Finansdepartementet fremhever at IMF mener norsk økonomi er «godt rustet» i en urolig verden. Samtidig advarer valutafondet om vedvarende høy prisvekst, høye renter og at regjeringens pengebruk kan gjøre kampen mot inflasjonen vanskeligere.
I en pressemeldingen fra Finansdepartementet er hovedbudskapet at norsk økonomi er motstandsdyktig og godt rustet til å møte geopolitisk uro og handelspolitiske spenninger.
IMFs egen vurdering tegner derimot et mer krevende bilde.
Prisveksten blir værende
Det internasjonale valutafondet (IMF) la torsdag frem sin årlige vurdering av norsk økonomi etter møter med norske myndigheter, næringslivet, finansinstitusjoner og partene i arbeidslivet.
Fondet skriver at Norge riktignok møter den internasjonale uroen «fra en styrkeposisjon», men advarer samtidig om at vedvarende høy inflasjon og økonomiske sårbarheter gir «lite rom for feilgrep» i den økonomiske politikken.
IMF venter at prisveksten fortsatt vil ligge på rundt 3 prosent ved utgangen av 2026, og først komme ned til inflasjonsmålet på 2 prosent mot slutten av 2028.
Det forutsetter blant annet fortsatt stram pengepolitikk, lavere lønnsvekst og at finanspolitikken ikke fortsetter å stimulere økonomien.
IMF skriver at rentene kan måtte holdes høye lenger dersom prispresset vedvarer eller regjeringen fortsetter med en ekspansiv finanspolitikk.
Styringsrenten ligger i dag på 4,25 prosent. Norges Bank har samtidig åpnet for at det fortsatt kan bli nødvendig å heve den ytterligere.
I juli var den samlede prisveksten på 3,0 prosent, mens den underliggende prisveksten var 2,7 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Les også: – Det kan bli nødvendig å heve renten
Advarer mot regjeringens pengebruk
IMF peker spesielt på statsbudsjettet. Ifølge fondet fører Norge fortsatt en ekspansiv finanspolitikk, til tross for at prisveksten er over målet og det er lite ledig kapasitet i økonomien.
IMF anslår at finanspolitikken i 2026 gir en stimulans tilsvarende 0,9 prosent av fastlandsøkonomien. Omtrent en fjerdedel av statens utgifter finansieres gjennom uttak fra Oljefondet.
Fondet anbefaler at regjeringen legger om til en mer nøytral finanspolitikk i 2027.
Begrunnelsen er blant annet at høy offentlig pengebruk, spesielt fra oljepengebruk, stimulerer til inflasjon som bidrar til å holde prispresset oppe. Det gjør kampen mot prisveksten vanskeligere og vil tvinge Norges Bank til å holde rentene høye lenger.
IMF anbefaler regjeringen å prioritere hardere, effektivisere offentlig pengebruk og i større grad finansiere nye satsinger gjennom omprioriteringer fremfor økte offentlige utgifter.
Les også: Riksrevisjonen advarer: For lite kutt og effektivisering i offentlige utgifter
Vil ha kutt i helserelaterte ytelser
På lengre sikt peker IMF på svak produktivitetsvekst, en aldrende befolkning og lavere vekst i petroleumssektoren som utfordringer for norsk økonomi.
Fondet mener Norge må få flere i arbeid og trekker særlig frem den økende bruken av langvarige helserelaterte ytelser blant unge. IMF anbefaler derfor reformer av sykepenge- og uføreordningene, sterkere insentiver til å arbeide og bedre ordninger for å få personer tilbake i jobb.
Fondet ønsker også et enklere skattesystem med bredere skattegrunnlag.
Samtidig understreker IMF at Norge fortsatt har betydelige styrker: høy sysselsetting, lav registrert arbeidsledighet, solide statsfinanser og en stor finansiell buffer gjennom Oljefondet.
Men prisveksten er fortsatt klart over målet, styringsrenten ligger på 4,25 prosent, og IMF anslår at det kan ta mer enn to år før inflasjonen er tilbake på Norges Banks mål.
Les også: Velferdsstatens ubehagelige regnestykke: Hvor liten andel skal finansiere dem utenfor arbeidslivet?