Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

NRK når stadig nye journalistiske milesteiner i å tåkelegge og snakke bort forklaringer på det som skjer i det norske samfunnet, som den stadig økende ungdomskriminaliteten og skolevolden.

Et sentralt program i NRKs journalistiske virkelighetsfraskriving er ”Helgemorgen” i NRK. Der slår man med jevne mellomrom til og demonstrer på en overbevisende måte en journalistisk udugelighet som gjør at sentrale spørsmål om mulige årsaker til problemene som behandles, ikke bli stilt. Det skjedde også sist søndag 21. april da ”Helgemorgen” hadde trommet sammen sogneprest og tenåringsmor Kjersti Gautestad Norheim og byrådsleder Christine Meyer i Bergen for å snakke om den alarmerende økningen i ungdomskriminaliteten i byen.

Etter at programleder Arne Egil Tønset hadde vist til en politi-oversikt som beskriver en økning i lovbrudd på 28 prosent i 2023 begått av ungdom i forhold til året før, slapp Gautestad Norheim til. Hun fortalte om et folkemøte i Bergen i regi av et foreldreinitiativ (Foreldreaksjonen for en tryggere ungdomstid i Bergen sør) som hadde samlet tusenvis av foreldre. Foreldremøtet var et svar på Politiets oppfordring til foreldre om å komme på banen på grunn av de dystre tallene for ungdom i forbindelse med mobbing, rus og seksuell vold, deling av nakenbilder, porno, nettbruk, sosiale medier og snitching (tysting), opplyste Gautestad Norheim og byrådsleder Meyer. 

Og sognepresten kunne dessuten fortelle hvor flott det var at to 17 år gamle gutter fikk slippe til på møtet. Hovedbudskapet fra dem var at foreldrene må våge å ta de vanskelige samtalene med ungdommene, om rus, mobbing og porno, osv. Guttene kom også med en oppfordring til foreldrene om ikke å være så sinte og ikke kjefte: ”Når dere snakker med oss. Prøv å forstå oss!”

Som utlagt av Gautestad Norheim og Meyer, ser ungdomskriminalitet ut til å skyldes mangel på dialog mellom foreldre og ungdommer. Dette er en forståelse helt i tråd med den rådende forståelsen i samfunnet om at man kan dialogisere seg ut av problemene, eller utfordringene, som det heter på det politisk korrekte språket. Ungdomskriminalitet gjøres dermed i stor grad til et kommunikasjonsproblem og mer eller mindre til noe ubegripelig, noe mystisk.     

GANGSTERKULTUR SOM FORBILDE

Hva sosiale medier, nettbruk, nakenbilder, porno og rus har med kriminalitet og lovbrudd å gjøre, forsvant i utbroderinger til Gautestad Norheim og Meyer om hvor positivt møtet i Bergen sør hadde vært, selv om Meyer så vidt sneiet innom hva kriminaliteten handler om, da hun så vidt nevnte ungdommer som tidlig i tenårene raner andre ungdommer.     

Om NRK-journalister ikke selv greier å få fram opplysninger om saken, eller ikke makter å hente inn personer som kan bidra til sakens belysning så finnes det faktisk, i tillegg til alternative nettmedier, også hovedstrømsmedier som kan gi en viss pekepinn om hva slags ungdomskriminalitet det er snakk om. Bergens Tidende meldte 15. april at det i første kvartal i år ble anmeldt nesten dobbelt så mange voldssaker blant ungdom som på samme tid i fjor, uten at det ble gått nærmere inn på hva slags vold det er tale om.

De to siste årene har ungdomskriminaliteten økt i Bergen og omegn, akkurat som i resten av landet. Hva årsaken kan være, er det heller taust om, men politi-inspektør Morten Ørn har stukket hodet fram og sagt at deler av ungdomskulturen er betatt av gangster-rap og svenske, kriminelle nettverk. «Dette gir seg utslag i en utpreget «snitchekultur», der den tradisjonelle mafiaverdien om taushet står sterkt» sier Ørn.

Jan Bøhler er en av politikerne som tør å ta bladet fra munnen og uttale seg om mulige årsaker til den eskalerende volden og kriminaliteten blant ungdommer. I denne sammenhengen nevner han konflikter mellom ulike områder og miljøer som ”arves” av barn og ungdommer. Et eksempel er splittelse i kriminelle gjenger og gjengkriger om narkomarkeder i Oslo. Gangsterkulturen er blitt et forbilde for mange unge som utnyttes grovt av eldre og gjengledere til å gjøre ”tjenester” for dem for småsummer, noe som likevel gir disse ungdommene aktelse og respekt hos sine jevnaldrende.

OFFENTLIG TAUSHETSKULTUR

«Det gjør ikke noe å bli tatt (av politiet). Soning bak lås og slå uten å tyste, gir pluss i boka,» skriver Bøhler nylig i Nettavisen. Det Bøhler skriver, høres ut som å være en beskrivelse fra Sverge og den krigen som der foregår mellom de ulike, importerte klanene og mellom klanene på den ene siden og politiet og den svenske statsmakten på den andre.

