I helgen besluttet det lille politiske partiet å fortsette kampen mot ny valglov og for demokratisk mangfold, til tross for betydelige utfordringer. Liberalistene målretter kampen mot økende maktkonsentrasjon i norsk politikk, med en urokkelig tro på folkets ønske om rettstatsprinsipper og politisk valgfrihet.
På partiets ekstraordinære landsmøte høsten 2024 ble det gjort vedtak i prosessen om å legge ned partiet. Første del av vedtak om nedleggelse ble påbegynt på høsten i fjor, men krevde 3/4 flertall over to ulike landsmøter.
Det endelige forslaget om nedleggelse ble i helgen nedstemt, og dermed fortsetter Liberalistene å eksistere som politisk parti, til tross for å ikke kunne stille til kommende Stortingsvalg.
Nå vil de fortsette kampen ved å markere en tydelig motstand mot det de oppfatter som partier som løfter stigen opp etter seg med byråkratisk kontroll som verktøy, og et politisk system som i stadig større grad lukker døren for reelle alternativer utenfor de etablerte partiene.
Valgloven anklages å være antidemokratisk
En sentral bekymring for Liberalistene er den nye valgloven, vedtatt av Stortinget i 2024, som dramatisk hindrer småpartiene i å kunne stille til valg. Loven endrer den såkalte «lille sperregrensen» hvor partier som ikke oppnådde 5 000 stemmer nasjonalt likevel kunne stille til valg uten å måtte samle nye 5 000 understrifter dersom de oppnådde 500 stemmer i minst én valgkrets.
Liberalistene oppnådde kravene i 2021, men ettersom den nye valgloven er vedtatt med tilbakevirkende kraft, må dermed Liberalistene se seg nødt til å samle underskrifter. De var nemlig noen få hundre stemmer unna 5 000 stemmer i 2021, til tross for å ligge over kravet hvert eneste valg før dette.
Utfordringen stopper ikke der. Kravet til antall underskrifter for å stille til valg har økt til det ekstreme. Fra det som tidligere var 5 000 underskrifter, må partier som nå ikke oppnår den lille sperregrensen ut og samle underskrifer tilsvarende 1 % av antall stemmeberettige. Det må de gjøre i hver individuelle valgkrets, i tillegg til å konkurrere om signaturer med andre som vil stille til valg – for hver velger kan bare signere én liste.
Det tilsvarer underkanten 40 000 underskrifter for å kunne stille nasjonalt til Stortingsvalg.
Flere småpartier har uavhengig av hverandre bekreftet at basert på deres erfaring så tilsier dette å komme i kontakt med omtrent 400 000 nordmenn ettersom bare rundt 10 % av hver person man snakker med ønsker å signere.
Ettersom den nye valgloven ble vedtatt midt mellom to Stortingsvalg, og med tilbakevirkende kraft, innebærer dette at småpartiene ikke fikk en fireårsperiode til å forholde seg til de skjerpede kravene – men kun halvannet år til å samle titusenvis av underskrifter.
Les også: Ny valglov: Stortingspartiene er antidemokratiske
Føler seg målrettet angrepet
Partiet mener at lovendringen er et resultat av kartellvirksomhet blant etablerte partier for å hindre nye aktører i å utfordre status quo. Det er ifølge dem å gjøre norsk politikk til et franchise-system hvor man er avhengig av å være et underafiliat av de allerede veletablerte partiene.
Også lokale lister blir påvirket, til tross for å kanskje til og med ha ordførervervet i kommunen. Havner du under 5 000 stemmer ved ett eneste valg, da er det kroken på døren.
Liberalistene påpeker til iNyheter at utvalget som fremmet valgloven hadde 2021-valgresultatene foran seg og visste at endringene ville utelukkende påvirke de nasjonale partiene Liberalistene og Feministisk Initiativ, og lokale lister utover dette. Resten av småpartiene oppnådde enten hverken 5 000 stemmer nasjonalt eller 500 i én valgkrets, og lå dermed over kravet.
