Klagebølge mot Document (+)

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 5. oktober 2026 | 16:28

Document har fått ni kjente PFU-klager mot seg så langt i år. Tre saker er allerede avgjort med fellelse, mens flere er under behandling. Striden om Hans Rustads medlemskap i Norsk Redaktørforening tilspisser seg.

Samtidig har sentrale politikere offentlig oppfordret publikum til klagekampanjer.

Seks klager fortsatt uavklart

Ved forrige møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU) 23. september ble Document felt i to forskjellige klagesaker. Fra før hadde mediet én fellelse tidligere i år. Dermed har PFU hittil ferdigbehandlet tre klager mot Document i 2026, og alle tre har endt med at utvalget har konstateret brudd på god presseskikk.

Nå er ytterligere seks saker under behandling eller vurdering, kommer det frem i en fersk oversikt fra bransjeavisen Journalisten. Tre av dem er allerede tatt opp til full behandling, mens ytterligere tre foreløpig ligger hos PFU for vurdering av om de skal behandles videre.

Én av klagene som nå skal behandles, kommer fra Vårt Land-redaktør Bjørn Bore. Klagen gjelder Documents dekning av den såkalte Shada-saken, der en 16 år gammel jente døde på en barnevernsinstitusjon i Stavanger. Bore mener blant annet at Document har gått for langt inn i den private sfæren til jenta og reagerer på hvordan avisen har omtalt undertøy og sminke.

I en artikkel med tittelen «Shada – mer seksualisert enn vi har fått vite» beskrev Document blant annet undertøyet hennes som «sexy» og trakk frem høyhælte sko, cocktailkjoler og store mengder sminke som opplysninger som kunne reise spørsmål om hva hun hadde vært utsatt for. Bore mener fremstillingen seksualiserer en 16-åring, og viser blant annet til at undertøyet like gjerne kan ha vært vanlig ungdomsmote.

Vårt Land-redaktør reagerer på at Document knytter slike personlige eiendeler til teorier om prostitusjon og menneskehandel.

Journalisten skriver at Bore har anført mulige brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet bestemmelsene om dobbeltroller, åpenhet om bakenforliggende forhold og omtale av barn. Hans Rustad ønsket ikke å kommentere klagen overfor Journalisten.

Bore sitter i styret i Norsk Redaktørforening, som vurderer Rustads medlemskap. Han er også gift med PFU-leder Anne Weider Aasen. Norsk Presseforbund har opplyst til Subjekt at Aasen vil være inhabil og ikke delta i behandlingen av ektemannens klage.

Les også: MDG liker ikke iNyheter og Document – vil frata oss pressestøtte

Ba om flere Document-klager

Klagebølgen kommer samtidig som Document og Rustad har vært gjenstand for en omfattende offentlig debatt i norske mediemiljøer.

Dagen før Bores klage ble offentlig kjent, skrev Oslo-politikeren Arina Aamir (H) at hun selv hadde klaget Document inn til PFU.

– Jeg vil at PFU skal drukne i Document.no-klager, skrev Aamir.

Hun skrev videre at hun håpet flere ville gjøre det samme. Aamir begrunnet klagen med hvordan Document over flere år har omtalt henne, og karakteriserte mediets journalistikk om henne som blant annet rasistisk og islamofobisk.

Det foreligger ikke opplysninger som viser at de øvrige nye klagene er koordinert med Aamir eller skyldes hennes oppfordring.

Journalisten har ikke opplyst hvem som står bak de øvrige klagene, eller hva de gjelder. Bores klage er tatt til full behandling, mens statusen for Aamirs klage ikke fremgår av den ferske oversikten.

Les også: Trædal med kraftsalve mot Document: – En fiende av norske etablerte medier

Tre fellelser – men ikke alene

Selv om samtlige ferdigbehandlede Document-klager i år har endt med fellelse, skiller ikke mediet seg alene ut når antallet fellelser sammenlignes med andre norske medier.

Ifølge Journalistens løpende oversikt over PFU-fellelser er både Nettavisen, NRK og Finansavisen felt tre ganger hver så langt i 2026 – likt antall som Document. Videre er Kragerø Blad Vestmar felt to ganger.

En viktig nyansering er at de store mediehusene publiserer langt flere saker enn Document, slik at antall PFU-fellelser alene ikke sier noe om feilraten i journalistikken. Samtidig er det nærliggende å anta at såkalte alternative medier i større grad blir ettergått kritisk av både mediebransjen, politikere og andre aktører enn de største, etablerte redaksjonene.

Det finnes imidlertid ikke tilgjengelige tall som gjør det mulig å fastslå hvor stor en slik forskjell eventuelt er.

Totalt hadde PFU etter septembermøtet konstatert brudd på god presseskikk i 42 klagesaker mot 33 forskjellige medier. Fem medier var felt mer enn én gang.

Det som skiller situasjonen rundt Document akkurat nå, er derfor først og fremst mengden uavklarte klager som befinner seg i systemet samtidig.

Documents første fellelse i år kom i mai etter klage fra Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit. PFU mente blant annet at Document hadde sviktet i kildekontrollen og den samtidige imøtegåelsen i omtalen av Klungtveit.

På septembermøtet ble Document deretter felt i to nye saker. Den ene gjaldt en artikkel med beskyldninger mot Jørgen Emil Riis-Gjertsen. PFU mente blant annet at kildegrunnlaget var for svakt og reagerte på den omfattende bruken av anonyme kilder.

Den andre ble behandlet bak lukkede dører og gjaldt identifisering av en 19-åring som var tiltalt for drapsplanlegging i England. Document ble blant annet felt for manglende opplysningskontroll, uklare premisser og identifisering.

Les også: Redaktørforeningen vurderer advarsel til Hans Rustad

Parallell strid om Rustad

Klagene kommer også mens Norsk Redaktørforening behandler Hans Rustads medlemskap. Striden tilspisset seg i september, da flere redaktører meldte seg ut av foreningen i protest mot at Rustad fortsatt var medlem. Samtidig ble en omfattende gjennomgang av uttalelser fra Rustads «Skogpod» en sentral del av mediedebatten.

Selve medlemsprosessen startet imidlertid før den siste bølgen av kritikk og PFU-klager. Norsk Redaktørforening opplyser at styret begynte å vurdere medlemskapet allerede 3. juni.

Også i 2021 vurderte Norsk Redaktørforening Rustads medlemskap, men saken endte den gang med kritikk og ingen formell reaksjon.

Et flertall i styret mener nå at det kan være grunnlag for å gi Rustad en formell advarsel. Foreningen viser blant annet til det de mener er manglende etterlevelse av grunnleggende journalistiske prinsipper og et uklart skille mellom journalistikk og aktivisme.

Nestleder Helge Nitteberg tok dissens. Han mener Rustad kan kritiseres kraftig, men at det foreløpig ikke er grunnlag for en formell advarsel.

Rustad har fått anledning til å svare på styrets vurderinger før Norsk Redaktørforening tar endelig stilling til om han skal få en formell advarsel. Samtidig fortsetter sakene i PFU. Tre klager er allerede avgjort, tre er tatt til full behandling og tre venter fortsatt på en avgjørelse om de skal behandles videre.

Les også: Folket mener journalister farges av egne meninger – samtidig er media venstredominert

mest lest