Partiene utenfor Stortinget har siden 2021 mottatt over 77,5 millioner kroner i statlig partistøtte og private donasjoner. Men hvor mye har hvert parti tilgjengelig i valgkampen?
Partistøtten er lik for alle: utgiften beregnes flatt ut fra antall stemmer i siste valg. Dess flere stemmer, desto mer penger. Noen av de såkalte Andre-partiene drar inn millioner, mens andre igjen er lut fattige.
Hvert stortingsvalg har hver velger omtrent 450 kroner de selv velger hvor de vil bruke, eller som fordeles på samtlige partier dersom de stemmer blankt eller velger å ikke stemme.
Så kan egentlig penger kjøpe makt, eller utgjør andre midler større påvirkning?
Dette er Andre-partienes «krigskasse»
- Pasientfokus – 19,6 millioner kroner
- Norgesdemokratene – 15,9 millioner kroner
- Industri- og næringspartiet (INP) – 12,6 millioner kroner
- Pensjonistpartiet – 11,8 millioner kroner
- Konservativt – 6,3 millioner kroner
- Partiet Sentrum – 4,3 millioner kroner
- Velferd og Innovasjonspartiet – 2,8 millioner kroner
- Fred og Rettferdighet – 2,2 millioner kroner
- Partiet DNI – 1,6 millioner kroner
- Ensomhetspartiet – 0,4 millioner kroner
- Generasjonspartiet – 0,1 millioner kroner
Totalt summerer dette seg til over 77,5 millioner kroner i skattefinansiert støtte og frivillige donasjoner til «Andre-partiene» siden 2021. For partier med representanter på Stortinget kommer i tillegg grunnstøtte og ekstra midler per stortingsrepresentant, noe som per nå bare gjelder Pasientfokus.
Fakta: Metode og avgrensninger
Tallene under er samlet statlig støtte og registrerte donasjoner 2021–2025. Vi har tatt med sentral støtte fra stortingsvalget 2021 (utbetalt 2022–2025), lokal og fylkesstøtte fra og med 2024 (etter lokalvalget 2023), samt grunnstøtte og representantstøte til Pasientfokus som eneste parti med stortingsrepresentant. Kun donasjoner over 10 000 registreres offentlig, så folkeinnsamlinger er ekskludert. Videre har vi utelatt lokal- og fylkesstøtte i 2021–2023, da disse midlene etter alt å dømme ble brukt opp i lokalvalgkampen 2023. Donasjonstall er hentet fra partifinansiering.no og partistøttesatser fra SSB.
Ettersom Folkets Parti er fusjonert med Partiet DNI, har vi samlet midlene under DNI. Videre mottok Generasjonspartiet ingen statsstøtte etter valgkampen i 2021: Årsaken var at de stilte lister uten å være registrert som parti i Partiregisteret, noe som gjør at stemmene deres ikke utløste statsstøtte.
Ensomhetspartiet, som kun stiller til valg i Oslo og i praksis kunne vært utelatt fra listen, har kun fått frivillige donasjoner (over 10 000) fra partileder Else Kåss Furuseth. Det er også første valget til Partiet DNI og Fred og Rettferdighet (FOR). Velferd og Innovasjonspartiet har skiftet navn fra Helsepartiet.
Vi har ikke inkludert medlemskontingent ettersom dette er ressurskrevende å oppdrive. Det foreligger ikke offentlige tall og partiene er inkonsekvente i differensiert mellom medlemmer og betalende medlemmer, samt at ulike satser per medlemstype gjør utregningen utfordrende.
Les også: Juli-snittet: INP topper, Konservativt ned, GP klatrer – og DNI femdobler
Videre har partiene medlemskontingent til inntektskilde. Et ordinært medlemskap koster oftest 300-350 kroner, men gjerne med alternativ for lavere satser for pensjonister eller unge, eller eventuelt med mulighet for diverse VIP-pakker for de mer ressurssterke.
