Stanset all religiøs utvikling opp for 2000 år siden?

Avatar photo
Sverre Avnskog
Pensjonert lærer
Publisert 11. desember 2022 | 09:55

Dette er et ekstern innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Den store responsen på mine artikler her på iNyheter om kristendommens trosgrunnlag, har vært skikkelig gledelig. De mange innspillene fra ulike debattanter har gitt meg inspirasjon til å ta opp stadig nye emner. I den seneste debatten slo deg meg, at en del kristne er så fastlåste i de nesten 2000 år gamle tekstene i evangeliene, at de ikke har slått dem at det faktisk kan ha skjedd noe som burde endre vår forståelse av religiøse spørsmål i løpet av alle disse årene. 2000 år er svært lang tid. Men burde troen stå stille? 

Verden har utviklet seg enormt fra den tiden da Jesus vandret på jorden. Mange innbiller seg at alt blir bare verre og verre, men faktum er at livskvaliteten for de fleste jordboerne er så mye bedre for de fleste at en sammenligning med livet for 2000 år siden nærmest ikke gir mening.  

Misforstå meg ikke, jeg er ikke kynisk og jeg er fullt klar over at mange mennesker lider under sult, krig og fattigdom, og jeg ønsker selvfølgelig intet annet enn at alle mennesker skal få en god livskvalitet. Men tenk på det, hvor var vi nordmenn i år 0? Primitive huleboere som levde av jakt og sanking? 

Og hva er vi i dag? Et av verdens rikeste land, et høyt utviklet teknologisamfunn og verdensledende på de aller fleste områder.

På verdensbasis viser alle undersøkelser at det blir stadig færre væpnede konflikter, stadig flere alvorlige sykdommer utryddes, det er stadig færre analfabeter og den generelle samfunnsvelferden er i stadig bedring til flere og flere land. 

I mine øyne burde det være et viktig eksistensielt spørsmål for alle troende mennesker om denne helt enorme utviklingen i livet på jorden, har en tilsvarende utvikling av forholdene i den åndelige verden. Og bør samfunnets utvikling i retning av større velferd, større toleranse for annerledeshet, øket grad av innlevelse, forståelse og omtanke for andre få oss til å innse at også eldgamle religiøse oppfatninger trenger å moderniseres? 

Det er ikke tvil om at kirken følger med i tiden. Veldig mye har endret seg i kirkens holdninger i viktige trosspørsmål, og det er etter min oppfatning meget gledelig, selv om jeg absolutt ikke liker at kirken har blitt mer og mer politisk og tar stilling i politiske spørsmål, og da gjerne faller ned på å støtte venstresidens oppfatninger. Dette burde absolutt ikke være kirkens oppgave.

Kirken burde holde seg til religiøse spørsmål, og gjerne ta opp i seg den generelle samfunnsutviklingen hva angår verdispørsmål og revurdere de trosspørsmålene som i dag fremstår som uforståelige, selvmotsigende, ukjærlige og utdaterte. Kirken bør ganske enkelt sette et nytt lys på sitt trosgrunnlag, og revurdere sitt 2000 år gamle dogmeregime.

Og hva med å reflektere over om det kan ha skjedd avgjørende ting også i den åndelige verden, som faktisk har påvirkning på livet her på jorden?  

Jeg vet at for mange kristne er det helt utenkelig å tenke seg at de kan finne nye svar på sin tro. Alt som er å si, ble sagt for 2000 år siden, og det finnes ikke mer å legge til. Alle svar, kan finnes i Bibelen, og alt nytt er kjettersk og djevelens verk. 

 Men samtidig har de siste månedenes og ukenes meningsutvekslinger på i Nyheter og min egen FB-side vist for meg, at mange kristne også har åpnet seg for nyere måter å oppfatte trosspørsmål på. Og det går faktisk helt til topps i den norske kirke. Flere nåværende og pensjonerte biskoper avviser troen på helvete, og mener at alle mennesker, uansett tro, blir tatt vare på etter sitt liv.

Dette er meget gledelig, etter min mening. Vi trenger kirken, vi trenger at folk flest tror på noen høyere verdier og ikke bare nyter sine egodrifter og søker materielle goder. Vi trenger kirken til å inspirere oss til at det faktisk har verdi å gjøre noe for andre og å leve etter høyere idealer enn bare å dyrke sine egne drifter. 

Men selv om kirken har utviklet seg i en meget positiv retning, har de ikke turt å ta skrittet fullt ut og erklære at de ikke lenger står for de gamle dogmene som ble skapt for nærmere 2000 år siden, da menneskeheten fremdeles sto på et meget primitivt nivå. De som skapte kristendommen på grunnlag av Jesu forkynnelse var åpenbart sterk preget av forhistorisk og hedensk tankegang, og blandet inn datidens misforståelser, og skapte en salig blanding av Jesu enkle kjærlighetslære og datidens overtro. 

