Dette er en kommentar.
Det politiske EU-etablissementet ønsker å sette populistiske partier i politisk karantene etter høyrepopulismens framgang under EU-valget tidligere i sommer.
De ordene som framtredende politikere i EU-systemet bruker i denne sammenhengen, er ”cordon sanitaire”, et begrep brukt i medisinen om sykdomsutsatte områder som ”lukkes inne” for å hindre smitte å bre seg til sykdomsfrie områder.
Det er de dominerende sentrums- og venstrepartiene i Europarlamentet som har besluttet å innføre karantene av representanter for gruppene ”Europa-patrioter” og ”Europa for nasjonalstater” for å hindre at disse gruppene kan påvirke politikken i EU. Begrunnelsen for å innføre ”cordon-sanitaire”, går på at populistene oppfattes som en trussel mot demokratiet. Dette politisk korrekte karantene-tiltaket føyer seg pent og smidig inn i rekken av tiltak for å hindre at den populistiske opposisjonen i Europa får noen innflytelse på EU-politikken.
Den britiske sosiologen Frank Furedi, som jobber for en konservativ tenketank i Brussel, skriver på Substack at EU-elitens ”cordon sanitaire” signaliserer at populistene er fiender.
De er ”smittebærere”, som må isoleres og hindres fra kontakt med offentligheten og muligheten til å legge fram sine politiske synspunkter for publikum. Å sette demokratisk valgte representanter i politisk karantene for å verne om demokratiet, er i sannhet litt av en motsigelse, påpeker Furedi. Han kunne kanskje ha tilføyd at dette ikke en noen uvanlig praksis hos de ”liberale”, politiske elitene i Vesten. Det er etter hvert blitt en god del tilfeller der de politisk korrekte elitene i Vesten river av seg den liberale masken og avslører sitt totalitære ansikt.
POPULISME-TRUSSELEN=ATOMKRIG
Tankegangen bak begrepet cordon sanitaire er knyttet til en medisinsk ordning fra 1800-tallet der man lukket inne smittefarlige områder for å hindre spredning derfra av smittsomme sjukdommer. Elitepolitikere og politisk kommentatorer har resirkulert dette begrepet når de betegner populismen som et politisk virus, eller som en slags autoimmun sjukdom i de vestlige ”demokratiene”. Den australske Labour-politikeren, Andrew Leigh, sier at trusselen fra populismen kan sammenlignes med klima-trusselen, med pandemier eller en krig med atomvåpen.
Hovedstrømsmediene i Vesten og deres politiske ”føringsoffiserer” sammenligner populismen i dag med autoritære og fascistiske partier og bevegelser i Europa på 1930-tallet. Og det har vist seg å være et effektivt middel til å demonisere og farliggjøre den populistiske opposisjonen som har vokst fram i Europa de siste tiårene.
Cordon sanitaire- tankegangen ser også ut til å ligge bak når EU-eliten trenerer og motarbeider Ungarns nylig tiltrådte presidentskap i EU. Ungarns statsminister, Viktor Orban, har bitt seg ut med EU-kommisjonen ved å besøke Kina og Russland, blant annet med tanke på å få i stand fred mellom Ukraina og Russland.
I lys av nylige hendelser ved starten av Ungarns presidentskap har man bestemt at kommisjonen kun skal representeres av embetspersoner, skrev talsperson Eric Mamer for EU-kommisjonen nylig på X. Denne uvanlige beslutningen kommer kun 15 dager etter at Ungarn tok over det halvårlige presidentskapet i EU. Beslutningen skal kun gjelde uformelle møter arrangert av Ungarn. Den innebærer at toppledere, som kommisjonspresident Ursula von der Leyen, ikke vil delta på møtene.
Bare for noen dager siden ble det også klart at Viktor Orban er fratatt retten til lede uformelle utenriksministermøter i EU fra Budapest. EU’s utenrikskommissær, sosialisten Josep Borrell, har bestemt at disse møtene skal legges til Brussel, melder NTB.
