Mens Norge bruker milliarder på bistand til Mosambik, blant annet for å bekjempe korrupsjon og forbedre offentlig forvaltning, forsøkte et av landets øverste statsorganer å anskaffe luksusbiler for 7,5 millioner kroner.
Nå undersøker myndighetene mulige brudd på innkjøpsregelverket.
Bilforhandler bestrider millionpris
En Mercedes-Benz til 4,2 millioner kroner, en Hyundai Palisade til 2,7 millioner og ytterligere to Toyota-biler. Det var handlelisten da Mosambiks konstitusjonsråd sent i september tildelte kontrakter for anskaffelse av fire tjenestebiler til en samlet verdi av 7,5 millioner norske kroner.
Men nyheten utløste kraftige reaksjoner i Mosambik, som har store økonomiske problemer og betydelige utfordringer med offentlige tjenester.
Ifølge mosambikiske medier har dessuten bilforhandleren Ronil bestridt prisen som var oppført i kontraktstildelingen. Hyundai Palisade var priset til 2,73 millioner norske kroner, men ifølge forhandlerens egne opplysninger kostet modellen maksimalt rundt 833 000 kroner.
Forskjellen er på omtrent 1,9 millioner norske kroner. Den oppførte kontraktsprisen var dermed mer enn tre ganger så høy som prisen forhandleren oppga.
TV Sucesso besøkte bilforhandleren i Maputo for å undersøke saken. Ifølge kanalens undersøkelse opplyste en representant for Ronil at selskapet aldri hadde solgt noen bil til den oppførte prisen.
Forhandleren oppga dessuten at den ikke hadde noen bil til denne prisen som skulle leveres til konstitusjonsrådet, til tross for at selskapets navn sto i den offentliggjorte kontraktstildelingen.
Ifølge TV-kanalen ble representanten overrasket da vedkommende fikk se kunngjøringen, og antok først at det måtte dreie seg om en feil.
Ukjent leverandør fikk den dyreste kontrakten
Også leverandørvalgene har fått oppmerksomhet i lokale medier. To av kontraktene gikk til et bilutleieselskap, mens den klart dyreste ble tildelt Multi Franchise Comércio Automóvel.
Ifølge lokale medier forsøkte journalister å identifisere leverandørene i en offentlig tilgjengelig database over statlige anskaffelser. De fant opplysninger om Ronil og Brumarine Rent A Car, men klarte ikke å finne Multi Franchise Comércio Automóvel under navnet som var oppført i kontraktstildelingen.
Selskapet var tildelt kontrakten på Mercedesen til 27,8 millioner meticais, tilsvarende rundt 4,2 millioner norske kroner.
TV-kanalen forsøkte deretter å undersøke selskapets registrering nærmere og kontaktet registermyndighetene. På tidspunktet for omtalen hadde journalistene ikke mottatt noen endelig avklaring.
I oktober grep Mosambiks finansdepartement inn og suspenderte anskaffelsesprosessen. Det skjedde bare én uke etter at kontraktene var tildelt. Den statlige tilsynsenheten for offentlige anskaffelser viste til indikasjoner på handlinger som kunne være i strid med flere regelverk.
Artikkelen fortsetter.


Les også: iNyheters gjennomgang: Kraftig økning i varsler om bistandsmisbruk
Finansdepartementet stanset anskaffelsen
Årsaken til innkjøpssuspensjonen var mulige brudd på lover for offentlige innkjøp, statens forvaltning av eiendeler og særskilte bestemmelser om anskaffelse av tjenestebiler. Myndighetene varslet at anskaffelsesprosessen skulle gjennomgås nærmere. Saken ble også sendt til påtalemyndigheten.
Halvannen måned etter at anskaffelsen ble suspendert, vedtok Mosambiks regjering nye innstramminger i statens utgifter til bilgodtgjørelser og andre økonomiske fordeler for offentlige ledere. Det ble besluttet å suspendere utbetalingene av bilgodtgjørelser og særskilte godtgjørelser ved tiltredelse i offentlige leder- og tillitsstillinger.
