En domstol i Hamburg har avvist kravet fra advokatene til den ukrainske militæroffiseren Serhii Kuznietsov om å stanse rettssaken mot ham.

Den 50 år gamle ukraineren er tiltalt for å ha ledet sabotasjeaksjonen som ødela store deler av de russisk-tyske gassledningene Nord Stream i Østersjøen i september 2022.

Avgjørelsen falt tirsdag 27. oktober i Hanseatisches Oberlandesgericht i Hamburg. Forsvarerne hadde krevd rettssaken stanset fordi Kuznietsov er bundet av militær taushetsplikt og derfor ikke kan forklare seg om forholdene han er tiltalt for, opplyser det tyske nyhetsbyrået dpa, gjengitt av Daily Finland.

Advokatene hevder at Kuznietsov heller ikke kan gi sine egne forsvarere opplysninger som er nødvendige for å føre saken. Ifølge den tyske avisen Handelsblatt ble det under rettsmøtet fremlagt skriftlige erklæringer fra to av hans tidligere militære overordnede. Begge skal ha bekreftet at han ikke er fritatt fra taushetsplikten, og at brudd på den kan føre til inntil åtte års fengsel i Ukraina.

Domstolen avviste imidlertid argumentet om at taushetsplikten hindrer en rettferdig rettssak. Retten viste til at utenlandske militære bestemmelser ikke kan begrense en tiltalts rett til å forklare seg og føre sitt forsvar etter tysk lov.

Rettssaken startet 14. oktober og skal etter planen fortsette med en rekke rettsmøter frem mot årsskiftet og inn i 2027.

Tiltalt for krigsforbrytelse

Kuznietsov er ifølge den tyske påtalemyndigheten hovedmannen bak en sabotasjegruppe på syv personer, som i september 2022 gjennomførte operasjonen mot Nord Stream 1 og Nord Stream 2.

I tiltalen som ble offentliggjort 2. juli, heter det at Kuznietsov og andre ukrainske militære planla aksjonen på oppdrag fra statlige aktører i Ukraina. Hensikten skal ha vært å stanse russiske gassleveranser til Europa og dermed redusere Russlands inntekter fra gasseksporten.

Gruppen skal ha bestått av profesjonelle dykkere, en skipper og en sprengstoffekspert, med Kuznietsov som leder. De skal ha benyttet seilbåten Andromeda, som ble leid i Tyskland ved hjelp av falske identitetspapirer.

Ifølge tiltalen ble militære sprengstoffer fraktet ut i Østersjøen og plassert på rørledningene nær den danske øya Bornholm. Ladningene var utstyrt med tidsinnstillinger og detonerte 26. september 2022.

Eksplosjonene skadet tre av de fire rørledningene. Nord Stream 1 hadde tidligere fraktet store mengder russisk naturgass til Tyskland, mens Nord Stream 2 aldri var blitt satt i drift.

Kuznietsov er blant annet tiltalt for krigsforbrytelse ved angrep på sivile objekter, for å ha forårsaket sprengstoffeksplosjoner, ødeleggelse av anlegg og forstyrrelse av offentlig infrastruktur.

Ekspert beskriver omfattende ødeleggelser

Under rettsmøtet 27. oktober forklarte en ekspert fra det tyske kriminalpolitiet, Bundeskriminalamt, seg om eksplosjonene og skadene på gassledningene.

Ifølge den tyske kringkasteren NDR beskrev eksperten seks eksplosjoner og fire steder hvor gass lekket ut fra ledningene.

Sprengstoffet skal ha vært plassert i stålbeholdere festet på utsiden av rørene. Ett sted ble en rørledning revet opp over en strekning på nesten 300 meter. Eksperten mente at skadeomfanget trolig var større enn gjerningspersonene hadde forutsett.

Eksplosjonene fant sted på rundt 80 meters havdyp. Det var særlig gjennomføringen av sprengningsarbeidet under vann som stilte store tekniske krav til sabotørene.

Opplysninger om militær kommandostruktur

Et sentralt spørsmål i rettssaken er hvilken forbindelse sabotasjegruppen hadde til den ukrainske statsledelsen og de militære kommandostrukturene.