Det er ikke bare blant de kriminelle at det råder en taushetskultur. Den regjerer også i den norske offentligheten når det gjelder opplysninger om kriminalitet og etniske grupper. I strømmen av artikler i hovedstrømsmediene om ungdom og kriminalitet finner man derfor ikke mulige opplysninger fra Politiet og Statistisk sentralbyrå om fordelingen av ungdomslovbruddene, om barn med etnisk norske foreldre eller barn med annen etnisk bakgrunn er overrepresenterte når det gjelder lovbrudd. Slike opplysninger holdes tilbake, eller hentes ikke inn, fordi det kan skape rasisme eller ulike former for ”fobier” hos flertallsbefolkningen. Også opplysninger om hva slags lovbrudd ungdom begår, utenom uspesifisert vold, er det nærmest uråd å finne i mediene. 

Les også Drastisk økning i ungdomskriminaliteten: – Mer alvorlig situasjon nå enn på lenge (inyheter.no)

Importert klanvelde og gangsterkultur gir neppe noen fullstendig forklaring på den stadig økende kriminaliteten hos ungdommene. Mediene er til liten hjelp på dette området, og norsk samfunnsforskning er fullstendig i bakevja og for sterkt preget av politisk korrekthet til å undersøke saken. 

VOLDEN I GRUNNSKOLEN

Mens Helgemorgen og Arne Egil Tønset brukte begrenset tid på å koseprate om ungdomskriminalitet, skulle man tro at det med langt mer tid til rådighet ble vist større grundighet da det i samme program ble tatt opp et annet voksende fenomen i det norske samfunnet, den økende volden i skolen, særlig mot lærere. Økt vold i skolen i Norge har man kunnet registrere i de 20 siste årene, men særlig i de siste årene, har økningen vært påtagelig hos elever på de laveste trinnene i grunnskolen. Utagerende elever, bråk, hets og vold mot lærere gjør at en stadig større skare av dem ikke orker mer og slutter i jobben, og rekrutteringen til læreryrket er på lavmål.

Heller ikke i denne delen av programmet klarte Tønset å få fram noe som ligner et svar på hvorfor volden i skolen øker. For å belyse denne problematikken var rektor ved Fjellhammar skole i Lørenskog kommune, Marianne Egeberg Kolobekken, kalt inn av Helgemorgen- redaksjonen for å snakke om saken. Hun hadde ingen annen forklaring på den økte volden i skolen enn at samfunnet endrer seg og dermed kanskje også forholdene i skolen. Men hun hadde med seg en oppskrift på hvordan vi skal få ”snille” og skoletrygge elever. For det er trygghet dette handler om. Det ligger utrygghet i skolesekkene til elevene som de drar med seg inn i skolen, påpekte hun.

Kolobekken & co har fått med seg psykologer i kommunen for å finne fram de nødvendige botemidlene slik at elevene blir trygge og skolen trygg slik at elevene kan bli gode samfunnsborgere. Sammen med psykologene har man på Fjellhammer skole skapt et felles språk for å trenge bak mangelen på trygghet hos elevene og inn til den psykologiske kjerne for voldelige elevatferden.  Og dit når psykologene ved hjelp av ”trygghetsteori” og ”trygghetssirkelen”. Elevene begynner ikke på skolen for å være vanskelige, men de ønsker kontakt med voksne og trygghet, mener hun.

Prosjektet er bedømt så lovende at NRK i nyhetssendinger etterpå gikk ut med gledesmeldinger om at man i Lørenskog har funnet botemiddelet mot skolevold blant elevene. Ut fra det Kolobekken sa i Helgemorgen, må man kunne konkludere med at det er mangel på trygghet, altså en slags psykologisk forklaring på den økte skolevolden.

SARROMAA OG NORMALIETEN

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, bekreftet at det er lærere med de yngste elvene, fra 1. til 4. klassetrinn, som opplever mest vold. Han mener det er alt for mange barn som ikke finner seg til rette i skolen. Og som forklaring på det nevnte han at den teoretiske strikken (sic) i grunnskolen er blitt for stram og at økningen i timetallet har vært størst i de laveste skoletrinnene. Skolene er derfor nødt til å åpne opp undervisningen slik at elvene kan få utfolde seg mer. Men spørsmålet om hva slags utfoldelse, ble hengende i lufta?

På enda et spørsmål om hvorfor det er så mye vold i skolen, svarte Kolobekken at elevene er mer på skolen nå enn før, og at undervisningen må gjøres mer variert. Legge til rette for mer lek slik at elevene ikke bare må sitte stille på stolene sine.