Myndighetene opplyser at 3 828 offentlige ansatte omfattes av bilgodtgjørelsesordningen, mens 10 677 er omfattet av godtgjørelsene ved tiltredelse.
Å videreføre utbetalingene under den tidligere ordningen ville ifølge regjeringens beregninger kreve tilsvarende over én milliard norske kroner over fem år.
Regjeringen begrunner innstrammingen med behovet for å redusere offentlige utgifter og gjøre statsfinansene mer forutsigbare. Allerede opparbeidede rettigheter til godtgjørelsene skal imidlertid fortsatt ivaretas.
Reaksjonene på luksusbil-saken har vært kraftige.
Edson Cortez, direktør for det mosambikiske senteret for offentlig integritet, uttalte til Deutsche Welle at landets offentlige toppledere lever i en helt annen verden enn befolkningen ellers. Han viste til at offentlige sykehus mangler medisiner og utstyr, mens skoleelever enkelte steder må få undervisning under trær.
Cortez kritiserte også finansmyndighetene for å gripe inn først etter at saken ble kjent offentlig.
Avgjør valgresultater – skulle få luksusbil
Institusjonen bak bilanskaffelsen, Mosambiks konstitusjonsråd, er et av landets øverste statsorganer, med ansvar for å kontrollere om lover er i samsvar med grunnloven, avgjøre konflikter mellom statsmaktene og behandle valgklager i siste instans. Rådet har også myndighet til å stadfeste og kunngjøre landets endelige valgresultater.
Rådet ledes av Lúcia da Luz Ribeiro, som i juli 2024 ble gjenutnevnt av daværende president Filipe Nyusi for en ny femårsperiode.
Det var også konstitusjonsrådet som i desember 2024 stadfestet regjeringspartiet Frelimo og den sittende presidenten Daniel Chapos seier i det omstridte valget.
Rådet erkjente uregelmessigheter ved valget, men konkluderte med at disse ikke hadde påvirket det endelige resultatet i vesentlig grad. Opposisjonen bestred resultatet, og valgstriden førte til omfattende protester og voldsbølger i landet, ifølge Associated Press.
Det var dermed en av institusjonene med ansvar for landets grunnlov og valgresultater som selv havnet under mistanke for brudd på regelverket for offentlige innkjøp.
Ifølge Deutsche Welle var den dyreste bilen angivelig tiltenkt rådets president, Lúcia Ribeiro.
Les også: iNyheters gransking: Flyktninghjelpen topper listen – underslag, korrupsjon og nepotisme
Norge finansierer kampen mot korrupsjon
Mosambik er samtidig et av landene som gjennom flere tiår har mottatt omfattende norsk utviklingsbistand. Norge har vært en sentral bistandspartner siden 1970-tallet. Støtten finansierer blant annet energiforsyning, klimatiltak, landbruk, helse og utvikling av offentlige institusjoner.
Støtten skal også ha bidratt til styrket antikorrupsjonsarbeid og kompetansebygging innen finansforvaltningen og sentralbanken, i samarbeid med Norges Bank.
I UDs budsjettproposisjon for 2027, der regjeringen rapporterer om resultatene fra 2025, heter det at norsk støtte har bidratt til å styrke rettsstaten, offentlig forvaltning og ansvarlighet. Departementet viser blant annet til arbeid for større åpenhet rundt hvordan offentlige ressurser forvaltes.
Ifølge Norads offisielle bistandsstatistikk gikk 102,6 millioner norske kroner til styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging i 2025. Av dette var 78,8 millioner kroner registrert under kategorien offentlig forvaltning og sivilt samfunn.
Videre har Norge bidratt til å forbedre forvaltningen av Mosambiks betydelige naturgassressurser.
Ifølge Utenriksdepartementet bidro norsk støtte i 2025 til at landet vedtok et nytt lovgrunnlag og nødvendige forskrifter for håndtering av naturgassinntekter, som er en del av Norges langsiktige arbeid med å forbedre styringen av offentlige inntekter og redusere risikoen for økonomiske misligheter.
