Israels respons: En analyse

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 14. april 2024 | 10:46

Dette er en kommentar.

Det spekuleres nå i om og hvordan Israel vil svare på det iranske angrepet natt til søndag.

Benjamin Netanyahus samler sitt krigskabinett søndag for å diskutere Israels svar på Irans drone- og missilangrep.

Netanyahus ministre stemte midt på natten for å delegere denne beslutningen til det lille krigskabinettet, bestående av Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og Benny Gantz. Gantz er kjent kritiker av Netanyahu-motstander som ble med i regjeringen som «minister uten portefølje» etter Hamas-angrepet 7. oktober.

Netanyahu og Biden skal ha snakket på telefon i 25 minutter i løpet av natten. Biden skal ha oppfordret til tilbakeholdenhet.

Biden vektla i sin kortfattede uttalelse at man med amerikansk hjelp hadde tatt ut «nesten alle innkommende droner og missiler».

Den «bemerkelsesverdige» defensive kapasiteten, hevdet Biden, var i seg selv «en klar melding til fiendene om at de ikke effektivt kan true Israels sikkerhet».

Den eneste skadde skal være en ti år gammel beduinsk gutt som ble truffet da ballistiske missiler slapp gjennom og landet i en ørken sør i Israle. En flybase er lettere skadet. 99 prosent av missilene og dronene skal ha blitt skutt ned.

Det var nettopp et slikt utfall der missilene ble skutt ned som amerikanske tjenestemenn hadde antatt ville skje. Biden-administrasjonen håper Israel dermed finner det mest hensiktsmessig å avholde seg fra en massiv respons

Iran håper trolig på det samme. I en melding levert gjennom sin delegasjon i FN heter det fra Teheran at «Saken kan anses som avsluttet.» Iran betrakter sitt angrep i helgen som respons på et israelsk angrep på et iransk konsulat i Syria som drepte syv personer, inkludert to iranske generaler, tidligere i april.

Det trekkes frem som en mulig faktor at Netanyahu kan bruke det iranske angrepet som et påskudd til å forsøke å ødelegge Irans atomanlegg. Dette er noe han lenge har snakket om som et imperativ for Israels sikkerhet.

Men det står tvil om Israel er i stand til å gjøre slik avgjørende skade på egenhånd. Og USA signaliserer på alle måter at de ikke vil delta i noe slikt.

De siste månedene har USA forsøkt å sende signal til Iran om at de ikke ønsker noen eskalering mot en større regional konflikt. Dette ser ut til å stå fast. Frykten i Washington er at Netanyahu «prøver å dra USA dypere inn i en bredere konflikt», som tjenestemenn har sagt til amerikanske medier.

Analysen går på at Netanyahu personlig har en interesse av å holde et høyt konfliktnivå av innenrikspolitiske grunner. Han kjemper både mot etterforskning og kritikk for manglende beredskap før Hamas’ terrorangrep i oktober. Så lenge det er betydelige trusler mot Israel kan han avverge koalisjonens kollaps og nyvalg.

De foreløpige signalene fra Tel Aviv tyder på at de ikke eskalerer. At ingen ble alvorlig skadet og forsvarssystemene virket, kan vise styrke nok.

Israel har bedt om en sesjon i FNs sikkerhetsråd om angrepet. Det vil finne sted søndag kveld norsk tid. Det ville være overraskende om et motangrep blir satt i gang før den tid.

Et annet mulig tegn på at responsen blir begrenset var forsvarsminister Yoav Gallants samtale med sin amerikanske motpart, Lloyd Austin, natt til søndag. Ifølge det israelske forsvarsdepartementet understreket Gallant «at forsvarsetablissementet er forberedt på ethvert ytterligere forsøk på å angripe staten Israel». Han nevnte ikke at Israel ville slå tilbake.

En israelsk tjenestemann skal også ha sagt at «Israels svar ville bli koordinert med dets allierte», ifølge New York Times.

Israel har mistet mye sympati i internasjonal opinion for hardhendt jakt på Hamas i Gaza. Etter det iranske angrepet, fremstår Israel igjen mer som et offer. En besinnet respons fra deres side, kan slik sett være taktisk.

Etter min mening er avholdenhet fra Israel mer sannsynlig enn et robust tilsvar mot Iran som de igjen vil føle et behov for å gjengjelde.

Iran har gjort «noe». Ingen in Israel ble drept. Snarere kan nedskytingen av nær samtlige missiler være et svar nok i seg selv. Jokeren i det hele er nok Netanyahu selv og den innenrikspolitiske dynamikken. Men statsministeren er heller ikke kjent for å spille sine kort hals over hode.

«Noe» kommer nok også som respons fra Israel, men det kan drøye, og vil neppe bli noe som høyner innsatsen fra det som skjedde i helgen. Det er tross alt første gang Iran har angrepet Israel så direkte.

mest lest