Russland planlegger å bruke rundt 2.000 milliarder kroner på militæret i 2027. Det tilsvarer nær 90 prosent av samtlige utgifter på det norske statsbudsjettet. Samtidig kutter landet tidligere planer for velferd, helse og utdanning.

Fordelt på innbyggertall, bruker likevel Norge mer på forsvar.

Opprustningen presser statsfinansene

Russiske myndigheter planlegger militærutgifter på 17,1 billioner rubler i 2027, tilsvarende rundt 2.000 milliarder kroner med dagens valutakurs.

Det er 27 prosent mer enn de 13,5 billionene rubler som tidligere var satt av for 2027, og det høyeste planlagte militærforbruket siden invasjonen av Ukraina i 2022, ifølge Reuters.

Russland budsjetterte opprinnelig med 12,1 billioner rubler til forsvar i 2026, men de faktiske utgiftene er hemmeligstemplet. Økningen bør dermed ikke leses som en vekst på 27 prosent fra årets faktiske forbruk.

Til sammenligning er samtlige utgifter på det norske statsbudsjettet i 2026 anslått til 2.226 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Russlands planlagte forsvarsbudsjett alene tilsvarer dermed rundt 90 prosent av alle norske statsutgifter – fra pensjoner og helse til samferdsel, politi og forsvar.

Russland planlegger dessuten å bruke til sammen rundt 50 billioner rubler på forsvar i perioden 2027–2029, ifølge Reuters.

Struper utgifter til helse, utdanning og velferd

Opprustningen skjer samtidig som den russiske staten reduserer flere andre poster sammenlignet med tidligere budsjettplaner.

Bevilgningene til sosialpolitikk skal ned syv prosent, mens utdanning kuttes seks prosent og helse 6,8 prosent, viser budsjettdokumenter gjennomgått av Reuters. Posten «nasjonal økonomi», som blant annet omfatter veier, annen infrastruktur og landbrukssubsidier, reduseres med 7,4 prosent.

Russlands statsfinanser er samtidig blitt mer presset gjennom krigen. Budsjettunderskuddet for 2026 er oppjustert fra 1,6 til 3,2 prosent av BNP, mens staten både har tappet reserver, økt låneopptaket og varslet nye skatteøkninger.

Samtidig øker kostnadene ved Russlands voksende statsgjeld. Gjelden ventes å nå 21,7 prosent av BNP i 2027, over nivået på 20 prosent som russiske myndigheter tidligere har omtalt som en trygg grense, ifølge Reuters.

I 2027 ventes renter og annen gjeldsbetjening å sluke tilsvarende rundt 530 milliarder kroner – 9,4 prosent av hele statsbudsjettet, ifølge Reuters. Bare renter og gjeldsbetjening tilsvarer dermed rundt 3.700 kroner per innbygger i året.

Til sammenligning ligger Norge på omtrent samme nivå, med rundt 3.700 kroner i statlige renteutgifter per innbygger. Samtidig ligger USA langt høyere med rundt 29.200 kroner per innbygger – nær åtte ganger så mye.

Les også: Lurås om norsk forsvar: – Vi kjøper våpen som allerede er utdatert (+)

Norge bruker mer per innbygger

Det enorme russiske totalbeløpet på militærutgifter ser derimot annerledes ut når det fordeles på befolkningen.

Norges eget forsvarsbudsjett er på rundt 112 milliarder kroner i 2026 når den militære støtten til Ukraina holdes utenfor. Med 5,64 millioner innbyggere tilsvarer det rundt 19.900 kroner per nordmann.

Russlands rundt 2.000 milliarder kroner fordelt på FNs anslag på 143,4 millioner innbyggere tilsvarer på sin side om lag 13.900 kroner per person.

Målt nominelt i norske kroner bruker Norge dermed rundt 40 prosent mer på eget forsvar per innbygger enn Russland planlegger å bruke i 2027.

Sammenligningen sier imidlertid ikke hvor mye militær kapasitet pengene faktisk kjøper. Prisnivå, lønninger, valutakurser og kostnadene ved innenlandsk våpenproduksjon er svært forskjellige mellom Norge og Russland.

Det norske tallet holder også Ukraina-støtten utenfor. Regnes den militære støtten til Ukraina med, er den norske forsvarsrammen i 2026 rundt 180 milliarder kroner. Av dette utgjør nær 68 milliarder kroner militær støtte til Ukraina, ifølge Forsvarsdepartementet.

Les også: Økokrim advarer: Økt pengebruk i forsvaret gir høyere korrupsjonsrisiko