Det store spørsmålet er hva kan vi vente fra Putin og hans sirkel av mektige fremover.

Jeg tror det beste vi kan håpe på er at han avsettes i et kupp. Ellers virker han å ha få andre muligheter enn å prøve utpressing med sine atomvåpen.

Det er bekymringsfullt å se at Putin doblet innsatsen på en tapende strategi. Å annektere fire regioner av Ukraina som hans konvensjonelle styrker ikke engang kontrollerer og raskt taper ytterligere terreng i, er å male seg selv fullstendig inn i et hjørne. Det virker nesten å være det han vil fortelle den vestlige verden også: At han ikke har noe annet valg enn å «go nuclear». På lørdag tok den tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov nettopp til orde for det.

Kadyrov har sin skjebne som leder av Tsjetsjenia tett knyttet til Putin-regimets egen overlevelse.

Putins seremonier og feiringer av annekterte områder står i grell kontrast til realitetene på bakken. Krigen har avdekket større forfall i det russiske systemet enn deres egne ledere og vi i Vesten faktisk trodde. Som den tidligere russiske diplomaten Boris Bondarev nylig sa, har sannheten blitt byråkratiet største offer. Ingen vil rapportere sannheten oppover i kommandokjeden fordi det ødelegger karrieren. Dermed ender lederne i Moskva uten særlig presis realitetsorientering.

Kameraene zoomet inn på den russiske eliten som satt samlet for å høre Putins tale etter erklæringen om innlemmelsen av de ukrainske områdene. Ansiktene deres virket verken entusiastiske eller overbevist. De forstår nok at dette ikke går Russlands vei. Spørsmålet er hva de nå tenker – og kommer til å gjøre.

Les også: Putin erklærer Vesten som ondskapens akse

Det er et korrupt og brutalt regime Putin har ledet, og mange av de som utgjør maktapparatet har blod på hendene. En folkelig revolusjon vil kunne kaste mange fra makten og i fengsel. Men det er like sikkert at mange av dem nå har begynt å tenke i sitt stille sinn på om det er en mulighet for at noen blant eliten vil gjøre et kupp. Putin har løftet opp trusselen om å bruke atomvåpen helt siden februar. Dermed vet hans underordnede hvem som skal til for å utføre, eller stoppe, en eventuell ordre.

Zelenskyj uttalte nylig at han var villig til å forhandle med en ny leder i Moskva, en dårlig skjult oppfordring om et kupp mot Putin. Også blant analytikere og i vestlige medier skrives og snakkes det nå om «hva hvis». Kan det bli et kupp?

Det er temmelig sannsynlig at paranoiaen brer om seg hos den russiske eliten. De lurer på hverandre, de har trolig begynt å tenke gjennom hvordan deres egen situasjon blir, hvis noen tør og klarer å gjøre et kupp mot Putin.

Det vil kreve en ekstraordinær sterk psyke hos Putin for å klare å beholde makten de neste månedene. Han må ikke vise tvil, usikkerhet eller svakhet. Han kan ikke betro seg til noen. Men kan han virkelig stole på noen av sine nærmeste heller? Altså ta deres lojalitet for gitt? Neppe. Det er de aller mest mektige i Forsvaret og FSB som har størst mulighet til å organisere seg mot Putin.

Bildene av Putins møter under koronaen var til dels absurde. Han satt 10-15 meter fra selv sine nærmeste rådgivere. Han virket bokstavelig talt isolert.  Og han virket paranoid, over viruset. Så hva tenker Putin nå? Jeg tror han er redd, redd for nettopp å bli styrtet i et kupp. Denne frykten, og tanken på hvem han mest har å frykte, vil tære på hans konsentrasjon og krefter. Det skal også mye til om han ikke har begynt å angre, å klandre seg for en beslutning som nå gjør ham søvnløs i bekymring over det som kan skje.

Putin blir 70 år om noen dager. Han har neppe den styrken han en gang hadde. Det vet også folkene rundt ham, men også de trekker på årene nå.

Det er uforutsigbart hvordan dette vil utvikle seg. Putin har staket ut en kurs for Russland som kommer til å ende med konfrontasjon med USA og Nato. Han hevdet i talen at de fire annekterte regionene ikke engang kunne forhandles om, det var en del av Russland «for alltid». Men de russiske styrkene vil ikke klare å forsvare dem konvensjonelt slik det ser ut nå. Så da gjenstår det Kadyrov tok til orde for. Putin må beordre bruken av taktiske atomvåpen.

Det vil være å trekke USA og Nato inn i konflikten, og det er nok Putin trolig klar over også. Kanskje han derfor velger å trekke inn Nato før han bruker atomvåpen, i den hensikt å gjøre bruken mer legitim. Overfor Ukraina er Russland en stormakt som det vil virke merkelig å måtte bruke atomvåpen mot, men overfor Nato kan de fremstille seg som underlegen og derfor påstå at det er en handling gjort mer i selvforsvar.

Senator Marco Rubio antydet i et intervju med CNN på søndag at han fryktet at Russland kom til å angripe forsyningsbaser i Polen. Fordi å stoppe Nato fra å forsyne Ukraina var det eneste måten Putin kunne avverge nederlag. Men Polen er et Nato-land og dermed ville det bli et spørsmål om respons.

Det er stadig flere som begynner å våkne til erkjennelsen om at det som kan fortone seg som en tredje verdenskrig faktisk kan komme til å skje. For hvordan skal man håndtere en militær konflikt mellom USA/Nato og Russland? Konvensjonelt er vår side overlegen. Men grunnen er beredt mentalt nå for at atomvåpen kan bli brukt. Det virker egentlig som stadig flere av oss forventer det.

I denne situasjonen tror jeg det beste vestlige institusjoner kan gjøre nå, er å jobbe mest mulig konsentrert, men skjult, for å prøve å få noen i Putins krets til å organisere et kupp. Det vil selvfølgelig i seg selv oppfattes som en fiendtlig handling og kan fremskynde en kjernefysisk respons. Men jeg tror dessverre det er dit vi er på vei også om vi ikke prøver å styrte Putin i et kupp.

Hvis Putin er borte, vil det også bli letter å finne frem til en forhandlet løsning på Russlands krigføring i Ukraina. Invasjonen kan gjøres til Putins ansvar og nye sjefer i Kreml vil ha større fleksibilitet til å trekke seg ut. For det er ut de russiske styrkene kommer til å bli presset uansett, med mindre det kommer til bruk av atomvåpen. Noe Gud, for de som tror på ham, må forby.

Slutten på en økonomisk og ideologisk epoke: Hva har vi i vente?