Norge er dermed med på å finansiere arbeidet med å sikre at Mosambiks offentlige ressurser forvaltes bedre – samtidig som landets konstitusjonsråd har vært involvert i en bilanskaffelse som finansmyndighetene har stanset på grunn av mulige regelbrudd og som har skapt lokale reaksjoner.
Les også: Kirkens Nødhjelp topper liste over bistandssvindel – lyser ut stilling som korrupsjonsgransker
Nær tre milliarder norske kroner på fem år
En gjennomgang av norske bistandstall viser at Mosambik i perioden 2021–2025 mottok rundt 2,98 milliarder kroner, justert for inflasjon. Det tilsvarer rundt 1 000 kroner per sysselsatt nordmann.
Bare i 2025 mottok Mosambik rundt 482 millioner kroner i norsk bistand. Norads sektorfordeling viser samtidig at nødhjelp utgjorde kun 53,2 millioner og 11 prosent av den norske bistanden til landet i 2025.
De øvrige 89 prosentene var klassifisert under andre bistandsformål, der den største sektoren var miljø og energi, med 28,8 prosent av totalen. Det betyr at over dobbelt så mye norsk bistand gikk til miljø og energi som til nødhjelp i Mosambik i 2025.
Deretter fulgte styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging med 21,3 prosent. Produksjon og handel mottok 90,6 millioner kroner, mens helse og sosial sektor fikk 44,6 millioner. Utdanning mottok 29,2 millioner kroner.
En historisk Norad-rapport viser at nødhjelp bare utgjorde fem prosent av Norges samlede bistand til Mosambik i perioden 1980–2016.
Les også: Riksrevisjonen konkluderer: Svikter i kontrollen med regnskogmilliarder
Riksrevisjonen kritiserer kontrollen
I 2024 ga Norge 83,9 millioner kroner i bistand til Mosambik som var klassifisert som klimatilpasning, som blant annet skal hjelpe lokalsamfunn med å håndtere tørke, flom, ekstremvær og andre klimaendringer.
Men også den norske kontrollen med klimatilpasningsbistand har fått kritikk.
I en undersøkelse fra november 2025 konkluderte Riksrevisjonen med at UD og Norad ikke hadde sikret korrekt informasjon om hvor stor klimatilpasningsbistanden faktisk var. Riksrevisjonen undersøkte blant annet konkrete bistandsavtaler i Mosambik.
Revisjonen fant at klimatilpasning hadde fått for lite oppmerksomhet i planleggingen og oppfølgingen av avtalene, til tross for at bistanden var klassifisert som klimatilpasningsbistand.
Videre viste revisjonen at tiltak innen klimasmart landbruk hadde gitt positive resultater for enkelte bønder, men at det var vanskelig å oppnå varige resultater i større skala. Og selv om bistanden nådde fattige småbønder, fant den ikke fullt frem til de aller mest sårbare.
Konklusjonen var at Utenriksdepartementet manglet en helhetlig oversikt over hvilke resultater Norges klimatilpasningsbistand faktisk førte til.
Dermed reiser den omstridte bilanskaffelsen spørsmål som strekker seg langt utover fire tjenestebiler.
Norge har i flere tiår brukt store summer på å styrke Mosambiks offentlige institusjoner og forvaltning, økonomisk utvikling, klimaarbeid og antikorrupsjonsarbeid. De siste fem årene alene tilsvarer bistanden nær tre milliarder kroner i dagens kroneverdi, tilsvarende tusen kroner per sysselsatt nordmann.
Samtidig har et av landets øverste statsorganer, som hadde ansvar for å stadfeste valgresultater under et kontroversielt valg, forsøkt å anskaffe luksusbiler for 7,5 millioner kroner gjennom en prosess som er blitt suspendert på grunn av mulige brudd på innkjøpsregelverket.
Les også: Wara vil granske bistandspengene etter milliardkritikk