Endringen om å fjerne delen om 500 velgere i ett fylke dermed bare de to partiene, mens delen om å øke kravet fra 5 000 signaturer til 40 000 også gjelder småpartier som NKP og Alliansen – Alternativ for Norge.
Liberalistene føler seg målrettet angrepet.
De mener det fremstår som at Stortingspartiene, som enstemmig stemte dem til de facto å være ulovlige i valg, har sett seg lei den skarpe systemkritikken fra et parti som tross alt sitter med en tidligere statsråd og nestleder fra det som i dag er Norges nest største parti.
Les også: Tapte i retten: Flere partier nektes deltakelse etter ny kontroversiell valglov
Tar staten til retten
Liberalistene er blant flere småpartier som har engasjert seg i en rettssak mot staten, hvor de utfordrer gyldigheten av den nye valgloven. Søksmålet bygger på at loven bryter med Grunnloven § 49 om folkets rett til å utøve sin makt gjennom frie valg, samt § 98 om likebehandling. I tillegg mener partiene at loven strider mot Norges internasjonale forpliktelser, særlig Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) protokoll 1 artikkel 3, og prinsippene nedfelt i Europarådets Veneziakommisjon.
Oslo tingrett avviste partienes krav om midlertidig forføyning, men i dommen ga retten langt på vei medhold i at lovendringen er i strid med Veneziakommisjonens standarder for demokratiske valg. Retten bemerket at det nye underskriftskravet er uforholdsmessig høyt, at det er brudd på Veneziakommisjonens krav om lagring av persondata, samt at loven skaper betydelige hindringer for små partiers deltakelse i valg.
Saken er nå anket til Borgarting lagmannsrett av Alliansens partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen, som fronter anken.
Et eventuelt medhold fra lagmannsretten kan tvinge frem endringer i lovverket eller føre til at deler av loven settes til side.
Les også: Småpartiene kan få en ny sjanse: Anke og krav om rokade gir håp
Les også: Full forvirring om valgendringer: Snart må nye partier skaffe 10.000 underskrifter
Et vendepunkt på landsmøtet
På helgens landsmøte ble forslaget om nedleggelse nedstemt.Tidligere statsråd Per Sandberg var den første som tok til orde mot nedleggelse, etterfulgt av kjente profiler som Austin Rasmussen. iNyheters Benjamin Bringsås skisserte flere mulige veier videre for partiet, til tross for at det ikke stilles til stortingsvalg ved første korsvei.
Han beskrev situasjonen imidlertid som en massiv oppoverbakke i kampen mot byråkratiet, og understreket at det bare var grunnlag for å opprettholde partiet dersom delegatene kunne love en fenomenal arbeidsinnsats i tiden fremover.
Landsmøtedebatten beskrives som preget av sterke følelser, med skarpe innlegg fra engasjerte og motiverte delegater klare for å angripe staten, byråkratiet, naive stemmekveg så vel som den sterke sosialistiske påvirkningskraften på landet. Stemningen i salen ble omsider snudd.
Sandbergs flammende tale var blant disse, og bidro til å påvirke et holdningsskifte, får iNyheter opplyst. Den tidligere FrP-nestlederen uttrykte sin sterke støtte til beslutningen om å ikke legge ned i et innlegg på Facebook.
– Liberalistene vil fortsatt være individets og frihetens alternativ. Partiet er innforstått med at dette vil koste blod svette, tårer og sinne. Men, kampånden skal vitaliseres. Partiet vil ha behov for betydelige ressurser, økonomisk og menneskelig. Partiet er nå «pålagt» å hente inn 40000 underskrifter. Umulig vil mange si, mulig sier Liberalistene.
Artikkelen fortsetter.
Per Sandberg mener at det Stortinget har vedtatt er oppsiktsvekkende og svært alvorlig. Han hevder at når et samlet storting – fra Rødt til Fremskrittspartiet – stiller seg bak en valglov som i praksis hindrer nye partier i å stille til valg og bygge seg opp fra bunn, uten simple populistiske ensaksbudskap å ri på, utgjør det et av de største angrepene på demokratiet vi har sett i Norge.
Sandberg trekker paralleller til hvordan autoritære regimer systematisk begrenser muligheten for folket til å bli hørt.
