Hva er det med batterifabrikker og finansakrobatikk?, spør Sløseriombudsmannen Are Søberg.
– Den statsstøttede batterifabrikken Morrow ga et billig lån til de ansatte for at de skulle kjøpe Morrow-aksjer. Oops, aksjene falt 95%? Da dekket selskapet hele tapet fra de ansattes aksjegambling, og lot de prøve på nytt!
Det skriver Søberg i et innlegg på Facebook, og henviser til en artikkel fra Finansavisen.
Det ble totalt kjøpt aksjer for 17,04 millioner kroner av Morrows ansatte. Etter at aksjen stupte valgte styret i Morrow etter stor kritikk fra de ansatte å kjøpe tilbake alle aksjene til gammel kurs. Dermed ble nesten hele tapet, som utgjorde hele 16,2 millioner, pluss tilhørende aksjelån, dekket.
Etter aksjefall og deretter tilbakekjøp med gammel kurs, kunne de så prøve å kjøpe seg inn på nytt.
– De ansatte fikk da tilbud om å gjøre opp sine eksisterende ordninger, inklusive avslutning av lån, mot å tegne seg videre i et nytt aksjeprogram. Lån som ansatte hadde ble gjort opp i forbindelse med at styret besluttet å kjøpe tilbake aksjene. Kontantdelen av kjøpet ble av den enkelte reinvestert i aksjer i Morrow, og låneordningen ble avsluttet. Dette tilbudet ble akseptert av alle som deltok i programmet, sier kommunikasjonsdirektør Naja Boone til Finansavisen.
Selskapet er betydelig statsstøttet
– Jeg har ikke full oversikt over all støtte Morrow har fått, men statlige Siva har inngått en avtale med de om å støtte batterifabrikken med 321 millioner skattekroner, og de har fått 75 millioner i tilskudd fra Innovasjon Norge, skriver han videre.
Men det stopper ikke der.
– Morrow har også fått et «grønt vekstlån» på 150 millioner fra Innovasjon Norge, samt kapital fra Å Energi som er Morrows største eier. Å Energi er eid av Statkraft og en gruppe norske kommuner.
Grønn gambling på skattebetalerens bekostning
Avtalen mellom statlige Siva og batterifabrikken ble annonsert av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) på Arendalsuka i 2022. Støtten var til for å «sparke i gang satsingen på batteriproduksjon i Arendal», men Siva har ikke til hensikt å ha en langsiktig eierandel i selskapet, skrev Siva på sine nettsider.
– Vi gjør dette for å være med å ta risiko i en tidlig fase, sa Siva-styreleder Kjell Roland.
Risiko var også Innovasjon Norges grunn til å bruke skattepenger.
– Med Grønt vekstlån kan vi dele risiko med bedriftene og bidra til at de får de mulighetene de trenger til å fremstille batterier verden trenger, på nye måter, sa administrerende direktør Håkon Haugli i en pressemelding.
En risiko tatt på skattebetalernes vegne, som førte til store tap.
Les også: Hvem tjener egentlig på den grønne politikken?
Det handler om det grønne skriftet
– Når vi skal gjennomføre den største omstillingen av norsk økonomi noensinne, så kan vi ikke fatte beslutninger som blir viktige de neste 50 årene basert på spotprisen akkurat i dag. Det blir for navlebeskuende, sa Vestre den gang på spørsmål om hvorvidt det var riktig å bruke statlige penger på et prosjekt som vil øke kraftforbruket mens det er energimangel i Europa.
Grønt vekstlån var et tiltak fra de rødgrønne. Det var blant det første regjeringen foreslo for å akselerere den grønne omstillingen i næringslivet.
Også den omdiskuterte batterifabrikken Freyr har fått støtte fra Innovasjon Norge gjennom Grønt vekstlån.
Les også: Familiemedlemmer med millionlønn i Freyr
– Norge skal være et attraktivt land for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene. Derfor er batterier er et av de særlige innsatsområdene i regjeringens veikart for grønt industriløft. Disse tildelingene viser med all tydelighet at vi satser tungt på å bidra til at norske batterifabrikker tar en ledende posisjon, sa Vestre.