 prosent, som var partiets svakeste stortingsvalg på 20 år.

Bak den tilsynelatende stillstanden foregår det imidlertid store velgerbevegelser.

Høyre har netto hentet rundt 38.000 av Arbeiderpartiets velgere fra stortingsvalget i 2025, samtidig som rundt 44.000 Høyre-velgere har gått videre til Fremskrittspartiet.

Bevegelsene er store sett opp mot Høyres egen velgermasse. De som er hentet netto fra Ap tilsvarer rundt åtte prosent av alle som stemte Høyre i fjor, og de som har gått videre til Frp tilsvarer over ni prosent.

Høyre står dermed omtrent stille i oppslutning, men velgerbevegelsene bidrar samtidig til å styrke høyresiden som helhet.

Poll of polls beskriver situasjonen som en krevende «spagat» for Høyre-leder Ine Eriksen Søreide. Hun må klare å bremse tapet til Frp uten samtidig å gjøre Høyre mindre attraktivt for sentrumsvelgere som kommer fra Arbeiderpartiet.

Selv om Høyre foreløpig henter omtrent like mange velgere fra Ap som partiet mister videre til Frp, er regnestykket samlet sett langt hyggeligere for borgerlig side. Siden valget har rundt 95.000 velgere netto beveget seg fra rødgrønn til borgerlig side.

Rundt 40.000 av disse går til Høyre, mens Frp står for 49.000 og Venstre rundt 6.000.

Det betyr at Høyre står for over 40 prosent av den samlede nettoovergangen mellom blokkene, til tross for at partiets egen oppslutning knapt har økt siden valget.

Partiet fungerer dermed i praksis som en sluse som fører velgere fra den rødgrønne over til borgerlige blokken.

Støre blør samtidig i flere retninger. Arbeiderpartiet har netto mistet rundt 42.000 velgere til Frp og 38.000 til Høyre, mens ytterligere 24.000 har gått til Rødt. Det foregår med andre ord en polarisering i norsk politikk.

Bare 63,6 prosent av Aps velgere fra stortingsvalget oppgir nå at de fortsatt ville stemt på partiet. Til sammenligning holder Frp på 87,5 prosent av sine tidligere velgere.

Les også: Store Fremskritt for Sylvi: Sterkeste sommer gjennom tidene for FrP

Listhaug mobiliserer både fra Høyre og sofaen

Frps fremgang kommer heller ikke bare fra velgere som tidligere stemte Høyre eller Arbeiderpartiet. Samtidig som tilliten blant tidligere velgere holder seg svært høyt, mobiliserer partiet også langt flere av dem som ikke stemte ved stortingsvalget i fjor.

Rundt 115.000 personer som satt hjemme i 2025, oppgir nå at de ville stemt Frp, ifølge beregningene til Poll of polls.

Til sammenligning henter Arbeiderpartiet rundt 66.000 tidligere hjemmesittere, mens Høyre henter rundt 40.000.

Poll of polls beregner Frps samlede vekst siden valget til rundt 207.000 velgere. De 115.000 tidligere hjemmesitterne tilsvarer dermed alene mer enn halvparten av denne nettoveksten.

115.000 hjemmesittere tilsvarer rundt 3,6 prosent av samtlige partistemmer ved stortingsvalget i fjor. Frp har med andre ord hentet nesten et helt Venstre fra sofaen.

Samtidig har Frp økt fra en oppslutning på 23,8 prosent under rekordvalget i 2025, til å ligge på et historisk høyt snitt over sommeren. Et iNyheter-utregnet gjennomsnitt av samtlige målinger gjennom sommeren gir partiet 30,4 prosent – som er 0,4 prosentpoeng høyere enn den 18 år gamle rekordsommeren i 2008.

Det vil si at Frp har økt med rundt 6,5 prosentpoeng videre opp fra sitt beste valg noensinne. Økningen tilsvarer nær like mye som den samlede oppslutningen til de borgerlige samarbeidspartnerne KrF og Venstre.

Frps beregnede vekst på rundt 207.000 velgere siden valget er større enn hele velgermassen til hvert enkelt av Senterpartiet, SV, Rødt, MDG, KrF og Venstre ved stortingsvalget i fjor.

Videre viser tallene at nettogevinsten fra Ap og Høyre, kombinert med tidligere hjemmesittere, summerer seg til rundt 201.000 velgere. Det vil si at praktisk talt hele Frps vekst siden valget illustreres gjennom bare tre bevegelser: Ap, Høyre og sofaen.

Listhaug lykkes med andre ord på flere fronter samtidig. Frp holder svært godt på egne velgere, henter fra både Høyre og Arbeiderpartiet og mobiliserer samtidig en stor gruppe som ikke stemte ved forrige valg.

Les også: EU-motstanden øker: Nei-ledelsen nær doblet

Maktbalansen snudd på ett år

Bevegelsene har fått store utslag i styrkeforholdet mellom blokkene. Selv om Høyre står omtrent på stedet hvil siden valget, har Ap mistet 5,2 prosentpoeng i oppslutning og Frp har tjent rundt 6,5 prosentpoeng.

Rødgrønn side hadde rundt tre prosentpoengs forsprang på de borgerlige i fjor, men nå leder borgerlig side med rundt syv prosentpoeng. Det tilsvarer en sving på rundt ti prosentpoeng på under ett år.

Rundt seks prosentpoeng av forskyvningen kan isolert knyttes til at velgere har krysset blokkgrensen. Resten kommer blant annet av at høyresiden mobiliserer flere tidligere hjemmesittere, samtidig som flere rødgrønne velgere har satt seg på gjerdet.

Mandatberegningen illustrerer hvor stor endringen er. Valget i 2025 ga de rødgrønne partiene 88 mandater, mot 81 til de borgerlige. På augustsnittet til Poll of polls er forholdet nøyaktig motsatt.

Frp ligger an til 56 mandater, Høyre 27, KrF tre og Venstre to. Det gir til sammen 88 borgerlige mandater mot 81 til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt.

Tallet innebærer at Høyre og Frp samlet får 83 mandater og dermed kan danne flertallsregjering med kun én av KrF eller Venstre.

Les også: Prislappen for Støre-staten: 731.000 kroner per sysselsatt

På under ett år har mandatbildet dermed gått fra 88–81 i rødgrønn favør til 88–81 i borgerlig favør.

Ine Eriksen Søreides Høyre har i praksis fungert som en borgerlig sluse for velgere på vei ut av Arbeiderpartiet: Partiet henter titusenvis over blokkgrensen, samtidig som omtrent like mange Høyre-velgere forsvinner videre til Frp. Der har Sylvi Listhaug i tillegg mobilisert titusenvis av tidligere hjemmesittere.

Til sammen har disse velgerbevegelsene spist opp det rødgrønne forspranget fra valget og snudd maktbalansen på hodet.