Elektrifiseringen av Melkøya blir stadig dyrere. En 3,2 kilometer lang kraftkabeltunnel, som blant annet skal skåne reindriften, trekkes frem som en av årsakene til den siste kostnadssprekken på 6,5 milliarder kroner. Sløseriombudsmannen Are Søberg reagerer kraftig.
iNyheters beregninger viser at beløpet tilsvarer over 19 års inntektsskatt fra en gjennomsnittlig lønnsmottaker i Hammerfest – for hvert reinsdyr i det berørte distriktet.
Nok en milliardsprekk vekker reaksjoner
Kostnadsanslaget for Snøhvit Future, det samlede utbyggingsprosjektet på Melkøya, har økt til 26,5 milliarder kroner. Det er rundt 6,5 milliarder kroner mer enn anslaget fra desember i fjor, meldte NRK onsdag.
Da prosjektet ble lagt frem i 2022, var prislappen 13,2 milliarder kroner. Justert for inflasjon, tilsvarer det 15,2 milliarder i 2026-kroner. Kostnadsanslaget har dermed økt med 11,3 milliarder kroner siden den opprinnelige planen.
Dette har fått Sløseriombudsmannen Are Søberg til å reagere.
– Prisøkningen utgjør mer enn verdien av inntektene staten mistet da drivstoffavgiftene ble satt ned, noe som holdt på å skape en regjeringskrise. Og i det tilfellet beholdt folk tross alt gevinsten – mens på Melkøya forsvinner milliardene i utgifter, skriver Søberg på Facebook.
– Hvorfor skal det lages en tunnel for strømledninger? Fordi reinsdyra visstnok ikke liker å se strømledninger.
Han peker på at den samlede prosjektkostnaden tilsvarer rundt 350.000 kroner per innbygger i Finnmark, og sammenligner beløpet med innsparinger som kunne vært gjort på andre samfunnsområder.
Søberg viser blant annet til statens samfunnsøkonomiske verdsetting av et statistisk menneskeliv, oppgitt til 46,7 millioner kroner.
– Når vi dunker ut 6500 millioner kroner for (blant annet) at reinsdyra skal slippe å se strømledninger, ofrer vi da ressurser som kunne reddet godt over 100 menneskeliv om vi prioriterte annerledes, skriver Søberg videre på Facebook.
Søberg understreker samtidig at problemene med tunnelen ikke forklarer hele kostnadsøkningen.
Equinor oppgir flere årsaker til kostnadsøkningen, blant annet operasjonelle utfordringer på LNG-anlegget, værforhold og vanskelige bergforhold i den 3,2 kilometer lange kraftkabeltunnelen mellom Hyggevatn og Meland.
3,24 millioner kroner per reinsdyr
Ifølge Landbruksdirektoratets siste tilgjengelige ressursregnskap var det registrert 2.008 reinsdyr per 31. mars 2025 i reinbeitedistrikt 20 Fálá på Kvaløya, som berøres av kraftutbyggingen.
Fordeler man den siste kostnadsøkningen på 6,5 milliarder kroner på disse dyrene, tilsvarer det 3,24 millioner kroner per reinsdyr.
Med skattesatsene for 2026 må en lønnsmottaker med gjennomsnittlig årslønn betale inntektsskatt i rundt 16,6 år for å dekke 3,24 millioner kroner.
For innbyggere i Hammerfest, som omfattes av den særskilte skatteordningen for Finnmark og Nord-Troms, tilsvarer regningen per reinsdyr hele 19,3 års inntektsskatt fra én lønnsmottaker.
Fordelt på samtlige 6.161 sysselsatte i Hammerfest tilsvarer den samlede kostnadsøkningen på 6,5 milliarder kroner omtrent 6,3 års inntektsskatt fra hver sysselsatt, dersom alle hadde norsk gjennomsnittslønn og betalte skatt etter Hammerfests satser.
Samtidig viser Miljødirektoratets satsgrunnlag en beregnet slakteverdi på rundt 3.200 kroner i gjennomsnitt per voksen rein.
Den siste kostnadsøkningen for Snøhvit Future, fordelt på reinbestanden i det berørte distriktet, tilsvarer dermed en verdi på over tusen ganger markedsverdien for hver slaktet rein.
