Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

Mens folket opplever høyere renter, høyere priser og fortsatt høyt skatte- og avgiftstrykk, har staten gjort det motsatte av å stramme inn. Så langt har Støre-regjeringen økt offentlige utgifter med 688 milliarder kroner.

Selv justert for inflasjon, bruker staten nå 333 milliarder kroner mer enn før Støre-regjeringen tok over. Realveksten på fem år tilsvarer mer enn ti år med politiet – eller rundt 41 år med finansiering av NRK og pressestøtte.

Fulle sjømenn bruker i det minste sine egne penger

Folk flest har de siste årene fått en brutal påminnelse om at økonomi handler om prioriteringer. Når boliglånsrenten øker, må husholdningene prioritere. Når matprisene stiger, blir handlevognen dyrere eller mindre. Når strøm, forsikring, drivstoff, skatter og avgifter blir dyrere, må vanlige nordmenn ta konsekvensene i egen økonomi.

Staten derimot, bruker heller bare enda mer penger. Konsekvensene for folket er enten økt skatt, mer prisvekst, høyere renter eller oljepenger som havner ned det store svarte hullet som er byråkratiets dragsug av effektivitetstap. Oftest er det en miks av alle.

I revidert statsbudsjett 2026 anslås statsbudsjettets utgifter i alt til 2.226 milliarder kroner. I det siste statsbudsjettet til Solberg-regjeringen før Støre tok over, var statsbudsjettets utgifter 1.539 milliarder kroner.

Målt i nominelle kroner har dermed statens samlede utgifter økt med rundt 688 milliarder kroner under Støre-regjeringen – en økning på 44,7 prosent.

I løpende budsjettkroner har staten økt offentlige utgifter tilsvarende 12,6 bistandsbudsjetter. Samtidig har inflasjonen vært betydelig i perioden – estimert til hele 23 prosent fra 2021 til i år.

Justerer man 2021-budsjettet til 2026-KPI, tilsvarer det at staten bruker rundt 333 milliarder kroner mer enn vi gjorde i 2021, selv etter at inflasjon er trukket fra. Det vil si en realøkning pårundt 17,6 prosent på fem bare år.

Spørsmålet er om staten har blitt bedre, mer effektiv og mer verdiskapende av å bruke stadig mer – eller om den bare har blitt større og sløser mer.

Les også: Ut mot Støres pengebruk: – Folk prioriterer, regjeringen bruker mer

Offentlige utgifter satt i perspektiv

Realveksten i offentlige utgifter på 333 milliarder kroner tilsvarer omtrent 5,9 norske bistandsbudsjetter, eller rundt 41 år med finansiering av NRK og pressestøtte.

Det tilsvarer 10,4 årsbudsjetter eller 3.811 dager med offentlige utgifter til politi og påtalemyndigheter.

Den inflasjonsjusterte utgiftsveksten siden 2021 tilsvarer over tre hele samferdselsbudsjetter – altså mer enn tre år med statlige utgifter til vei, jernbane, luftfart, kyst og annen samferdsel.

Realveksten i statsbudsjettet siden 2021 tilsvarer nesten elleve årsbudsjetter for barnetrygd og kontantstøtte, eller mer enn fem årsbudsjetter for høyere utdanning, forskning og fagskoler.

Økningen tilsvarer statens inntekter fra personlige inntektsskatter når formuesskatten holdes utenfor. Med andre ord kunne vi kuttet hele statens andel av inntektsskatten ved å kutte offentlige utgifter til 2021-nivå.

Fordelt utover året tilsvarer realøkningen rundt 913 millioner kroner i økte offentlige utgifter hver eneste dag. Per måned tilsvarer økningen 27,8 milliarder kroner – i fem år. Det vil si en økning på mer enn hele kulturdepartementets samlede utgifter hver eneste måned siden 2021.

Realøkningen tilsvarer nær 55 dager med statlig pengebruk. Med andre ord: Støres realvekst i utgifter utgjør nesten to måneder med hele dagens statsbudsjett.

Fordelt på befolkningen tilsvarer realøkningen en ekstra regning på 60.300 kroner per innbygger. Fordelt på 2,9 millioner sysselsatte tilsvarer økningen rundt 115.000 kroner per sysselsatt, som enten må betales i ekstra skatt, renter eller prisvekst.

Brutt ned på månedsnivå betyr det at staten bruker rundt 9.600 kroner mer per sysselsatt hver måned enn den gjorde i 2021-budsjettet, selv etter at prisveksten er trukket fra.