Mange nordmenn, både tidligere kristne og tidligere ateister eller agnostikere søker i vår tid etter noe å tro på, som gir mer mening enn å tro på helvetes straff og offerdrap. Disse dogmene er helt umulig å tro på for moderne, reflekterte og intelligente mennesker. Det er simpelthen for dumt. Og at kirken ikke offentlig tar avstand fra dette, gjør dessverre at de skyver unge mennesker vekk fra seg.

Selv avviste jeg disse dogmene allerede som ung konfirmant for mer enn 50 år siden. Men jeg var likevel på søken etter noe å tro på. Jeg følte meget sterkt at den offisielle kristne troen umulig kunne være riktig, men jeg hadde en sterk følelse inne i meg, som gikk ut på at det finnes en åndelig verden og at Gud faktisk eksiterer. Jeg kunne bare ikke akseptere at den fantastiske verdenen vi lever i og den utrolige skapningen vi mennesker er, kan ha oppstått på grunn av tilfeldigheter. Livet og verden er simpelthen FOR fantastisk til at jeg kunne avvise at det ligger en intelligent skaper bak.

Så jeg brukte mange år av mitt liv til å forsøke å finne ut om det finnes kilder til religiøs tro som er av nyere dato enn det 2000 år gamle nye testamentet. Jeg søkte i alternative bokhandlere og fant massevis av bøker om New Age og ulike «kanaliseringer» fra den oversanselige verden, men ingenting av det tilfredsstilte egentlig mine krav til at alt som stammer fra Gud, må ligge milevis over alle jordiske teorier om universets sammenhenger. 

Det er vel derfor jeg har ganske stor forståelse for prinsesse Märtha og hennes forlovede. De har sikkert vært ute på den samme veien på meg, og forsøkt å finne noe å tro på som gir mening ut fra et moderne menneskes ståsted. Jeg tror også på healing, slik som dem, og det kan vel neppe være tvil om at Jesus var en svært kraftfull healer. Men mye av det andre som Durek og Märtha står for, anser jeg som ren overtro. (Men det vil sikkert mange også si om min egen tro!)

Det jeg synes kirken snarest mulig burde ta offisiell avstand fra, er troen på helvete og troen på at alle som ikke tror på soningsdøden skal lide i evighet i helvete. Dette KAN ikke være i overensstemmelse med Jesu forkynnelse av Gud som en allkjærlig, barmhjertig og tilgivende Gud. Men, på den annen side: Det virker jo faktisk som om Jesus advarte sine tilhørere om at det fantes et helvete, der alle syndige mennesker ville havne i? Og ja, det er jo ikke utenkelig at et slikt åndelig «helvete» faktisk eksisterte da Jesus levde?

Men betyr det automatisk at mennesker fremdeles dras til et ondskapens sted når de dør også i vår tid. Det er ingenting som tyder på det. Mange mennesker som har nær-døden-opplevelser forteller om sine opplevelser da de var nær ved å dø. Men forteller noen av dem om at de var på vei til et ondskapens sted der onde ånder hadde bolig? Nei, ingen! Alle forteller at de ser et lys, de ser sine slektninger stå klart til å ta kjærlig imot dem og de føler en uendelig fred og dyp kjærlighet.

Burde vi ikke ta dette som et bevis på at dersom helvete en gang eksisterte, så er det ingenting i vår tid som tyder på at det fremdeles finnes et slikt ondskapens rike? Og om vi bygger på Jesu forkynnelse, finnes det ingen holdepunkter for å tro at det var Gud som i sin tid skapte helvete som et sted for å straffe de ikke-troende. Opprinnelsen til helvete, må ha vært en helt annen.

De kristne som tror på de evige lidelsene i helvete, innbiller seg jo at det er den manglende troen på Jesus soningsdød som fører til at folk skal lide evig i helvete. Men ifølge Bibelen, eksisterte altså helvete allerede mens Jesus levde, og Jesus advarte mot at de som falt dypt for mørket, kunne bli dratt mot et ondt sted, og ikke ville klare å nå hjem til sin bolig i himmelriket.  

La meg for sikkerhets skyld gjøre klart, at når jeg omtaler et mulig ondt sted, så dreier det seg ikke om en fysisk verden som bestod av det jordiske, fysiske materiale, men om et «helvete» i åndelig forstand, usynlig for det jordiske øye, der åndelig vesener kunne oppholde seg, usett for fysiske mennesker. Men den onde utstrålingen fra disse falne åndene, kunne nok meget godt merkes, og de hadde makt til å inspirere menneskene til å begå onde gjerninger. Men noe slikt, merker vi ingenting til i dag.

