Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
Den systemkritiske høyresiden opplever ofte at deres perspektiver mangler representasjon i norske medier. De føler seg misforstått, karikert eller oversett av en presse som beskriver dem utenfra. En analyse av tallene fra årets Medieundersøkelse gir solid grunnlag for å forstå hvorfor.
Tall på hva journalister stemmer viser et pressekorps som ikke bare er klart venstreorientert, men også sterkt dominert av urbane, grønne og progressive partier.
Samtidig er systemkritiske, populistiske og nasjonalkonservative strømninger nærmest fraværende.
Et større gap enn mediene selv fremstiller
Dersom journalister, bevisst eller ubevisst, påvirkes av egne verdier og politiske preferanser i hvilke saker som prioriteres, hvilke vinklinger som velges og hvilke perspektiver som fremheves, kan tallene bidra til å forklare hvorfor deler av høyresiden opplever avstand til norske medier.
Årets Medieundersøkelse, presentert under Nordiske Mediedager og først omtalt av bransjeavisen Journalisten, har kartlagt hva norske journalister og redaktører stemmer på og sammenlignet dem med øvrige velgere. Tallene tegner et tydelig bilde av et venstreorientert media.
Som iNyheter skrev i forrige sak, viste årets Medieundersøkelse at 54 prosent av norske journalister plasserer seg politisk til venstre, mens kun 19 prosent definerer seg som høyreside. På en skala fra 0 til 10, der 0 er helt til venstre og 10 er helt til høyre, havner journalistene på 4,1, mot 4,9 i befolkningen.
Bildet er imidlertid langt mer farget enn hva man kan få inntrykk av fra undersøkelsens offentlig publiserte råtall. De inkluderer nemlig respondenter som svarer “vet ikke”, “ønsker ikke å svare”, som stemmer blankt, samt dem som ikke ville ha stemt eller ikke er stemmeberettiget. Det gjør at prosentandelene ikke er direkte sammenlignbare med ordinære politiske meningsmålinger.
iNyheter har derfor standardisert tallene til samme format som vanlige meningsmålinger og sammenlignet dem med et vektet snitt av nasjonalt representative målinger fra april og mai, inkludert befolkningstallene fra årets Medieundersøkelse. Det gir et bredere og mer metodisk treffsikkert sammenligningsgrunnlag.
FrP er det tydeligste eksempelet på skjevheten. Når tallene regnes om til vanlig målingsformat, får partiet 5,0 prosent blant journalister. I det vektede befolkningssnittet ligger FrP på 27,7 prosent. Medieundersøkelsen presenterte derimot råtall som viser 4 prosent oppslutning blant journalister, målt opp mot bare 16 prosent av befolkningen.
I råtallene fremstår FrP dermed fire ganger større i befolkningen enn blant journalister. Når tallene standardiseres, øker avstanden til rundt 5,5 ganger.
Vi går nærmere inn på metode avslutningsvis i artikkelen.
Les også: Måling: Journalister fortsatt sterkt venstrevridd – men FrP øker
Hvorfor systemkritikken er nær fraværende i norske medier
FrP er dermed rundt 82 prosent underrepresentert blant journalister sammenlignet med velgerne generelt – som nevnt, rundt 5,5 ganger større blant velgerne generelt enn i journaliststanden.
Dette er ikke et vanlig avvik. Det er et strukturelt gap.
Samtidig får Høyre 12,5 prosent blant journalister, mot 17,4 prosent i befolkningen. Det er en underrepresentasjon, men ikke i nærheten av FrP-nivået. Det er dermed mer presist å si FrP er underrepresentert enn at «høyresiden» generelt er fraværende blant journalister.
Det egentlige fraværet ligger altså ikke først og fremst hos tradisjonell borgerlighet. Det ligger hos den systemkritiske høyresiden.
FrP er nesten borte. Senterpartiet er også svakt representert, med en mer enn halvert 2,5 prosent blant journalister mot 5,5 prosent i befolkningen. Kategorien «Andre» står dessuten på 0 blant journalister, mot 2,9 prosent i befolkningen.