POLITI-STORM MOT TYSK TIDSSKRIFT
Et annet alvorlig slag mot ytrings- og politisk frihet i EU manifesterte seg for noen dager siden da 200 politifolk stormet redaksjonslokalene til det tyske tidsskriftet Compact Magazine og hjemmet til magasinets redaktør, Jürgen Elsässer, og ansatte i tidsskriftet, der politiet beslagla hard-disker og annet datautstyr og materiale. Nettsiden og magasinets sider på sosiale medier ble også slettet under aksjonen mot tidsskriftet, som har over 300.000 abonnenter. Magasinets video-selskap ble også stanset i aksjonen
Stormingen av tidsskriftet ble beordret av den tyske innenriksministeren Nancy Faeser. Hun var (er?) tilknyttet den venstre-ekstreme Antifa-bevegelsen i Tyskland, som har stor innflytelse i tysk politikk.
Stormingen av Compact begrunnet hun med at regjeringen ville fjerne en trussel mot demokratiet, en trussel som hun mener at tidsskriftet representerer med sin ”agitasjon” mot jøder og muslimer. Tidsskriftet har også gitt uttrykk for at det er forskjeller mellom etniske tyskere og immigranter .
«Compacts bruk av begrepet etniske tyskere er ikke grunnlovsstridig, men det er Faesers aksjon,» sier grunnlovjuristen og den tidligere tyske forsvarsminiser, Rupert Scholz, til nettstedet Remix.
Flere representanter for den politiske opposisjonen i Tyskland (AfD) har sagt at aksjonen er det verste anslaget mot ytringsfriheten i Tyskland siden andre verdenskrig. De hevder også at aksjonen er grunnlovsstridig. Det samme sier Nancy Faeser om tidsskriftets publiseringspolitikk.
Rupert Scholz sier at tyske medier kun kan stanses hvis de oppfordrer til å omstyrte det nåværende regimet. Om tidsskriftet er i strid med tysk grunnlov, er det bare en domstol som kan avgjøre. Aksjonen og stansen av Compact er med andre ord i strid med tysk lov, ifølge Scholz. Men er loven noe man bryr seg om når det gjelder å stanse systemkritikk i den vestlige verden? Aksjonen i Tyskland mot Compact er først og fremst rettet mot den politiske opposisjonen i Alternativ für Deutschland (AfD), et parti som etablissementet ønsker å få erklært som grunnlovsstridig fordi det, ifølge regjeringen, anses som en trussel mot demokratiet.
Det hviler en form for skjebnens ironi over ”Antifa-Faesers” aksjon mot den 67 år gamle Jürgen Elsässers og hans medieselskap. Han var i sin tid med på den politisk ekstreme venstresiden i tysk politikk og skapte til og med slagord mot den tyske staten som ble benyttet av Antifa. Elsässer skrev også for venstre-ekstreme tidsskrifter før han startet Compact i 2010.
MØTT MED EN SKUR AV MORALISME
Det betente forholdet mellom den politiske høyre- og venstresiden er ikke noe som kun er et faktum ute i Europa. Minnemarkeringen for massedrapene 22.juli i 201 viser at dette forholdet til de grader er til stede her i landet. Men det er mulig at venstresidens forsøk på å klistre ideologien bak denne terrorhandlingen til den populistiske høyresiden, er noe mer utvannet enn tidligere. Tonen til AUF-leder Astrid Hoem virket noe avdempet da hun forleden uttalte seg i anledning markeringen. Hun var mest opptatt av den radikaliseringen (den populistiske høyrevridningen?) av ungdommen som landets overvåkningsmyndighet, PST, har advart mot.
«Konspirasjoner og hat er på fremmarsj i både verden og telefonen hos stadig yngre. Da burde det blinke litt i varsellampene rundt viktigheten av å lære både om viktigheten av demokratiet og hvordan man kan bruke det og hva vi måte vite truer det,» sa hun på et usedvanlig krøkket norsk til NTB.
Statsminister Jonas Gahr Støre brukte store deler av talen sin, i anledning minnemarkerkeringen, til å snakke om tankegodset som lå bak terroren til Anders Behring Breivik.
«Vi må være ærlige om de truslene vårt samfunn møter i dag. Og det gjelder om den kommer fra stater som Russland, radikaliserte miljøer eller kriminelle gjenger som gjør hverdagen utrygg,» sa han.
«Vi har meningsfeller og meningsmotstandere i politikken, men ikke fiender,» sa han til NTB og la til at ytringsfriheten styrkes ved å godta sterke meninger.
«Meningene må ut i lyset og konfronteres,» fortsatte han i vanlig tåkefyrstestil.