På bakgrunn av Jesu forkynnelse om Gud som en allkjærlig, barmhjertig og tilgivende Gud, så burde det simpelthen være umulig å tro at Gud hadde opprettet et helvete for å straffe uskyldige mennesker i all evighet. Det må ha vært en helt annen opprinnelse til dette onde stedet, der menneskenes sjeler endte opp dersom de hadde falt for mørket. Og hvem kan ha skapt noe slikt? Jo selvfølgelig: Den ondeste av de onde, ånden som falt for mørket og skapte all verdens ondskap: Djevelen. Han og hans medsammensvorne forlot himmelriket og måtte ha andre boliger nær jorden, og slik oppsto kanskje helvetessfæren? 

Det kan være nærliggende å tenke seg at helvete var boligene til de onde åndelige vesenene som hadde forlatt Guds rike, og at de ønsket å tiltrekke seg alle døde mennesker som hadde levd et liv i mørket og påført andre lidelser og ondskap. Og jo mer formørket et menneske var som en følge av sin samvittighetsløse livsførsel, jo vanskeligere hadde vedkommende for å motstå de onde kreftenes dragning til mørkets boliger.

DET er en helt annen forklaring på helvete som burde gi mening for alle oss som tror på en kjærlig, barmhjertig og tilgivende Gud.

Les også: Hvorfor ser ikke flere kristne hvor mye læren om syndofferet ligner på hedensk menneskeofring?

Det er altså ingen i vår tid som forteller om at de var på vei til helvete da de hadde nær døden opplevelse! Det kan ikke bety noe annet enn at helvete ikke lenger eksisterer. Og hva kan være forklaringen på at helvete er slettet? Jo, etter min mening, er den eneste troverdige forklaringen at djevelen selv har vendt hjem til Gud og nå befinner seg i himmelriket, og helvete er tomt og utslettet.

Som jeg har beskrevet tidligere i denne artikkelen, så er det svært mye i vår verdens utvikling som tyder på at mørket har blitt sterkt svekket. Alt går fremover med menneskeheten, fler og fler får det bedre, det blir færre kriger, færre analfabeter, færre store epidemier og det blir fred i flere og flere deler av verden. Dette burde bekrefte for oss troende at mørkets krefter, det ondes leder og hans sammensvorne har mistet mye sin onde makt. 

Og for å igjen vende tilbake til evangeliene. Kan vi finne grunnlag i Jesu forkynnelse for å tro at djevelen noensinne ville vende tilbake til Gud? Ja, så absolutt. Jesus talte ofte i lignelser til sine tilhørere, og etter min mening forutså han djevelens omvendelse i lignelsen om den bortkomne sønn. (Lukas, 15, 11-32). Denne lignelsen er etter min mening et forvarsel om at Jesus visste godt i sitt indre at det kun var et tidsspørsmål før djevelen ville bli vunnet tilbake til lyset.

Og i denne lignelsen viser Jesus med all tydelighet hvordan Guds vesen er: Gud avviser ingen, han knuser eller tilintetgjør ingen, han tar imot enhver angrende synder med åpne armer, kjærlighet og tilgivelse. Jesus visste åpenbart hva som ville skje om selv den dypest falne av alle, ondskapens hersker, selve arkitekten bak all verdens lidelse omvendte seg og vendte tilbake til Gud: Himmelens engler ville juble og Gud ville motta den hjemvendte sønn med kjærlighet. 

Og denne seieren i den åndelig verden, medførte at fred og kjærlighet også ble sterkere på jorden. Fremgangen er enorm, selv om mørket åpenbart fremdeles er sterkt og kjemper imot med all kraft. Det ser vi også tydelige rundt omkring i verden. Lyset vil alltid seire i det lange løp. Guds mølle maler kanskje langsom på grunn av menneskenes frie vilje, men i siste ende vil lyset seire over mørket. 

De tidligere artiklene i denne serien har handlet om den hellige treenigheten og Jesu enhet med Gud, spørsmålet om Gud var nødt til å få ofret Jesus for at han ikke skulle helt oppgi menneskeheten, samt troen på evig lidelse i helvete for de ikke-troendeto deler. 

Jeg bør også tillegge at jeg, i tillegg til evangeliene, er sterkt inspirert av det danske verket, «Vandrer mod Lyset!» fra 1920. Slik jeg ser det, er denne boken en ekte guddommelig åpenbaring i moderne tid. Så ja, jeg tror at Gud har fortsett å tale til oss selv i vår tid. Se min bok der jeg forteller om hvordan «Vandrer mod Lyset!» ble til og der jeg presenterer innholdet.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768

Hva er «det intellektuelle mørke nettet»?

mest lest