I dagens politiske landskap inkluderer disse tre velgersegmentene bevegelser som samlet sett i ulik grad representerer systemkritiske, nasjonalkonservative, populistiske, desentraliserte eller anti-etablissement-orienterte velgere.
Nettopp de miljøene mediene uforholdsmessig omtaler, analyserer og dekker i negativ kontekst. Tallene tyder på at svært få i journaliststanden selv kommer fra eller sympatiserer med disse politiske strømningene. Det kan også prege hvordan de omtales.
Rødgrønt flertall på 70 prosent
På motsatt side er de rødgrønne partiene massivt overrepresentert. Ap, SV, Rødt og MDG får samlet 70,1 prosent blant journalister når tallene standardiseres. I det vektede befolkningssnittet får de samme partiene 39,3 prosent.
Det er en forskjell på over 30 prosentpoeng.
Ap alene får 31,3 prosent blant journalister, mot 21,7 prosent i befolkningen. Partiet er dermed klart overrepresentert. Det er imidlertid ikke Ap som skiller seg mest dramatisk ut – de største overrepresentasjonene finner man hos MDG, Rødt, SV og Venstre.
MDG får 15,0 prosent blant journalister, mot 4,6 prosent i befolkningen. Partiet er dermed mer enn tre ganger så stort i journaliststanden som blant velgerne generelt.
Rødt får 13,8 prosent blant journalister, mot 7,7 prosent i befolkningen. SV får 10,0 prosent, mot 5,3 prosent.
MDG og Rødt er til sammen større enn Høyre og FrP blant journalister. MDG og Rødt får samlet 28,8 prosent. Høyre og FrP får samlet 17,5 prosent.
I befolkningen er bildet nærmest motsatt. Høyre og FrP får samlet 45,1 prosent i det vektede snittet.
Les også: Medietilsynet vil endre pressestøtten: iNyheter blir påvirket
Klimapartiene nær tre ganger så sterk
Et av de mest interessante funnene handler imidlertid ikke bare om den noe forenklede venstre–høyre-aksen, men snarere om klima- og verdipolitikk.
MDG og Venstre, to partier som begge profilerer seg tungt som klima- og miljøpartier, får samlet 23,8 prosent blant journalister. I befolkningen får de samlet 8,6 prosent.
Det betyr at den grønne klimaaksen er nesten tre ganger så sterk i journaliststanden som blant velgerne generelt.
Dette er et viktig funn ettersom disse partiene ikke bare representerer en klassisk venstre–høyre-plassering. De representerer også en urban, verdiliberal og klimadrevet politisk orientering som står langt sterkere i mediebildet enn i velgermassen.
SV kan også regnes som et grønt parti i bredere forstand, selv om partiet først og fremst er sosialistisk. Legger man SV til MDG og Venstre, får denne grønne og progressive aksen 33,8 prosent blant journalister.
Med andre ord stemmer mer enn en tredjedel av landets journalister på klimapartier.
I befolkningen får de samme tre partiene 13,9 prosent. Det er et dramatisk avvik.
Tallene tyder dermed på at journaliststanden ikke bare er mer venstreorientert enn befolkningen. Den er også langt mer urban, grønn og progressiv – verdier som står i direkte konflikt med den mer systemkritiske høyresiden.
Dette kan bidra til å forklare hvorfor klima, identitet, mangfold, aktivisme og verdipolitiske skiller ofte får en annen tyngde i mediene enn de gjør i brede velgergrupper.
Les også: Venstresidens medie-industrielle kompleks: Nå sier de høyt at de vil ta tilbake kontrollen
Parti for parti: Slik skiller journalistene seg ut
FrP: 5,0 prosent blant journalister mot 27,7 prosent i befolkningen. Partiet er rundt 82 prosent underrepresentert, som vil si at befolkningen stemmer FrP rundt 5,5 ganger oftere enn journaliststanden.
