Gjennom 2022 og 2023 har det vært betydelig overdødelighet i Norge og flere andre vestlige land. Også blant under. Folk henvender seg og spør om det kan ha sammenheng med vaksinene mot Covid-19. Nå gir FHi etter og vil studere om det er en sammenheng.
I Norge ble det registrert en overdødelighet på hele 11,5 prosent i 2022, som tilsvarer 4 682 flere dødsfall enn forventet. Trenden har fortsatt inn i 2023.
Tallene er særlig merkbare i yngre aldersgrupper viser tall NRK nylig kunne formidle.
Bare i 2023 dreier det seg om estimert 796 flere dødsfall enn det trenden før pandemien skulle tilsi. Dette gjelder for aldersgruppen 0–59 år.
I prosent er overdødeligheten høyest i aldersgruppen 0–19 og 20–39 år.
Les også: Stor overdødelighet blant unge: – Har aldri sett noe lignende
– Vi har ingen holdepunkter for at koronavaksinene gir økt generell dødelighet i befolkningen. Tvert imot viser forskningsstudier at vaksinene er effektive og beskytter mot alvorlig forløp og død av covid-19, sa fagdirektør Hanne Gulseth ved FHI til NRK da tallene ble presentert.
Folk lurer på vaksinen
NRK skriver at de har «fått en rekke henvendelser fra lesere som frykter at vaksinen kan være årsaken. Mange har også etterlyst en analyse som kan skille mellom dødsfall blant vaksinerte og ikke-vaksinerte.»
Fagdirektør Hanne Gulseth i FHI sier til NRJ at det ikke er holdepunkter for at koronavaksinene gir økt generell dødelighet i befolkningen.
Hun viser til en norsk forskningsstudie blant personer som var eldre enn 70 år. Den viste angivelig redusert dødelighet blant de vaksinerte sammenlignet med uvaksinerte.
– Vi sammenstiller nå data for yngre aldersgrupper og med lengre observasjonstid, men resultatene ser ut til å være sammenfallende. Dette vil vi sammenstille i vitenskapelig artikler og rapporter, sier Gulseth til NRK.
Morten Wold fra FrP krever nå svar fra helseministeren om den økte dødeligheten.
– Det er en alvorlig situasjon, og statsråden har det øverste ansvaret. Norske helsemyndigheter bør ta innover seg tilgjengelig forskning fra andre dyktige miljøer, slik at vi kan få svar på hvorfor det er økt dødelighet blant unge mennesker etter pandemien, sier Frp-politikeren.
Wold mener situasjonen krever raske tiltak.
– Jeg synes det er urovekkende. Dødelighet blant relativt unge mennesker har jo sakte, men sikkert gått ned gjennom mange år. Rett etter pandemien ser man at dødsfall plutselig går opp. Det må være en årsak til det, sier Wold.
Senvirkningen av covid-19?
Blant fagfolk spekuleres det i årsaker. Noen peker på senvirkninger av covid-19 sykdom som sannsynlig årsak. Dermed kritiseres også at myndigheten lar viruset spre seg nokså fritt og uten tiltak.
Arne Søraas er forsker og infeksjonsmedisiner og har pekt på senvirkninger av covid-19 som den mest sannsynlige årsaken.
Allerede i november 2022 advarte han.
– Jeg sa at vi ville oppleve høyere dødelighet og lavere forventet levealder, hvis vi lot viruset spre seg fritt. Nå ser vi at det skjer også blant unge. Det er tragisk, sier Søraas til NRK.
Han peker blant annet på en stor studie som angivelig viste at risikoen for å bli alvorlig syk og dø, øker hver gang du blir smittet av koronaviruset.
Fagdirektør Preben Aavitsland i FHI er ikke overbevist om at covid-19 er hovedårsaken.
Men FHI vil prøve å finne svaret.
– Vi vil undersøke årsakene til den økte dødeligheten blant personer under 60 år i 2023 sammen med naboland når Dødsårsaksregisteret for 2023 er komplett. Det ser foreløpig ut til at Finland likner Norge, mens Sverige og Danmark har stabil dødelighet i denne aldersgruppa. Det kan indikere at covid-19-infeksjon neppe er hovedforklaringen, sier Aavitsland.
Han påpeker at samfunnsendringene under pandemien kan ha påvirket sykdom og død.
– I perioder ble oppfølgingen av pasienter med kroniske sykdommer som diabetes eller hjertesykdom svekket, og mange unnlot å søke helsehjelp for mindre alvorlige plager. Det var også mindre ressurser til forebyggende helsearbeid, og mange beveget seg mindre og gikk opp i vekt, sier fagdirektøren til NRK.