Og man kan, også som vanlig, lure på hva Gahr Støre har erkjent om ytringsfriheten i Kongeriket, som er preget av en nærmest hysterisk moralisering og bagatellisering av uvelkomne fakta hos de politiske elitene. Det er noe som demonstreres dag ut og dag inn, som da Frp-politiker Simen Velle ble møtt av moralistiske fyrop fra politiker-kolleger i andre partier etter at han hadde sagt at han, som velger i USA, kunne tenke seg å stemme på Donald Trump. Eller da Høyre-politiker Ola Svenneby sa at Norge må begrense asylimmigrasjonen ved hjelp av asylinstituttet. Da ble han møtt av nærmest en skur av fordømmelse fra politikerkolleger som skrek ut om at det vil være et brudd med menneskerettighetene. Det, på linje med mye annet, viser at de politiske hovedstrømspolitikerne i Norge knapt er noe annet enn politiske klisjemaskiner uten vilje eller evne til å ta inn over seg dagens politiske, sosiale og økonomiske realiteter.
DET POLITISK KORREKTE HATET
Snakket i det politiske sentrum og på venstresiden om det hatet som preger den populistiske opposisjonen, er i dag like utbredt i sentrum og på venstresiden i europeisk og norsk politikk som tidligere, til tross for uttalelsene til Gahr Støre om at meningene må fram i lyset. Journalist Eva Stenbro skrev nylig et innlegg i Nettavisen der hun påpekte at den norske debattvirkeligheten ikke har beveget seg mot det bedre etter 22.juli 2011, snarere det motsatte er skjedd.
Stenbro tar utgangspunkt i attentatforsøket mot Donald Trump, og det som kom fram på sosiale medier etterpå. Hun observerte to ting: Det ene var sjokket over at skytteren kom så nær Trump at han kunne avfyre skuddene. Det andre var skuffelsen hos noen over at skytteren bommet.
«Synd at han ikke traff bedre,» skrev ei kvinne på X og fikk støtte fra en SV-politiker og flere andre.
Hvordan i all verden havnet vi her, spør Stenbro. Et godt spørsmål uten at Stenbro, som så mange andre ikke har noe klart svar. Men det holder nok å vise til den hatkampanjen som har vært ført mot Trump av de politisk korrekte elitene i Vesten fra 2015 og fram til i dag, en hatkampanje som savner sidestykke og som har hatt som mål å gjøre Trumps politikk illegitim, noe som må betegnes som et vellykket prosjekt. Og det man blant annet kan spørre seg om, er hvorfor ikke det har vært foretatt et vellykket attentat tidligere.
Les også: De politisk korrekte: Trump blir vår tids Hitler (inyheter.no)
Stenbro viser til at store aviser som The Guardian og The Washington Post har trykket innlegg som sammenligner Donald Trump med Adolf Hitler. Og Joe Biden uttalte bare dager før attentatet at han ønsket å sette en «bulls eye» på Donald Trump. Et bull’s eye er innertieren på en skyteblink.
Dette er bare ”toppen av isfjellet”. Kampanjen mot Trump har vært ført med en intensitet og med midler som savner sidestykke, og der Demokratene, med FBI og CIA som lydige ledsagere, har gått i spissen. I USA er det journalister som har sett nærmere på disse groteske sidene av den amerikanske virkeligheten, uten at det har nedfelt seg i de norske hovedstrømsmediene.
Les også: NRKs evige kamp mot Donald Trump (inyheter.no)
Som journalist og medieviter har Stenbro stor interesse av å følge med i debatten i mediene, både de sosiale og de redaktørstyrte mediene.
«Det har slått meg flere ganger at den uforsonlige retorikken som vi stort sett bare fant hos hvermansen for ti år siden, har piplet opp til samfunnstoppene og brukes tilsynelatende uten tanke for konsekvensene. For hva påfører det oss som samfunn når ledende politikere og samfunnsdebattanter omtaler andre mennesker som fascister, nazisvin og terfer, eller som synes det er trist at skytteren i Butler, Pennsylvania, bommet på målet,» skriver Stenbro.
Hun har utvilsomt et poeng, men det spørs om hun ikke bommer når hun sier at det er ”hvermansen” som har ført an i denne prosessen. Og hun glemmer også at det det politisk korrekte hatet, gjennom årelang bearbeiding og indoktrinering av opinionen i vestlige land, er gjort legitimt i den grad at det er blitt det normale og gjort til målestokken for den «gode moral», også i det norske samfunnet.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Velkommen til å avskaffe normaliteten