Måling: 1 av 5 vil sende norske soldater i kamp mot Russland i Ukraina

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 19. november 2026 | 17:18

Over halvparten av nordmenn er imot at Norge skal sende soldater til Ukraina for å delta i kamp mot russiske styrker. Bare 18 prosent er positive, viser en ny Opinion-måling for iNyheter. Motstanden er betydelig blant velgerne til både Frp, Høyre, Arbeiderpartiet og Rødt.

iNyheter har fått analyseselskapet Opinion til å gjennomføre en omfattende undersøkelse om nordmenns holdninger til Ukraina-krigen. Målingen ble gjennomført 4.–11. november 2026 og omfatter 1005 respondenter over 18 år.

Undersøkelsen består av ti spørsmål om blant annet norsk militær og økonomisk støtte til Ukraina, fredsforhandlinger, norske soldater, krigens territorielle mål, risikoen for atomkrig og bruken av Oljefondet.

Dette er den fjerde artikkelen i serien. Tidligere har iNyheter omtalt nordmenns syn på en norsk rolle i fredsforhandlingene, vurderingene av Norges Ukraina-støtte og synet på krigen som en stedfortrederkrig.

Tre ganger så mange mot som for

Opinion stilte respondentene følgende spørsmål:

«Er du enig eller uenig i at Norge bør være villig til å sende norske soldater til Ukraina for å delta i kamp mot russiske styrker?»

Resultatene viser at 54,4 prosent er helt eller litt uenige i at Norge bør være villig til å sende soldater for å delta i kamphandlingene. Bare 18,2 prosent er helt eller litt enige.

Ytterligere 17,4 prosent svarer verken enig eller uenig, mens 10,0 prosent svarer «vet ikke».

OPINION FOR INYHETER
Klart flertall mot norske kampsoldater
Bør Norge være villig til å sende soldater til Ukraina for å delta i kamp mot russiske styrker?
Enige18,2 %
Verken enig eller uenig17,4 %
Uenige54,4 %
Vet ikke10,0 %
Full svarfordeling: Helt enig: 5,9 %, litt enig: 12,3 %, verken enig eller uenig: 17,4 %, litt uenig: 18,8 %, helt uenig: 35,6 %, vet ikke: 10,0 %. «Enige» og «uenige» er slått sammen fra råtall før avrunding. Kilde: Opinion for iNyheter, 4.–11. november 2026 (n=1005).

Det er dermed tre ganger så mange som er imot norsk deltakelse i direkte kamphandlinger, som dem som er positive.

Motstanden er også forholdsvis sterk. Hele 35,6 prosent svarer at de er helt uenige, mens 18,8 prosent er litt uenige.

På den andre siden er bare 5,9 prosent helt enige i at Norge bør være villig til å sende kampsoldater. Ytterligere 12,3 prosent er litt enige.

Forskjellen mellom dem som er for og imot, er på 36,2 prosentpoeng.

Det er viktig å understreke at spørsmålet uttrykkelig gjelder norske soldater som skal delta i kamp mot russiske styrker. Respondentene er ikke spurt om norsk deltakelse i fredsbevarende operasjoner, militær opplæring eller en internasjonal sikringsstyrke etter en eventuell våpenhvile.

Flertall mot blant både Frp-, Ap-, Høyre- og Rødt-velgere

Et av de tydeligste resultatene er den brede motstanden på tvers av partigrensene.

Blant Fremskrittspartiets velgere er 59,4 prosent imot at Norge skal være villig til å sende soldater i kamp mot Russland, mens 16,9 prosent er positive.

Også blant Høyres velgere er motstanden stor. Her er 58,0 prosent uenige og 20,5 prosent enige.

Blant Arbeiderpartiets velgere er 51,4 prosent imot, mens 19,9 prosent er for.

Rødt-velgerne fordeler seg på omtrent samme måte som Høyre-velgerne. Her er 57,5 prosent imot og 20,8 prosent for.

OPINION FOR INYHETER
Motstand blant velgere fra alle de fire største partigruppene
■ Enige■ Verken eller■ Uenige■ Vet ikke
Arbeiderpartiet (n=181)51,4 % uenige · 19,9 % enige
Rødt (n=106)57,5 % uenige · 20,8 % enige
Høyre (n=112)58,0 % uenige · 20,5 % enige
Fremskrittspartiet (n=207)59,4 % uenige · 16,9 % enige
Andel innen hver velgergruppe. «Enige» = helt/litt enige; «uenige» = litt/helt uenige. Nøytrale og «vet ikke» er vist separat. Partigruppene omfatter 106–207 personer. Kilde: Opinion for iNyheter, 4.–11. november 2026.

Motstanden er dermed størst blant Frp-velgerne av disse fire velgergruppene, men forskjellene er relativt små sammenlignet med de store partipolitiske skillelinjene i enkelte av de andre spørsmålene.

I iNyheters tidligere artikkel om størrelsen på Ukraina-støtten kom det frem at 54,6 prosent av Frp-velgerne mente Norge ga for mye støtte, mot bare 12,2 prosent av Ap-velgerne.

Når spørsmålet i stedet gjelder norske soldater som skal kjempe direkte mot russiske styrker, er velgerne til de to partiene langt mer samstemte.

Undersøkelsen viser også et interessant utslag blant MDG-velgerne. Her er 37,5 prosent enige i at Norge bør være villig til å sende kampsoldater, mens 35,4 prosent er uenige.

Denne gruppen omfatter imidlertid bare 48 respondenter, og resultatet er derfor betydelig mer usikkert enn tallene for de største partiene.

Eldre klart mer negative enn yngre

Alder er en av bakgrunnsvariablene som gir de tydeligste forskjellene.