Dette er en illustrasjon av størrelsesforholdet. Slakteverdien er ikke det samme som dyrets verdi for reindriftsnæringen, der blant annet avl, fremtidig produksjon og beiterettigheter også har betydning. Equinor har heller ikke oppgitt hvor stor andel av kostnadsøkningen som skyldes selve tunnelen, og reindriften er ikke den eneste begrunnelsen for tunnelløsningen.
Les også: Offentlig milliardstøttede Morrow er konkurs: – Nå må vi lære av dette
Tunnel av hensyn til reindriften
Hensynet til reinsdyrene har imidlertid hatt en betydning for valget av tunnelløsning, fremgår det uttrykkelig av myndighetenes egne dokumenter. I Energidepartementets konsesjonsvedtak fra 8. august 2023, står det følgende: «Denne er imidlertid omsøkt som jord- og sjøkabel i tunnel fra Hyggevatn til Meland, blant annet av hensyn til reindrifta».
Departementet viser samtidig til at NVE har vurdert løsningen til å ha beskjedne virkninger for reindriften både under byggingen og i driftsfasen. I NVEs innstilling fra mai 2023 ble tunnelløsningen anbefalt fordi den samlet sett ville gi mindre negative virkninger for arealbruk, samfunn og miljø enn alternativene.
Daværende direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg, fremhevet imidlertid også at løsningen berører et begrenset areal og at området allerede er preget av utbygging.
Reindriften ble særlig trukket frem i forbindelse med anleggsarbeidene ved Hyggevatn. Her ligger viktige beiteområder og trekkleier mot Myllingen, som benyttes som kalvingsområde.
NVE anbefalte derfor at anleggsarbeidene skulle tilpasses reindriftens bruk av området.
Den valgte løsningen innebærer en 3,2 kilometer lang jordkabeltunnel fra Hyggevatn til Meland og deretter en 2,5 kilometer lang sjøkabel til Melkøya.
Les også: IMF ber Norge stramme inn: Vil ha harde prioriteringer og kutt i offentlig pengebruk
Forskning viser liten påvirkning fra kraftledninger
Men hvor mye påvirkes egentlig reinsdyr av å ha kraftledninger i nærheten?
I konsekvensvurderingene for reindriften er det blant annet vist til at kraftledninger kan skape visuelle barrierer, endre dyrenes trekkmønster og føre til at de unngår områder som ellers kunne vært brukt til beite.
Dyrene kan dermed påvirkes selv om en kraftledning ikke fysisk hindrer dem i å passere.
Samtidig er ikke forskningen entydig. På NVEs egen kunnskapsside om rein og kraftledninger skriver direktoratet: «Nyere studier har vist liten grad av påvirkning på tamrein fra kraftledninger i seg selv».
NVE understreker imidlertid at menneskelig aktivitet i tilknytning til kraftledninger kan føre til at reinsdyr likevel unngår slike områder.
Det er dermed forskjell på virkningen av selve kraftledningen og forstyrrelsene som følger med bygging, transport, vedlikehold og økt ferdsel. I Energidepartementets konsesjonsvedtak beskrives nettopp støy, økt aktivitet og forstyrrelser under anleggsfasen som sentrale utfordringer for reindriften på Kvaløya.
Konsekvensutredningene legger dessuten vekt på at reindriften i området allerede er belastet av en rekke inngrep, blant annet veier, kraftledninger og byutvikling.
Les også: Riksrevisjonen advarer: For lite kutt og effektivisering i offentlige utgifter
Prosjektet er fortsatt lønnsomt, mener Equinor
– Snøhvit Future er fortsatt et lønnsomt prosjekt som sikrer aktivitet og arbeidsplasser i Hammerfest, norsk verdiskaping og energiforsyning til Europa fram mot 2050, understreker Equinor i sin pressemelding om kostnadsøkningen.
Prosjektet omfatter både landkompresjon, som skal opprettholde gassproduksjonen, og elektrifisering av LNG-anlegget.
Ifølge Equinor vil elektrifiseringen redusere de årlige CO₂-utslippene med 850.000 tonn.
Prosjektet er nå rundt 60 prosent gjennomført, og tidsplanen ligger foreløpig fast. Landkompresjonen skal etter planen starte i 2029, mens elektrifiseringen skal være ferdig i 2030.
Hvor stor del av milliardsprekken som konkret kan tilskrives de vanskelige bergforholdene i tunnelen, er ikke oppgitt i Equinors offentliggjorte kostnadsoversikt.
Les også: Historisk bunn for Ap i ROBEK-Tromsø – FrP nesten dobbelt så stort