Tall fra den ferske PISA-undersøkelsen viser at ferdighetene til norske 15-åringer har falt kraftig i matte, naturfag og lesing siden 2018.
Norge er blant landene som går mest tilbake siden sist.
Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever økt fra 19 til 31 prosent i matematikk. Det har gått fra 21 til 28 prosent i naturfag. og fra 19 til 27 prosent i lesing.
Samlet sett er det nå 41 prosent av de norske elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder.
«Det er blitt typisk norsk å være dårlig,» skriver lektor Sanna Sarromma i et innlegg i VG dagen etter at resultatene kom.
Hun mener resultatene speiler det alle lærere med erfaring vet: Elevenes kunnskapsnivå har gått ned, kraftig ned. Dagens elever hadde ikke klart å følge med på den undervisningen hun og kollegaer holdt for 20 år siden.
I 2003 kunne elevene fremdeles konsentrere seg. De kunne jobbe noenlunde langsiktig, skriver Sarromma. Nå har «30-sekunders filmsnutter som har tatt over og ødelagt tankeapparatet hos de fleste.»
Den finskfødte lektoren kan ikke huske at hun hadde elever som ikke kunne lese og skrive i ungdomsskolen i 2003. «Nå er det flere av dem,» hevder hun.
Og årsakene oppgir hun til følgende:
1. Den sterke inkluderingsideologien
2. Den altomfattende digitaliseringen
3. Lærernes fallende status i klasserommet og i samfunnet.
Sarrommas dom over norsk skole er nådeløs:
Norsk skole drives mer som en sosialinstitusjon og integreringsarena enn som en kunnskapsvirksomhet.
Det er bare i Norge hvor man håndterer elever som ikke kan undervisningsspråket, samt elever med store læringsvansker og atferdsproblemer, i det samme klasserommet med norskspråklige normalelever.
I tillegg håndteres alt dette av den ene og samme læreren. Det sier av seg selv at det går på bekostning av læring og kunnskap hos alle.
Jo flere svake elever og elever som ikke kan norsk i et klasserom, dess enklere undervisning for alle. Vi kan bruke utallige svulstige honnørord om tilpasset opplæring, men det er umulig å tilpasse når man har tre stykker som ikke kan lese i den ene enden og tre stykker som lett kunne ha skrevet et brukbart akademisk essay i den andre enden.
Lektoren mener «innføringsklasser for fremmedspråklige elever burde være obligatoriske og langvarige.» Å slippe inn elever som ikke kan norsk, ødelegger for alle andre.
Hun etterlyser også mer disiplin og at respekten for lærerne må komme tilbake. Uakseptabel oppførsel må straffes med sanksjoner og utvisning, ikke bare med «snakk» og dialog med og på de utagerende elevenes premisser.
Sarromma har selv opplevd å bli kalt «hore» og en «fitte» av elever.
Det skjedde ikke for 20 år siden, hevder hun.
Les også: Hva skjer med ungdommene våre?
Digitaliseringen og mangelen på lærebøker gjør at man får elever som verken kan lese eller skrive. Men likevel går karakterene opp.
Hun mener der er et «kjempeparadoks» at karaktersnittet har gått opp all den tiden PISA-resultatene har gått ned. «Gjennomsnittskarakteren i norsk på slutten av 10. trinn var 4,0 i år. Det skulle ikke forundre meg om den om ti år igjen er 5,0,» skriver hun sarkastisk.
– Norske elever får ekstraordinært gode karakterer for kunnskap de ikke har. Takk og pris vi har PISA som avslører hvor landet egentlig ligger – nemlig, rett ved en kollaps, avslutter Sanna Sarromma.