Konservativt har over 3 000 medlemmer, mens INP på sin side nådde over 11 000 medlemmer i 2023. I april infortmerte Norgesdemokratene overfor iNyheter at de lå på ca. 4 000 medlemmer. De andre småpartiene ligger trolig godt under dette – sannsynligvis rundt 1 000.
For et parti med 3 000 medlemmer utgjør dette omtrent 900 000 kroner i året, som vil si 3 600 000 kroner gjennom en 4-års periode. Ettersom det er vanskelig å oppdrive konkrete tall på antall betalende medlemmer per parti, er dette ikke inkludert i oversikten.
En løs utregning setter imidlertid den totale summen i kontingent-inntekter for Andre-partiene samlet sett til å strekke seg opp mot 30 millioner kroner.
Verdt å understreke er imidlertid at det går betydelige kostnader ut til diverse organisatorisk drift som betaling av medlemssystem, regnskapsføring, kontorlokaler, løpende abonnenter, konferanser, og så videre. Og mye av ressursene ble trolig brukt opp i lokalvalgkampen 2023.
Les også: Norgesdemokratene reagerte på ekskluderende valgkampanje – betalte for alle småpartiene
Mye penger betyr ikke alltid mye effekt
Summen av iNyheters kartlegging og utregning, er at Andre-partienes totale inntekter over en 4-årsperiode ligger på omtrent 100 millioner kroner.
Millionbeløpene betyr imidlertid ikke nødvendigvis at partiene blir mer profesjonelle eller vokser på målingene. Samtlige av Andre-partiene ligger fortsatt stabilt under 1 prosent.
Generasjonspartiet skiller seg ut som et unikt tilfelle: de har nesten ingen økonomiske ressurser, men gjør det bedre på meningsmålingene enn flere partier med langt større partikasser. Samtidig er de endog det av Andre-partiene som har fått desidert mest pressedekning.
Dette er iNyheters kartlegging av partienes oppslutning for august:
- Industri- og næringspartiet (INP): 0,96 %
- Norgesdemokratene (ND): 0.93 %
- Konservativt: 0,84 %
- Generasjonspartiet (GP): 0,81 %
- Pensjonistpartiet: 0,45 %
- Partiet DNI: 0,32 %
- Pasientfokus: 0,22 %
- Fred og Rettferdighet (FOR): 0,10 %
- Partiet Sentrum: 0,04 %
- Velferd og Innovasjonspartiet (VIPartiet): 0,00 %
Les også: Tapte i retten: Flere partier nektes deltakelse etter ny kontroversiell valglov
Mediemakten undervurderes
Stor krigskasse er ikke nødvendigvis synonymt med stor oppslutning. Mye tyder på at mediedekning og oppmerksomhet kan være vel så viktig som finansiering.
For å sette tall på påstanden: Norgesdemokratene har et estimert x150 ganger økonomien til GP, men på grunn av mindre mediedekning er det kun 0,12 prosentpoeng som skiller dem så langt i valgkampen.
Samtidig har partiene VIPartiet, DNI (rettere sagt Folkets Parti) og Partiet Sentrum en samlet oppslutning for august på under 0,4 prosent, til tross for en pengebinge som utgjør 8,7 millioner totalt sett.
Selv om «Andre-partiene» samlet har fått over 100 millioner, er dessuten beløpene små sammenlignet med hva stortingspartiene mottar. De største partiene får flere hundre millioner i løpet av en fireårsperiode, med alt fra lønnede karrierepolitikere til statens virkemiddelapparat til rådighet.
Det betyr at selv om partistøtten i praksis er en flat modell, hvor også de minste partiene får lik andel midler per stemme til å drive politikk på, er det fortsatt de store partiene som stikker av med de virkelig store pengene – og med omtrent en eksponensiell fordel av medienes talerør. Og mye tyder på at det er spesielt oppmerksomheten som teller.
Støtteordningen gjør at alle som får stemmer får midler til å drive politikk – men det er ingen automatisk kobling mellom penger, profesjonalitet og oppslutning. I praksis ser det ut til at synlighet og mediedekning ofte betyr langt mer enn størrelsen på partikassa.