Den britiske avisen Financial Times rapporterte 28. oktober om de skriftlige erklæringene fra Kuznietsovs tidligere militære overordnede. Ifølge avisen fremgår det at Kuznietsov på tidspunktet for sabotasjeaksjonen fortsatt sto under direkte kommando fra det ukrainske militæret, og at han ikke hadde forlatt sin tjenestepost uten tillatelse.

Opplysningene kan få betydning for spørsmålet om hvorvidt aksjonen ble gjennomført av en selvstendig gruppe eller som del av en militær operasjon med godkjenning høyere oppe i det ukrainske systemet.

Det er likevel ikke fastslått hvem som eventuelt ga ordre om å sprenge ledningene.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har tidligere avvist at Ukraina sto bak sabotasjen. Også landets tidligere forsvarssjef Valerij Zaluzjnyj har benektet ukrainsk statlig involvering.

I juli 2026 uttalte den ukrainske påtalemyndigheten at dens egen etterforskning ikke hadde avdekket bevis for at ukrainske myndigheter eller enkeltpersoner i statsapparatet var involvert. Ukraina foreslo samtidig et felles etterforskningssamarbeid med Tyskland, ifølge Deutsche Welle.

Var gassledningene lovlige militære mål?

Forsvarerne til Kuznietsov har også argumentert for at Nord Stream-ledningene kunne betraktes som legitime militære mål under krigen mellom Russland og Ukraina.

Argumentet er at gassledningene bidro til å finansiere Russlands krigføring og samtidig ble brukt som et politisk og økonomisk pressmiddel mot europeiske land.

Tysklands øverste domstol i straffesaker, Bundesgerichtshof, har imidlertid tidligere avvist at en slik økonomisk forbindelse i seg selv gjør sivile anlegg til lovlige militære mål. Domstolen behandlet spørsmålet i en kjennelse om Kuznietsovs varetektsfengsling fra desember 2025.

Kjennelsen er ikke en endelig avgjørelse av skyldspørsmålet, men viser at rettssaken også reiser spørsmål om krigens folkerett og grensene for militære operasjoner mot sivile installasjoner.

En annen ukrainer er pågrepet

Kuznietsov ble pågrepet i Italia i august 2025 og utlevert til Tyskland i november samme år. Han har siden sittet i varetekt.

I august 2026 ble også en annen ukrainsk statsborger, omtalt som Vladimir Z., pågrepet i Kroatia etter en europeisk arrestordre fra tyske myndigheter.

Han er utdannet dykker og mistenkes for å ha deltatt i arbeidet med å plassere sprengladningene på gassledningene.

Tyske myndigheter mener at i alt syv personer deltok direkte i sabotasjeaksjonen. Det er foreløpig Kuznietsov som står tiltalt i rettssaken i Hamburg.

Fra spekulasjoner til tiltale

Sabotasjen mot Nord Stream i september 2022 har vært gjenstand for omfattende medieoppmerksomhet og en rekke teorier om hvem som sto bak.

I tiden etter eksplosjonene ble det blant annet fremsatt påstander om at USA, i samarbeid med Norge, hadde gjennomført aksjonen. Andre spekulerte i om Russland selv kunne ha stått bak ødeleggelsene.

iNyheter har tidligere omtalt disse spørsmålene, blant annet i artikkelen (Den talende) tausheten om Nord Stream-sprengningene.

Etter hvert som den tyske etterforskningen utviklet seg, ble mistanken i økende grad rettet mot ukrainske aktører. Dette ble også diskutert i iNyheter-artikkelen Ukraina sto bak Nord Stream: Seymour Hersh og visse norske medier har utvist sviktende dømmekraft fra august 2024.

Med rettssaken i Hamburg har mistanken mot ukrainske militære nå fått en konkret juridisk form. Den tyske påtalemyndigheten legger til grunn at operasjonen ble planlagt og gjennomført av ukrainere på oppdrag fra statlige aktører.

Om dette kan bevises, og hvem som i så fall hadde det overordnede ansvaret for en av de mest omfattende sabotasjeaksjonene mot europeisk energiinfrastruktur i nyere tid, er fortsatt uavklart.

Det er bruk KI i utviklingen av denne artikkelen.