Høyre-lederen anklager Støre-regjeringen for å ha mistet kontrollen på pengebruken. Mens folk flest må prioritere hardere i egen økonomi, har regjeringen økt offentlige utgifter med 600 milliarder kroner siden 2022.

Mens mange nordmenn fortsatt betaler dyrere lån, høyere avgifter og økte skatter, mener Ine Eriksen Søreide at regjeringen gjør det motsatte av folk flest. I stedet for å stramme inn, bruker staten stadig mer.

Nå advarer hun om at budsjettforhandlingene med MDG, SV, Rødt og Senterpartiet kan gjøre regningen enda større.

Frykter venstresiden presser opp pengebruken

– Mens du gjør tøffe prioriteringer av egne penger og betaler mer i renter, skatt og avgifter, har regjeringen brukt 600 milliarder kroner ekstra på offentlige utgifter siden 2022, skriver Søreide i et Facebook-innlegg.

Nå frykter hun at pengebruken skal presses enda høyere.

Bakgrunnen er regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem i går, 12. mai. Forslaget skal nå behandles på Stortinget, der regjeringen må forhandle med flere partier for å få flertall.

Ifølge Stortinget skal revidert budsjett etter planen vedtas 19. juni.

Søreide peker på at Arbeiderpartiet nå må forhandle med MDG, SV, Rødt og Senterpartiet – partier som alle har varslet krav om mer pengebruk til formål de selv mener er viktige.

– Jeg tviler på at det stopper her. Faren er nå stor for at oljepengebruken vil øke gjennom budsjettforhandlingene, skriver hun, og retter pekefingeren direkte mot Arbeiderpartiet.

– Nå må Arbeiderpartiet ta styring og sette ned foten, skriver Søreide.

Inflasjonsdrivende offentlige utgifter

Søreide tegner et bilde av en regjering som lover for mye, bruker for mye og skyver kostnaden over på resten av økonomien. Hun etterlyser ansvarlig offentlig forvaltning av folkets skattepenger, og at regjeringen og samarbeidspartiene må prioritere hardere.

– Veksten i de varige offentlige utgiftene må bremses. Regjeringen og samarbeidspartiene må evne å prioritere, ikke bare love mer til alle, skriver hun.

– Regjeringens egne tall viser at Støres budsjetter øker presset i norsk økonomi, og dermed presset på renta, skriver Høyre-lederen.

Hun forsøker dermed å gjøre budsjettstriden til mer enn en diskusjon om poster og milliarder. I Søreides fremstilling handler det også om hverdagsøkonomien til vanlige folk: Når staten bruker mer, øker presset i økonomien – og dermed også presset på renten.

I revidert statsbudsjett 2026 anslås statsbudsjettets utgifter i alt til 2226 milliarder kroner. I det siste statsbudsjettet til Solberg-regjeringen før Støre tok over, var statens utgifter beregnet til 1515 milliarder.

Målt i nominelle kroner har statens samlede utgifter dermed økt med rundt 711 milliarder kroner under Støre-regjeringen – en økning tilsvarende 46,9 prosent.

På fem år har statens samlede utgifter økt nominelt med et beløp tilsvarende omtrent 12,6 norske bistandsbudsjetter.

Samtidig har oljepengebruken økt med om lag 266 milliarder kroner målt i løpende budsjettkroner, som vil si at det brukes omtrent 85 prosent mer oljepenger enn i 2021-budsjettet.

Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen

Økt oljepengebruk presser renten

Når oljepengebruken øker uten at skatter eller andre offentlige utgifter kuttes tilsvarende, kommer pengene som ekstra kjøpekraft inn i økonomien. Staten får mer å bruke, samtidig som folk og bedrifter fortsatt skattlegges som før.

Problemet er at disse midlene ikke styres av etterspørsel i markedet, men av politiske prioriteringer, og blåser opp byråkrati, offentlige virksomheter og støtteordninger. Dermed kan penger og arbeidskraft trekkes bort fra mer produktiv privat verdiskaping og inn i aktivitet som gir lavere produksjon per krone.

Det gjør pengebruken spesielt inflasjonsdrivende: Økonomien får mer penger gjennom byråkratiet, offentlig virksomhet og politisk prioritert næringsliv på støtteordninger, men ikke nødvendigvis mer varer, tjenester eller produktivitet.

Når kjøpekraften øker raskere enn produksjonen, blir hver krone mindre verdt – og presset på priser og renter øker. For å bekjempe inflasjonen setter Norges Bank opp renten.

Dermed kan regningen for økt oljepengebruk til slutt likevel ende hos folk flest – gjennom høyere priser, høyere renter og mindre kjøpekraft.

Les også: Dagens oljepengebruk driver inflasjon, øker renten og sementerer sløsing

Vil kutte skatter

Høyre-lederen bruker innlegget til å tegne et tydelig politisk skille mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Der regjeringen ifølge Søreide har latt utgiftene vokse for raskt, lover hun en strammere linje fra sitt eget parti.

– Høyre vil ta Norge i en annen retning: Vi har ikke råd til alt, og det må vi være ærlige om. Vi vil prioritere kjerneoppgavene i velferdsstaten, kutte skattene og føre en finanspolitikk som ikke bidrar til høyere renter, skriver hun.

For Søreide handler budsjettstriden derfor ikke bare om tall på et papir, men om hvem som til slutt betaler når staten aldri sier nei.