Blant respondentene som er 50 år eller eldre, er hele 61,2 prosent imot at Norge skal sende soldater i kamp mot Russland. Bare 15,9 prosent er positive.

I aldersgruppen 30–39 år er derimot 36,3 prosent negative og 25,3 prosent positive.

Det er dermed nesten 25 prosentpoeng større motstand blant dem over 50 år enn blant dem i 30-årene.

Blant dem under 30 år er 50,0 prosent imot og 15,9 prosent for. I aldersgruppen 40–49 år er 50,6 prosent imot og 21,4 prosent for.

OPINION FOR INYHETER
Størst motstand blant respondentene over 50 år
■ Enige■ Verken eller■ Uenige■ Vet ikke
Alder
Under 30 år (n=126)50,0 % uenige · 15,9 % enige
30–39 år (n=146)36,3 % uenige · 25,3 % enige
40–49 år (n=168)50,6 % uenige · 21,4 % enige
50 år og eldre (n=565)61,2 % uenige · 15,9 % enige
Kjønn
Menn (n=470)56,0 % uenige · 22,3 % enige
Kvinner (n=535)53,1 % uenige · 14,6 % enige
Tallene viser prosent innen hver gruppe. De minste aldersgruppene har større statistisk usikkerhet. Kilde: Opinion for iNyheter, 4.–11. november 2026.

Resultatene viser altså ikke en helt jevn utvikling der motstanden øker med alderen. Det er særlig respondentene mellom 30 og 39 år som skiller seg ut med lavere motstand.

Samtidig er det flere som ikke tar stilling i de yngre aldersgruppene. Blant dem under 30 år svarer 15,9 prosent «vet ikke», mot 8,1 prosent blant dem som er 50 år eller eldre.

De yngste aldersgruppene har også færre respondenter, noe som gjør resultatene mer usikre.

Menn mer positive enn kvinner

Det er også forskjeller mellom menn og kvinner, men disse er mindre enn aldersforskjellene.

Blant mennene er 22,3 prosent positive til at Norge skal være villig til å sende kampsoldater, mot 14,6 prosent blant kvinnene.

Samtidig er det et flertall imot i begge grupper. Blant mennene er 56,0 prosent uenige, mens andelen blant kvinnene er 53,1 prosent.

Kvinner svarer oftere «vet ikke». Det gjelder 13,3 prosent av kvinnene, mot 6,2 prosent av mennene.

Interessant nok ser utdanningsnivå ut til å ha svært liten betydning for akkurat dette spørsmålet.

Andelen som er positive til norsk deltakelse i direkte kamphandlinger, er 18,2 prosent i samtlige tre hovedgrupper for utdanning.

Også motstanden er forholdsvis lik: 53,7 prosent blant dem med utdanning til og med videregående nivå eller kortere utdanning etter videregående, 56,4 prosent blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning på inntil tre år og 53,4 prosent blant dem med minst fire års høyere utdanning.

Det skiller seg fra spørsmålet om størrelsen på Norges økonomiske og militære støtte til Ukraina, der utdanningsnivået hadde langt større sammenheng med svarene.

Norge trener ukrainske soldater – men det er noe annet enn å delta i krigen

Norge bidrar allerede med militært personell til opplæring av ukrainske soldater.

Gjennom blant annet Operasjon Gungne trener norske instruktører ukrainske soldater i Norge. Forsvaret har også bidratt til opplæring i Polen og Storbritannia.

Det norske bidraget til den britiskledede Operasjon Interflex ble avsluttet i juni 2026. Ifølge Forsvaret hadde norske instruktører da bidratt til opplæring av rundt 8000 ukrainske soldater i Storbritannia.

Norge fortsetter militær opplæring gjennom andre operasjoner.

Samtidig har regjeringen åpnet for at Norge kan bidra med militært personell til en internasjonal styrke i Ukraina etter en eventuell våpenhvile eller fredsavtale.

I sin sikkerhetspolitiske redegjørelse for Stortinget i februar 2026 sa statsminister Jonas Gahr Støre at Norge hadde åpnet for å bidra til en flernasjonal styrke for å fortsette opplæringen av det ukrainske forsvaret etter en våpenhvile.

Regjeringen har også sluttet seg til arbeidet med internasjonale sikkerhetsgarantier for Ukraina.

I forslaget til forsvarsbudsjett for 2027 omtaler regjeringen planleggingen av en flernasjonal sikringsstyrke som skal kunne bidra til å sikre etterlevelsen av en våpenhvile eller fredsavtale.

Dette er imidlertid en annen situasjon enn den respondentene ble bedt om å ta stilling til.

Opinions spørsmål gjelder soldater som skal delta i direkte kamp mot russiske styrker, ikke personell som skal bidra til opplæring eller sikring av en fredsavtale.

Målingen kan derfor ikke brukes som dokumentasjon på at et flertall av nordmenn også er imot en eventuell norsk deltakelse i en internasjonal sikringsstyrke.

Det den viser, er at motstanden mot å sende norske soldater inn i direkte kamphandlinger er betydelig, og at den går på tvers av de største politiske partiene.

Bør Norge sende soldater i kamp mot Russland i Ukraina?

View Results

Loading ... Loading ...

Om undersøkelsen: Opinion gjennomførte målingen på oppdrag fra iNyheter i perioden 4.–11. november 2026. Totalt 1005 personer på 18 år og eldre deltok. Opinion opplyser at undersøkelsen er nasjonalt representativ, med standardkvoter på bakgrunnsvariabler. Resultatene er uvektede råtall. «Enige» omfatter helt og litt enige, mens «uenige» omfatter litt og helt uenige. Sammenslåtte prosenter er beregnet fra råtall før avrunding. Resultater for mindre undergrupper er forbundet med større usikkerhet.

mest lest