Fungerende barneombud, Ivar Stokkereit, var med i programmet og sa at elevperspektivet har manglet i debatten om skolevold. Den har mest dreid seg om lærernes sikkerhet og lærernes rettigheter i forhold til elevrettighetene. Det har vært mye snakk om hvordan lærerne kan opprettholde disiplinen i klasserommet ved å svekke elevenes rettigheter. Det kan lede utviklingen i feil retning, Det snakkes for lite om hvorfor vold blant elevene har dukket opp, uten at Stokkereit hadde noe svar på spørsmålet. I stedet etterlyste han hvordan man i Norge kan få en skole som rommer alle, og der alle kan oppleve trygghet og mestring og glede seg til å gå på skolen. En skole-(klasse) som rommer alle, ser ikke Stokkereit som noe problem. Det gjør den kjente læreren, Sanna Sarromaa, som nylig sluttet i jobben på grunn alt bråket, spetakkelet, forstyrrelsene og den stadige utvidelsen av normalitets-begrepet (hva som skal være normal-eleven) i den norske skolen.  

Både Røsvoll og Stokkereit er positiv til de nye reglene om at lærerne kan gripe inn fysisk mot utagerende elever, men Stokkereit etterlyser mer presise regler for når lærene kan gripe inn. Alle de intervjuede i programmet var enig i at det må skapes en tryggere skole, og at man må får mer tverrfaglig kompetanse inn i skolen. Hvilken kompetanse ble ikke nevnt, men man tar nok ikke feil dersom det er snakk om spesialpedagoger og psykologer og flere lærere i hver klasse som skal skape mer trygghet i et Norges-samfunn, som kanskje er det tryggeste som noensinne har vært her i landet.

REDUSERTE AUTORITETER

Vold i skolen er ikke noe nytt, men det har vært et underkommunisert tema i norske medier i minst 20 år. Volden øker år for år uten at noen ansvarlig myndighet griper fatt i det og grundig spør hvorfor. Kanskje er temaet for betent for den ansvarlige ledelsen i skolene, i kommunestyrene, i departementet, i direktoratet og i de politisk korrekte mediene til at man tar skikkelig tak i problemet? Man kan, som Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet, si at det ikke finnes noen enkelt svar på hvorfor volden, særlig i grunnskolen, øker så kraftig at, som Røsvoll sier: ”Vi kan ikke leve med dette lenger”. Men kan det være slik at forklaringer på skolevold har så mye til felles med politisk ukorrekte forklaringer på den økende ungdomskriminaliteten, at det politisk korrekte samfunnet ikke vil kjennes ved dem. 

Les også Lektor knytter skolevold til innvandrerbarns forankring i «førmoderne klansamfunn» (inyheter.no) 

Det man med sikkerhet kan si, er at det har skjedd noe med autoriteten til skolelærerne. Den er redusert i en slik grad at lite ser ut til å være igjen, noe som også er skjedd på andre samfunnsområder. Få vil vel ha tilbake en gammeldags kadaverdisiplin, men den displin-oppløsningen som er skjedd i det politisk korrekte Norge, ser ut til å ha noe med en spesiell forståelse av språk og vold og autoritet å gjøre. Det er en forståelse som kan tåkelegge forholdet mellom overgriper og offer. I en slik forståelse blir vold fra elever mot lærere ubegripelig fordi barn alltid er ofre. Barns angivelige mangel på makt og autoritet er da til hinder for at unger kan være en trussel mot voksne og deres autoritet.

BARN SOM OFRE

De som ser barn utelukkende som ofre, har ikke fått med seg de endringene som har skjedd i det vi kan kalle det moderne samfunnets autoritets-strukturer, endringer som av de fleste ses på som utelukkende positive (demokratisering), men som kan ha utilsiktede virkninger. Et nærliggende eksempel er forholdet mellom foreldre og barn i dag, der forholdet er langt mer preget av likhet enn før, og der foreldre og barn er kamerater enn før i tiden da barnet var sterkt underordnet foreldre-autoriteten.      

Av landets eneste fullt statsfinansierte riksmedium, NRK, kunne man vente mer enn sjablonaktige og politisk korrekte klisjeframstillinger av alvorlig samfunnsproblemer, som den sterkt økende ungdomskriminaliteten og volden i grunnskolen. Men denne medie-institusjonen, som i sine vedtekter har som formål å spre opplysning og vederheftig informasjon, er blitt landets viktigste medium for å spre desinformasjon og drive med politisk korrekt tåkelegging av aktuelle samfunnsproblemer og –spørsmål.

Helgemorgen er et viktig NRK-program i den politiske villedningen av publikum. Mye tyder på at dette skyldes journalistisk inkompetanse og mangel på kunnskaper som synes å være svært utbredt i denne statsinstitusjonen. Verre enn inkompetanse vil det være om dette er utslag av en ønsket politikk, blant annet gjennom helgemorgen-koseprat for å hindre at det oppstår ”uheldige tanker og ideer” i befolkningen, som kan rokke ved det rådende, politisk korrekte verdensbildet, som de styrende i dette landet har så kjært og dyrker med heftighet.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Oppsiktsvekkende konservative seire i kulturkrigen i USA