Det latinamerikanske landet hadde liten tro på egen fremtid. Så valgte befolkningen å prøve en drastisk snuoperasjon.
Valget har gitt nytt håp.
Den Sør-Amerikanske nasjonen er inne i en økonomisk krise med hyperinflasjon. Tilstanden ble så ille at befolkningen lot seg inspirere av den ytterliggående liberalisten Javier Mileis lovnader om en hard økonomisk omvending, med store kutt i offentlige utgifter, avbyråkratisering og deregulering av markedet, samt mer personlig og økonomisk frihet til den enkelte.
Argentina har over en lengre tid rapportert inflasjon som en betydelig utfordring. Hele 68 % av befolkningen mener det er deres største bekymring for fremtiden.
Det viser analyseselskapet Ipsos sin What worries the world-undersøkelse, som måler befolkningen i 27 individuelle nasjoners bekymringer for fremtiden.
68 % bekymring for inflasjon utgjør nasjonens høyeste, godt over andre saker som fattigdom og sosial urettferdighet (40 %), kriminalitet og vold (39 %), arbeidsledighet (38 %), korrupsjon (24 %), eller klimaendringer (3 %).
Neste på listen over prosentvis nasjonal bekymring for inflasjon, er Tyrkia med 56 %. Norge er ikke målt i undersøkelsen, men vårt naboland Sverige får til sammenligning bare 26 %.
Bekymringen for inflasjon, har ført til en sterk pessimisme for fremtiden.
Bare 6 % av befolkningen mener den økonomiske tilstanden i landet er god. Dette er det laveste nivået blant alle 27 målte nasjoner. Det globale snittet er på 38 %.
Den politiske helomvendingen til Argentina, fra et progressivt sosialdemokrati til et forsøk på hardbarket kapitalistisk styre, har gitt tydelig mer optimisme for fremtiden. Etter presidentvalget hvor Javier Milei ble valgt med 55,69 % av stemmene, og følgelig klar margin, mener Argentina klart og tydelig at landet igjen er på riktig spor.
Befolkningen i Argentina rapporterer nemlig hele 6 prosentpoeng høyere i januar enn desember på spørsmål om nasjonen er på vei i riktig retning. Tallet er nå på 66 % – og stigende.
I høst målte 80-90 % av befolkningen at landet var i retning feil vei, og lå på verdensbunnen sammen med Peru og Sør-Afrika.
Januar-målingen er den nest høyeste for landet de siste ti årene. Det er ingen tvil om at Milei har totalt snudd befolkningens håp. På bare noen få måneder har han snudd tallene fra 86 % i negativ retning til 66 % i positiv retning.
Bare det økonomisk frie Singapore (82 %), samt de tidligere fattige vekstlandene Indonesia (82 %) og India (70 %), har større optimisme for fremtiden.
Les også: Nyvalgt president lover at sentralbanken skal «sprenges i luften» for å takle inflasjonen (+)
Seieren til Javier Milei er av historisk dimensjon hva gjelder liberalisme, og kan sammenlignes med den norske selvstendigheten med innføring av den liberalistiske grunnloven av 1814, eller USAs revolusjon i 1776 med deres liberalistiske konstitusjon.
Alt lå tilrettelagt for den Milton Friedman-inspirerte liberalisten og økonomen, professor og forfatter Javier Milei. Den Argentinske befolkningen hadde manglende tillit til etablerte politikere, der bare 6 % sent i 2023 anså dem som pålitelige, samt ikke minst en økonomisk krise med ekstrem inflasjon.
Den nyvalgte presidentens kritikere stiller spørsmål ved han potensiale for handlekraft i vanskelige spørsmål han har gått til valg på. Deriblant å avskaffe sentralbanken, drastisk kutte offentlige utgifter, øke privatisering, fjerne det han omtaler som unødvendige departement og å sparke en rekke offentlige ansatte, samt personlig valgfrihet i spørsmål om blant annet ruspolitikk, ekteskap, prostitusjon og våpen.
Les også: Milei med kraftsalve mot Davos-eliten: – Kollektivisme er aldri løsningen
– Denne dagen er en historisk dag for vårt land. Etter tiår med mislykke, forarmelse, forfall og fremmedgjøring begynner vi i dag formelt å ta veien mot gjenoppbygging.
Det uttalte Milei i det han presenterte sin «motorsag»-plan for økonomisk deregulering – en helomvending han har vært helt klar på at på kort sikt vil bli brutal, men samtidig helt nødvendig for å få landet inn på riktig spor.
Til nå har Javier Milei fjernet en rekke reguleringer av innenlands -og handelsmarkedet, deriblant liberalisert arbeidsmiljøloven, fjernet reguleringer som hindrer privatisering av offentlige selskaper, åpnet for økt farmasøytisk konkurranse, samt innført boligbygging- og eiendomsreformer, industrireformer, og ikke minst lån-, bank- og andre pengepolitiske reformer.
Artikkelforfatter er ansatt i Ipsos.