FrP-politikeren vil at Stortinget skal undersøke kontrollen med hele den norske bistanden. Bakgrunnen er Riksrevisjonens kraftige kritikk av forvaltningen av regnskogmilliardene.
Men kontrollproblemene strekker seg langt utover klimabistanden, viser tidligere undersøkelser.
– Fra min komité har jeg bare sett på den delen som har gått på klima, og her er det mer enn nok å ta tak i. Men jeg tenker det er helt naturlig at vi også ser på hele bistandsfeltet. Ikke bare den prinsipielle diskusjonen om hvor bistand skal gå og hvor mye vi skal gi, men også om vi har kontroll på de pengene, sier Wara til Panorama Nyheter.
Mangelfulle kvitteringer for over én milliard
Tor Mikkel Wara, som er nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité, reagerer på Riksrevisjonens ferske rapport. Den konkluderer med at Klima- og miljødepartementet ikke har tilstrekkelig kontroll med deler av Norges regnskogstøtte. Kritikken er så alvorlig at to av de fem medlemmene i Riksrevisjonens kollegium ønsket å bruke den strengeste karakteristikken, «sterkt kritikkverdig».
Norges klima- og skoginitiativ har ifølge Wara utbetalt nærmere 50 milliarder kroner siden oppstarten. Riksrevisjonens undersøkelse omfatter imidlertid bare den delen av regnskogstøtten som forvaltes direkte av Klima- og miljødepartementet. Denne står for omtrent 20 prosent av bevilgningene.
I perioden 2014 til 2024 utbetalte departementet 7,9 milliarder kroner direkte gjennom ordningen, tilsvarende anslagsvis 9,7 milliarder i 2025-kroner, ifølge iNyheters tidligere beregninger. Det er i kontrollen med disse pengene Riksrevisjonen har funnet betydelige mangler.
I gjennomgangen av utvalgte avtaler manglet departementet mottakskvitteringer for 43 utbetalinger på til sammen 820 millioner kroner. For ytterligere 251 millioner var dokumentasjonen mangelfull.
Det betyr at departementet manglet tilfredsstillende mottaksbekreftelser for over 1,07 milliarder kroner. Pengene er ikke nødvendigvis forsvunnet, men departementet hadde ikke den nødvendige dokumentasjonen på at de var mottatt som avtalt.
Kontrollsvikten begrenser seg heller ikke til manglende kvitteringer.
Riksrevisjonen fant tre tilfeller der departementet utbetalte nye tilskudd på til sammen 61 millioner kroner, til tross for at mottakerne ikke hadde levert den økonomiske rapporteringen de var forpliktet til.
Revisjonen avdekket også at enkelte tilskuddsmidler hadde dekket kostnader utenfor avtalene.
Les også: Riksrevisjonen konkluderer: Svikter i kontrollen med regnskogmilliarder
Bare fire av 17 tiltak fullført
Problemene med kontrollen av bistandsmidler er heller ikke nye. Allerede i desember 2024 konkluderte Riksrevisjonen med vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og følger opp økonomisk mislighold.
Blant svakhetene var mangelfulle risikovurderinger, utilstrekkelig kontroll før utbetalinger og for dårlig oppfølging av mistanker om mislighold.
Halvannet år senere var fortsatt mye av arbeidet med å forbedre kontrollen ikke fullført. En internrevisjon i Norad, omtalt i juli i år, viste at bare fire av 17 planlagte tiltak var ferdigstilt. Ytterligere ni var påbegynt.
Samtidig har antallet varsler om bistandsmisbruk økt kraftig.
Som iNyheter tidligere har avdekket, ble det registrert 152 nye varslingssaker i årets ni første måneder. Det var 31 prosent flere enn i tilsvarende periode i fjor. Også antallet avsluttede saker med grunnlag for reaksjon økte, fra 35 til 51. Det tilsvarer en vekst på nær 46 prosent.
Riksrevisjonen har nå varslet en ny undersøkelse av UD og Norad. Bakgrunnen er blant annet at disse benytter mange av de samme systemene for oppfølging og kontroll som Klima- og miljødepartementet har fått kritikk for.
Wara mener Stortinget også bør ta initiativ til egne undersøkelser. Problemstillingen gjelder dessuten mer enn bare bistand.
– I Norge kontrollerer vi småpenger veldig nøye. Men med en gang pengene krysser landegrenser, så kontrollerer vi ikke. Og det er det ingen grunn til at det skal være sånn. Og det gjelder ikke bare bistandsbudsjettet, men også flere andre budsjetter, som EØS-midler, kvotekjøp og Ukraina-midler, sier Wara til Panorama Nyheter.
Les også: iNyheters gjennomgang: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk
SV advarer mot bistandskutt
FrP-politikeren retter også en mer grunnleggende kritikk mot hvordan norsk bistandspolitikk vurderes. Han mener det politiske ordskiftet i for stor grad handler om hvor mye penger Norge bevilger, fremfor hva pengene faktisk fører til.
– Det er sinnelagsetikken som vinner over konsekvensetikken her. Altså hvor god er du? Og det måler vi i hvor mye penger du bevilger, ikke hvilke resultater du oppnår. Og da blir det jo ofte en budkonkurranse, hvor den vinner som bevilger mest, sier han videre til bransjeavisen.
SV-nestleder Lars Haltbrekken advarer på sin side mot at Riksrevisjonens funn brukes som argument for å redusere klima- og skogbistanden. Overfor Panorama erkjenner han at kontrollen har reelle svakheter som må rettes opp, men mener satsingen er blant Norges viktigste bidrag til å beskytte klima og natur.
Han frykter at FrP vil bruke kritikken til å argumentere mot hele ordningen, fremfor å konsentrere seg om å forbedre kontrollsystemene.
Les også: Mottok over fire milliarder i norsk bistand – topper misligholdsstatistikk