– Stortinget har vedtatt en Amerikanisering av demokratiet, som allerede er kritisert på inn og utpust av pressen/media og flertallet av politiske partier i Norge. Stikk i strid med alle partiers prinsipielle ståsted, skriver han på Facebook.
En rekke delegater ble inspirert av oppfordringen om skarpere kritikk og hardere arbeid mot myndighetene. Flere nye valgte å stille seg til disposisjon som tillitsvalgte og det endte med kampvotering om sentralstyreplasser.
Videre ble det vedtatt en rekke resolusjoner med flammende kritikk av valgloven og det etablerte politiske systemet: Stortingsflertallet anklages for kartellvirksomhet, hvor de har «entet seg om å dele makten seg imellom».
– Måtte dere sette alle deres floskler om demokrati, pluralisme og ytringsfrihet i halsen, så dere blir like røde i trynet som farven på partibøkene deres.
Les også: Anmelder Trettebergstuen for korrupsjon: – Vi må ha likhet for loven
Veien videre for Liberalistene
Under landsmøtet ble det uttrykket et sterkt ønske om å fortsette kampen – ikke bare for partiets eksistens, men for det de omtaler som folkets rett til å velge alternativer utenfra.
– På mange måter er det litt morsomt at dette skjer rett etter påsken, for det vi var vitne til i forkant av, under og i etterkant av landsmøtet var rett og slett en gjenoppstandelse, uttaler partileder Arnt Rune Flekstad til iNyheter.
– Det var tøft å skulle samles for det de fleste av oss så for oss som ingenting annet enn slutten på et prosjekt mange av oss har blødd og svettet for, for så å se stadig flere reise seg, fortelle hvorfor vi må fortsette, og enda flere tilby frivillige timer med innsats i tiden fremover, sier han videre.
Artikkelen fortsetter.
Liberalistene har skissert flere mulige veier for de neste årene:
- Innsamling av underskrifter: Partiet vurderer å organisere seg for å bruke de neste årene på å samle inn de nødvendige 40 000 underskriftene for å stille til neste stortingsvalg.
- Rettens vei: Én mulighet er at rettssaken mot valgloven fører frem, slik at loven enten blir kjent ugyldig eller endret.
- Politisk press: Selv om rettssaken ikke fører frem, er det et lite håp internt i partiet om at saken setter valgloven på dagsorden og fører til politisk endring.
- Listesamarbeid: Det kan i fremtiden bli en muligheten for å åpne for samarbeid med andre partier.
- Lokal satsing: Partiet kan samle inn underskrifter og stille i enkelte satsingskommuner, med mål om å bygge seg opp lokalt.
- Stifte et nytt parti: Liberalistene har også åpnet for muligheten til å stifte et nytt parti basert på dagens politikk, infrastruktur og merkevare, ettersom det under den nye valgloven er enklere å starte et nytt parti med 5 000 underskrifter enn å samle inn tilsvarende 1 % av stemmeberettigede for å stille liste under eksisterende parti.
– Nå må vi samle dette engasjementet, få ideene realisert og finne ut hvordan vi kan få stilt til valg i 2029! Vi vedtok et kort, konsist og radikalt program jeg gleder meg til å få ut og vi gir oss rett og slett ikke!, avslutter Flekstad.
Partiet står overfor en nærmest umulig oppgave fremover, men håper at rettssaken og politisk press kan føre til endringer i valgloven som igjen åpner for større valgfrihet og ideologisk utfordring i norsk politikk.
Hvis ikke, er det flere veier videre for partiet – enten gjennom underskriftskampanjer, lokal tilstedeværelse, listesamarbeid eller et helt nytt partiprosjekt – alt med mål om å fortsette kampen for et friere Norge. Naivnt, vil nok deres motstandere påstå.
For Liberalistene handler det ikke bare om å delta i valg, men om å utfordre et system de mener favoriserer maktkonsentrasjon, konsensusdrevet politikk og byråkratisk kontroll. Deres kamp er mot rettsstatens forfall, offentlige inngrep og en voksende statsmakt – og for enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv, arbeid og eiendom.