Søndag avslørte VG at helseminister Ingvild Kjerkols masteroppgave fra 2021 inneholder flere tekstlikheter med tre andre masteroppgaver. Mandag skriver Dagens Næringsliv at de har oppdaget enda flere tekstlikheter.

Ved to anledninger har Kjerkol (Ap) og en medstudent helt eller delvis skrevet det samme som står i «Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030».

I avsnittene det er snakk om er det ingen spor av referanse til fagrapporten. Studentene har derimot henvisninger til «Clark & Goodwin 2010», som er originalkilden forfatterne av fagrapporten har benyttet seg av.

Kjerkol og medstudenten har referert til rapporten i litteraturlisten, men der står det ikke hvor den er benyttet. Originalkilden er også ført opp i litteraturlisten.

Ved en annen anledning har Kjerkol og medstudenten benyttet den samme teksten som et helt avsnitt fra Kommunesektorens organisasjons (KS) «Håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon». Her har de skrevet referansen «(KS, 2018)». Avsnittet er helt likt slik det står i håndboken.

Eksemplene ble først omtalt på nettstedet Reddit og oppdaget av reddit-brukeren «linguanordica».

Eksempel 1:

Innenfor helse- og omsorgssektoren er det avgjørende å anse velferdsteknologi som en tjenesteinnovasjon, siden teknologiske produkter sjelden kan stå alene (Clark & Goodwin 2010). De største gevinster ved bruk av velferdsteknologi antas å komme fra den sammenheng produktet brukes innenfor (f.eks. tjenestetilbudet) og ikke fra produktet i seg selv (Clark & Goodwin 2010) – men dette forutsetter at velferdsteknologiske løsninger tas i bruk.

(Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030, s. 23.)

Innenfor helse- og omsorgssektoren anses innføring av velferdsteknologi som en tjenesteinnovasjon, siden teknologiske produkter sjelden kan stå alene (Clark & Goodwin, 2010). Gevinster ved bruk av velferdsteknologi antas å komme fra den sammenheng produktet brukes innenfor og ikke fra produktet i seg selv (Clark & Goodwin, 2010).

(Kjerkols masteroppgave, s 90 og 91).

Eksempel 2:

Velferdsteknologiske løsninger kan i enkelte tilfeller være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer – uten behov for bistand. I svært mange tilfeller benyttes velferdsteknologiske løsninger i en større sammenheng, f.eks. der signaler hjelpemiddelet sender ut må følges opp av brukeren selv eller andre. I sin enkelthet eller sin kompleksitet gir teknologi et behov for interaksjon mellom kunnskap, produkt, teknologi og organisering.

(Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030, s. 21.)

Velferdsteknologiske løsninger kan i enkelte tilfeller være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer, men i mange tilfeller brukes velferdsteknologiske løsninger i en større sammenheng, der for eksempel signaler hjelpemiddelet sender ut, må følges opp av brukeren selv eller andre. Teknologien gir et behov for interaksjon mellom kunnskap, produkt, teknologi og organisering

(Kjerkols masteroppgave, s 91).

Eksempel 3:

Engelskspråklig forskningslitteratur får fram en viktig nyanse i begrepet samskaping ved å splitte fenomenet opp i to begreper: co-creation og co-production. De to skiller seg fra hverandre først og fremst ved at co-creation peker mot å skape noe nytt – en ny tjeneste/service med verdi, mens co-production i større grad peker mot et produksjonsfellesskap. Co-production rammer inn samarbeidet helt fra utviklingsfasen og ut gjennom selve leveransen – det forutsetter derfor en avhengighet mellom ulike aktører over tid.

(KSs Håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon, s.12)

Engelskspråklig forskningslitteratur får fram en viktig nyanse i begrepet samskaping ved å splitte fenomenet opp i to begreper: co-creation og co-production. De to skiller seg fra hverandre først og fremst ved at co-creation peker mot å skape noe nytt – en ny tjeneste eller service med verdi, mens co-production i større grad peker mot et produksjonsfellesskap. Co-production rammer inn samarbeidet helt fra utviklingsfasen og ut gjennom selve leveransen – det forutsetter derfor en avhengighet mellom ulike aktører over tid (KS, 2018).

(Kjerkols masteroppgave, s 36).

Helseministeren avviste med det første at hun har kopiert tekst i masteroppgaven da saken ble kjent søndag.

– Tema for vår masteroppgave, vår drøfting, funn og konklusjoner, er om noe annet enn masteroppgavene det vises til. Dette er altså ikke kopi av tekst fremstilt som egne funn og konklusjoner, sa hun til VG.

Søndag kveld kom Kjerkol med en ny forklaring om tekstlikhetene i masteroppgaven hennes.

– Jeg og min medstudent har i dag gått gjennom tekstlikheten som media har påpekt om gjengivelse av intervjuer med informantene. Vi har funnet ut at tekstlikhetene i oppsummering av intervjuobjektenes syn, henger sammen med at vi i en tidligere versjon av oppgaven hadde med en drøftingsdel der vi gjennomgikk våre funn og konklusjoner sett opp mot funn i tidligere oppgaver, skriver Kjerkol i en epost til DN søndag kveld.

– Denne delen valgte vi i sluttredigeringen å ta ut av oppgaven, men vi ser nå at formuleringer på to steder ble stående igjen – og da uten referanse til tidligere oppgave. Det burde ikke skjedd, skriver hun.

Helseministeren har fått støtte fra førsteamanuensis Thomas Laudal ved Universitetet i Stavanger, som også har vært engasjert i Arbeiderpartiet i Stavanger og sto på partiets liste i kommunen i 2007 og 2011.

Han var overbevist om at «informant»-setningene var drepende for Kjerkol. Men etter å ha lest hele oppgaven, forandret han mening.

– Jeg har vært forsker, sensor og veileder på et nærliggende område som denne oppgaven skriver om i ca. 12 år og mener jeg forstår meg på dette, skriver han i et innlegg på Facebook natt til mandag, og fortsetter:

– Resultatene som er grundig redegjort for – både knytningen til teorier i litteraturen og egne empiriske funn (4 intervjuer+IKT-intervjuer), berøres ikke av de kopierte formuleringene. Disse formuleringene dekker kanskje 30 linjer av en godt skrevet oppgave med 121 sider og ca. 2600 linjer med egen tekst. Hvis de fremlagte avsnittene er alt som er kopiert er dette IKKE alvorlig plagiat etter min mening.

Overfor Aftenposten omtaler Laudal kopieringene som «latskap», og sier at dette ikke er så viktig:

– Den tidlige etableringen av «dette er metoden» er en generell sak om hva metoden handler om. Det er idiotisk å ha de kopieringene inn der, men det er ikke relevant for vurdering. Videre i oppgaven viser de at de har full kontroll på metoden og forstår den fullstendig.

På spørsmål fra visen om det er greit å kopiere, vedgår Laudal at dette er feil.

– Latskap er også feil. Slik jeg ser det er det 1 prosent latskap og 99 prosent «ikkelatskap» i oppgaven. Om det hadde vært i avgjørende passasjer så hadde ikke andelen latskap vært viktig. Men her er det ikke det. Det er for lite slurv til at det skal kunne påvirke karaktergivingen. Og det påvirker heller ikke min tillit til henne, sier han til Aftenposten.