Norske arbeidsgivere har nær 90.000 ledige stillinger å fylle. Mer enn hver fjerde av dem finnes innen helse og omsorg, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig står 141.000 nordmenn uten jobb.
I tredje kvartal 2026 var det 89.500 ledige stillinger i Norge. Det er 2.500 flere enn kvartalet før, og kan tyde på at den langvarige nedgangen i etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å stoppe opp.
Men behovet for arbeidskraft er langt fra jevnt fordelt mellom næringene.
Størst behov i omsorgstjenestene
En gjennomgang iNyheter har gjort av SSBs ferske statistikk, viser at hele 24.700 av de ledige stillingene finnes innen helse- og omsorgstjenester.
Det betyr at mer enn hver fjerde ledige stilling i Norge er innenfor disse næringene.
Særlig stort er behovet innen pleie- og omsorgstjenester i institusjon, som blant annet omfatter sykehjem. Her var det 9.200 ledige stillinger i tredje kvartal, en økning på 700 fra kvartalet før.
Det tilsvarer en vekst på 8,2 prosent på bare tre måneder.
Også helsetjenestene, som blant annet omfatter sykehus og legevirksomhet, har et betydelig rekrutteringsbehov. Her var det 8.300 ledige stillinger, mens ytterligere 7.200 fantes innen sosiale omsorgstjenester uten botilbud, som blant annet omfatter hjemmebaserte omsorgstjenester.
Til sammen utgjør disse tre næringene 27,6 prosent av alle ledige stillinger i landet. Tallene omfatter både offentlige og private virksomheter.
Les også: Advarte mot import av helsepersonell – nå er hver fjerde helsefagarbeider innvandrer
141.000 nordmenn står uten jobb
Det store antallet ledige stillinger står i kontrast til utviklingen i arbeidsledigheten.
Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse var 141.000 personer arbeidsledige i september. Det tilsvarer 4,6 prosent av arbeidsstyrken.
Norge har dermed titusenvis av ubesatte stillinger samtidig som et betydelig antall mennesker søker arbeid.
Tallene illustrerer at det ikke nødvendigvis er mangel på arbeidssøkere totalt sett, men at arbeidsgivernes behov og kompetansen til de arbeidsledige ikke alltid samsvarer.
Dette gjelder særlig helsevesenet, hvor mange stillinger krever bestemte utdanninger og autorisasjoner. Geografiske forskjeller kan også gjøre det vanskelig å fylle ledige jobber.
Les også: Riksrevisjonen med klar beskjed: – Norske kommuner er ikke forberedt på eldrebølgen
Nedgangen kan ha stoppet opp
Samlet økte antallet ledige stillinger med 2,9 prosent fra andre til tredje kvartal.
– Tallene på ledige stillinger har økt siden forrige kvartal, og det kan se ut til at den nedadgående trenden siden toppen i 2022 har stoppet opp, sier seniorrådgiver Stine Bakke i SSB.
Etterspørselen etter arbeidskraft er likevel ikke tilbake på rekordnivåene fra 2022. Antallet ledige stillinger er nå på samme rapporterte nivå som for ett år siden.
SSBs tall viser dermed et arbeidsmarked hvor etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er betydelig, men hvor behovene varierer kraftig mellom ulike deler av økonomien.
