Får åtte år siden ble det almenn verneplikt i Norge. Stortingsflertallets mål er at femti prosent av norske soldater skal være kvinner.

Bare 20 prosent av norske jenter er motivert for førstegangstjeneste. 40 prosent av guttene oppgir at de er motivert.

Norges «ambisjoner» om å øke kvinneandelen i Forsvaret så radikalt er unik i verden.

Samtidig øker rapportene om seksuell trakassering. Mediene har skrevet om det. Denne uken er det et nytt innlegg i Aftenposten, fra en tidligere kvinnelig vernepliktig som er redd problemforståelsen glemmes.

Det er ille å være kvinne i norske militærleire, skriver Mina Hestad.

«En militærleir er et av de tryggeste stedene å oppholde seg. Trodde jeg,» skriver hun og viser til høye gjerder med piggtråd og politibiler som kjører sakte rundt. 

Men slik var det ikke.

«Sannheten viste seg å være en annen. Denne leiren ble det stedet i Norge hvor jeg har følt meg mest utrygg. For farene var ikke på utsiden, farene var ikke krig, skyting, våpen og tung sekk. Farene befant seg på innsiden, blant våre egne.»

Og hvem var disse «egne»?

Det var menn, mannlige soldater.

Hestad skriver at hun opplevde «krenkende kommentarer, seksualisering og ubehagelige situasjoner». Hun er en av 45 prosent av kvinnelige vernepliktige som sier de har opplevd dette.

Hun viser til en situasjon der troppsbefalet advarte jentene mot en stasjonert tropp amerikanske soldater i leiren.

De var kjent for å prøve seg på kvinnelige soldater, fortalte troppssjefen henvendt til jentene.

Reglene ble som følger: Alle jenter måtte gå to og to utenfor rommet sitt. Ingen trange klær på gymmen. Ingen jogging sent på kvelden, spesielt ikke alene, og ingen snakking med amerikanerne. «Dette sto befalet mitt og sa som om det var det vanligste i verden,» skriver Hestad.

Hun fortsetter:

Det at befalet mitt kunne stå og fortelle meg og andre unge kvinner at vi måtte tilpasse oss og være på utkikk etter farer selv etter jobb, er noe jeg ikke forstår at de kunne si med god samvittighet. Hva slags treningsklær er ikke tettsittende? Hvordan skal jeg få kommet meg steder hvis jeg ikke kan gå alene?

Som mange ganger før blir kvinner bedt om å endre seg for ikke å bli seksuelt trakassert. Leieren var det stedet jeg spiste, sov, jobbet, trente og hang med venner. Jeg kom meg ikke unna. Hvorfor ble det ikke gjort noe med problemet annet enn at vi måtte endre adferd?

Hun beklager seg over at det var jentene som måtte ta ansvaret for den seksuelle interessen menn viste. Hvordan kan forsvarssjef Eirik Kristoffersen hevde at det ikke finne «ukultur» i Forsvaret? spør hun.

Les også: Forsvarets langsomme (?) forvitring

Hun mener det må tas tak. Man må tilrettelegge for kvinner i Forsvaret. «Husk at dette er hjemmet til norske kvinner, og de kan ikke leve i konstant frykt og hele tiden måtte tilpasse seg.»

Hestad viser til at «foreldre er redde for å sende døtrene sine inn i førstegangstjenesten.»

«Det handler om kvinner i Forsvaret, sånne som meg, som går rundt i frykt fordi de er redde for hva som kan skje: når de dusjer, når de sover, når de skifter eller når de gjør helt andre hverdagslige ting.»

Forsvaret har ikke ønsket å kommentere den tidligere soldatens innlegg.

Les også: Flere jenter i førstegangstjeneste gjør Forsvaret dårligere: Men ingen tør si det

I kommentarfeltet til Aftenposten er det ymse meninger.

En person trekker inn et syn på militærmakt knyttet til forestillingen om en gruppe menn som går sammen om tilgang til kvinner og deres seksualitet.

– Militæret er tradisjonelt sett den største ansamlingen menn som jobber sammen for å få ta seg til rette hos kvinner. Og har i uminnelige tider sloss, til døden, for å få lov til det. At kulturen i militæret er slik at kvinner ikke føler seg trygge er derfor naturlig. En del av «premien» med å trene seg opp til å sette livet på spill blir servert på sølvfat i kasernen. I og med at «halve» funksjonen til militæret er å sikre at kvinner er tilgjengelig seksuelt, enten ved å beskytte de de har eller å «erobre» nye. Både for seg selv og for de som betaler for militæret. Den andre «halvdelen» er å ta andres rikdom og land eller sikre eget.