MDG: 15,0 prosent blant journalister mot 4,6 prosent i befolkningen. Partiet er mer enn tre ganger så sterkt representert blant journalister som blant velgerne.
Rødt: 13,8 prosent blant journalister mot 7,7 prosent i befolkningen. Partiet er nesten dobbelt så sterkt i journaliststanden som i befolkningen.
SV: 10,0 prosent blant journalister mot 5,3 prosent i befolkningen. Også SV er nær dobbelt så sterkt representert blant journalister.
Venstre: 8,8 prosent blant journalister mot 4,0 prosent i befolkningen. Partiet er mer enn dobbelt så sterkt blant journalister som blant velgerne.
Ap: 31,3 prosent blant journalister mot 21,7 prosent i befolkningen. Ap er klart overrepresentert.
Høyre: 12,5 prosent blant journalister mot 17,4 prosent i befolkningen. Høyre er underrepresentert, men avviket er langt mindre enn for FrP.
Sp: 2,5 prosent blant journalister mot 5,5 prosent i befolkningen. Partiet er tydelig underrepresentert med mer enn en halvering.
KrF: 2,5 prosent blant journalister mot 3,6 prosent i befolkningen. Partiet er noe underrepresentert, men ikke dramatisk.
Andre: 0 prosent blant journalister mot 2,9 prosent i befolkningen. Det betyr at partier utenfor stortingspartiene, hvor flere systemkritiske og nasjonalkonservative miljøer befinner seg, ikke får målbar støtte blant journalistene i undersøkelsen.
Les også: Når staten skal velge sine kritikere: Mediebransjen vil inn i totalforsvaret
Redaktørene er annerledes
Samtidig kan ikke redaktørene blandes direkte sammen med journalistene. De skiller seg faktisk ut fra sin bemanning på flere måter.
De ligger nærmere befolkningen på venstre–høyre-skalaen, med 4,8 mot befolkningens 4,9. Journalistene ligger til sammenligning på 4,1, ifølge råtallene.
Men når partitallene standardiseres, viser redaktørene en annen type skjevhet.
Ap får 39,5 prosent blant redaktører, mot 21,7 prosent i befolkningen. Venstre får 12,3 prosent, mot kun 4,0 prosent i befolkningen. Disse to partiene er dermed klart overrepresentert blant redaktørene.
FrP er derimot enda svakere blant redaktører enn blant journalister. Partiet får 3,7 prosent blant redaktører, mot 27,7 prosent i befolkningen.
Redaktørene fremstår dermed ikke like ytterliggående røde eller grønne som journalistene, men mer establishment-orienterte mot Ap og Venstre – partier som de siste årene oppleves som svært tillitstro til styresmakter, spesielt i spørsmål om forsvar -og geopolitikk, under koronasituasjonen, eller teknokrati og utdanning. Partiene har derimot en høy andel av akademikere og lærere og bærer ofte et elitistisk preg.
Det systemkritiske høyrefraværet er enda mer tydelig blant redaktørene.
Les også: Mediehus med underskudd mottar millioner fra staten – samtidig øker lønninger (+)
Pressens paradoks: Maktkritisk rolle, systemtro politikk
Tallene beviser ikke hvordan enkeltjournalister dekker enkeltsaker. En journalist kan gjøre profesjonelt arbeid uavhengig av egne politiske sympatier. Men dersom journalister, som alle andre mennesker, bevisst eller ubevisst påvirkes av egne verdier, miljøer og politiske preferanser, kan tallene bidra til å forklare hvorfor store velgergrupper opplever norske medier som politisk skjeve.
Det er særlig tydelig for FrP-velgere og andre systemkritiske høyrevelgere. Disse utgjør en stor del av velgermassen, men nesten ingen av journaliststanden. Samtidig er de partiene og miljøene som ofte dominerer urbane, progressive og grønne verdier kraftig overrepresentert blant journalistene.