Når staten kutter drivstoffavgifter med 5,5 milliarder utgjør det kun rundt 1,7 prosent av den inflasjonsjusterte utgiftsveksten i statsbudsjettet siden 2021.

Dersom vi kuttet offentlige utgifter ned til 2021-nivå og reduserte skatten tilsvarende, ville hver sysselsatte i snitt spart 9.600 kroner på skatten hver eneste måned.

Spørsmålet som gjenstår er om staten har blitt blir bedre, mer effektiv og mer verdiskapende av å bruke stadig mer offentlige utgifter – eller om det bare sløses mer.

Les også: Norges offentlige utgifter i perspektiv: Finn frem motorsagen

La Støre få skalte og valte videre, eller spare 100.000 i året?

Gitt premisset om at staten ikke har gjort livet bedre for oss i dag enn den gjorde i 2021, sløses det i en absurd størrelsesorden som får oppsiktsvekkende lite oppmerksomhet i mediene.

Når vanlige nordmenn samtidig møter høye renter, høyere priser, høye skatter eller avgifter, og offentlige tjenester som ofte ikke oppleves bedre, blir spørsmålet hvor mye av veksten som faktisk er forbedring – og hvor mye som er offentlig effektivitetstap.

Det sløses med langt over 100.000 kroner per sysselsatt. Det sløses med seks bistandsbudsjetter. Det sløses med rundt 41 år med NRK og pressestøtte. Det sløses med nær to måneder av hele dagens statsbudsjett.

Når realveksten alene tilsvarer hele statens personlige inntektsskatt utenom formuesskatt, holder det ikke å svare med at «alt har blitt dyrere». Det er nettopp poenget: Staten har ikke bare blitt dyrere i drift. Den har blitt større.

Samtidig, når deler av denne pengebruken sirkulerer gjennom byråkrati, offentlig virksomhet og statsstøttet næringsliv, så maskeres også effektivitetstapet. Når mer av økonomien løftes av offentlige bevilgninger, offentlige stillinger og statlig finansiert aktivitet, kan snittallene fortsatt se pene ut.

Mange får høyere inntekter, flere ansettes i offentlige stillinger eller subsidierte oppdrag. På papiret kan økonomien fortsatt se sterk ut, for offentlig pengebruk er blitt så stor at den alene tilsvarer rundt 70 prosent av Fastlands-BNP. Men for dem som står utenfor den statlige pengestrømmen, ser virkeligheten annerledes ut.

Har du lån, kjører bil, betaler strømregning og spiser mat – uten å være ansatt i eller tett koblet til statlig finansiert virksomhet – er regningen langt mer brutal. Den kommer som høyere renter, høyere skatter og avgifter, eller høyere priser på drivstoff, strøm og mat, og du får følgelig mindre kjøpekraft.

Det plukkes ikke nødvendigvis opp av SSBs snittberegninger på reallønnsvekst som inkluderer en betydelig andel av statstilknyttet virksomhet.

Og saken er egentlig enda verre enn skissert i tallene på offentlige utgifters realvekst. Utgiftseksplosjonen bidrar nemlig til å sementere inflasjon – en prisvekst som igjen maskerer utgiftsveksten den offentlige pengebruken selv bidrar til å skape. Det blir en negativ feedback loop. Det kommer jeg imidlertid tilbake til i en egen kommentar.

Les også: Dagens oljepengebruk driver inflasjon, øker renten og sementerer sløsing

Større stat gir svakere økonomi

Hver eneste krise blir et argument for økte utgifter. Hver eneste interessegruppe får en ordning, et tilskudd eller en bevilgning. Hver svakhet i systemet blir et argument for mer stat.

Og hvert kutt i offentlige inntekter blir ansett som en subsidie.

I et vanlig husholdningsbudsjett ville det fordret sparetiltak på utgiftssiden. I en bedrift ville det blitt kalt kostnadskrise. I staten kalles det politikk.

Det er derfor debatten om statsbudsjettet ikke kan handle om hvilke nye formål politikerne skal finne penger til, slik de rødgrønne nå byr over seg for. Staten mangler ikke penger, den mangler selvkontroll.

Debatten må handle om hvorfor staten angivelig alltid trenger mer, og om de økonomiske konsekvensene for vanlige folk når en stadig økende andel av økonomien skal sirkuleres gjennom statens runddans av byråkrati, særinteresser, sløseprosjekter og politiske kjepphester.