Dermed tegner tallene et bilde av en presse som ikke bare er mer venstreorientert enn befolkningen, men som har en helt annen politisk og verdimessig sammensetning enn landet den skal dekke. Og aksen skilles best på systemkritisk vs. tillitstro.
Det gir også analysen en viss ironi.
Pressen omtaler gjerne seg selv som en maktkritisk institusjon, med et særlig ansvar for å stille spørsmål og sette kritisk søkelys ved styresmakter, etablerte sannheter og politiske eliter, men er samtidig grovt underrepresentert blant systemkritiske velgere – samtidig som de mest tillitstro partiene dominerer.
Pressen skal holde makten i sjakk. Tallene tyder derimot på at norske medieaktører politisk er langt mer på linje med maktens verdier enn med dem som utfordrer den.
Les også: Pressen ber Stortinget redde den fra undergangen
Metode
Journalistens opprinnelige tall var presentert som rådata og inkluderte også respondenter som svarte «vet ikke», «ønsker ikke å svare», ville stemt blankt, ikke ville stemt eller ikke var stemmeberettiget. iNyheter har derfor standardisert tallene til samme format som ordinære politiske meningsmålinger, der partioppslutningen regnes blant dem som faktisk oppgir parti.
Deretter er tallene sammenlignet med et vektet befolkningssnitt. Utregningene bygger på syv nasjonale partimålinger fra april og mai, i tillegg til Medieundersøkelsen. Til sammen omfatter dette om lag 8 200 respondenter. Den teoretiske maksimale feilmarginen for et slikt samlet utvalg er rundt ±1,1 prosentpoeng.
Et større datagrunnlag gir høyere kvalitet og mer stabile sammenligningstall enn én enkeltmåling.
Dette har iNyheter erfaring med fra tidligere prosjekter, deriblant vår valgprognose som slo samtlige norske mediehus så vel som analysebransjen i treffsikkerhet.
Ettersom tallene er oppgitt i hele prosent, og enkelte beregninger her er avrundet til én desimal, vil tallene enkelte steder ikke summere nøyaktig til 100. Avvikene skyldes avrunding.
Etter at iNyheters beregninger ble gjort, er det publisert ytterligere to nasjonale målinger på Poll of polls, fra Verian / TV 2 og Norfakta / Nationen / Klassekampen, publisert 8. og 9. mai. Disse er ikke inkludert i beregningene i denne artikkelen. Ettersom hovedforskjellene mellom journaliststanden og velgermassen er svært store, ville de nye målingene ikke endret hovedbildet i analysen nevneverdig.
Les også: iNyheter slo byråene – mest treffsikre valgestimat
Tabellen under viser råtall, standardiserte tall og det vektede befolkningssnittet:
| Journalister | Råtall | Normalisert | Vektet snitt, befolkning |
|---|---|---|---|
| Ap | 25 | 31,3 | 21,7 |
| FrP | 4 | 5,0 | 27,7 |
| Høyre | 10 | 12,5 | 17,4 |
| SV | 8 | 10,0 | 5,3 |
| KrF | 2 | 2,5 | 3,6 |
| Sp | 2 | 2,5 | 5,5 |
| Venstre | 7 | 8,8 | 4,0 |
| Rødt | 11 | 13,8 | 7,7 |
| MDG | 12 | 15,0 | 4,6 |
| Andre | 0 | 0 | 2,9 |
| Redaktører | Råtall | Normalisert | Vektet snitt, befolkning |
|---|---|---|---|
| Ap | 32 | 39,5 | 21,7 |
| FrP | 3 | 3,7 | 27,7 |
| Høyre | 14 | 17,3 | 17,4 |
| SV | 2 | 2,5 | 5,3 |
| KrF | 4 | 4,9 | 3,6 |
| Sp | 3 | 3,7 | 5,5 |
| Venstre | 10 | 12,3 | 4,0 |
| Rødt | 5 | 6,2 | 7,7 |
| MDG | 8 | 9,9 | 4,6 |
| Andre | 0 | 0 | 2,9 |