Staten starter nå arbeidet med reguleringsplanen for Fensfeltet i Telemark. Ambisjonen er å ha planen klar allerede ved utgangen av 2027. Samtidig har behovet for nye arbeidsplasser i Nome blitt mer akutt etter nedleggelsen av Ulefos Jernværk.

Nærings- og fiskeridepartementet skal utarbeide forslag til planprogram for Fensfeltet, opplyser regjeringen.

Planprogrammet skal fastsette hvilke områder og temaer som må konsekvensutredes, og hvordan den videre planprosessen skal gjennomføres. Forslaget skal etter planen sendes på høring så tidlig som mulig i 2027.

Regjeringens ambisjon er at selve reguleringsplanen skal være klar tidligst ved utgangen av 2027 og senest i 2028.

– Fensfeltet har den største dokumenterte forekomsten av sjeldne jordarter i Europa, og kan få stor betydning for verdiskaping og arbeidsplasser i Telemark. Det har også stor nasjonal interesse, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i pressemeldingen.

Staten overtok planarbeidet

Nome kommune ba i vår staten om å overta planprosessen. 22. april kunngjorde regjeringen at Fensfeltet skulle reguleres gjennom en statlig plan.

Det er dermed planleggingen staten overtar – ikke selve gruveprosjektet. Kommunal- og distriktsdepartementet er planmyndighet, mens Nærings- og fiskeridepartementet skal utarbeide forslag til områderegulering og konsekvensutredning.

Planen skal blant annet avklare hvor utvinning og behandling av mineralene kan foregå, plassering av prosessanlegg og deponier, nødvendig infrastruktur og det underjordiske gruveområdet.

Næringsdepartementet skal også ansette en egen prosjektleder for arbeidet.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran sier regjeringen ønsker rask fremdrift, samtidig som miljøhensyn, lokalsamfunnet, sikkerhet og beredskap skal ivaretas.

Les også: Staten tar kontroll over Fensfeltet – Europas største funn av sjeldne jordarter

Forekomsten kraftig oppjustert

Dimensjonene på mineralforekomsten har samtidig blitt betydelig større enn tidligere antatt.

Rare Earths Norway la i mars frem et nytt ressursestimat for sin del av Fensfeltet. Innholdet av sjeldne jordartsoksider i de kartlagte ressursene ble oppjustert fra 8,8 millioner tonn i 2024 til 15,9 millioner tonn i 2026 – en økning på rundt 80 prosent, ifølge selskapet.

Det dreier seg om et mineralressursestimat og ikke dokumenterte økonomisk utvinnbare reserver.

Blant de sjeldne jordartene finnes neodym og praseodym, som brukes i kraftige permanentmagneter blant annet i vindturbiner, elbiler og forsvarsteknologi.

Europas sterke avhengighet av kinesiske leveranser har samtidig gjort tilgang på slike mineraler til et spørsmål om både industri og sikkerhet.

Rare Earths Norway har som mål å kunne starte gruvedrift rundt 2030.

Les også: Gigantfunn i Telemark nesten doblet

114 arbeidsplasser forsvinner

Tempoet i Fensfeltet har fått enda større lokal betydning etter beslutningen om å legge ned Ulefos Jernværk. Støperiproduksjonen på Ulefoss skal avvikles i løpet av tre år og flyttes til Stange. Nedleggelsen berører 114 ansatte, ifølge Byggeindustrien.

Jernverket, som er Norges eldste bedrift og ble etablert i 1657, har vært en av de viktigste industribedriftene i Nome. Nedleggelsen har ført til økt lokalt press for å få fortgang i nye industriarbeidsplasser.

LO-leder Kine Asper Vistnes mener Fensfeltet kan bli en viktig del av løsningen.

– Noe stort er på gang. Nome og folka på Fensfeltet kan bli våre nye helter fra Telemark, sier hun i en pressemelding fra LO.

Vistnes omtaler regjeringens mål om en ferdig plan i 2027 som «hårete», men mener et høyt tempo er nødvendig. Samtidig understreker hun at staten må bygge videre på arbeidet som allerede er gjort av Nome kommune.

– Fensfeltet representerer en mulighet til å skape aktivitet, kompetansearbeidsplasser og ny industri i regionen. Og behovet for nye arbeidsplasser og framtidstro i Nome har ikke blitt noe mindre viktig etter at vi fikk nyheten om nedleggelse av Ulefoss Jernværk, sier Vistnes.

Les også: Kan bli Norges neste energieventyr: Vil hente ut thorium fra Fensfeltet

Frp mener det har tatt for lang tid

Fremskrittspartiet ønsker også rask fremdrift, men mener regjeringen burde ha tatt grep tidligere. Marius Arion Nilsen (Frp), som sitter i næringskomiteen på Stortinget, sier til NRK at Fensfeltet er en strategisk nasjonal ressurs.

– Det er bra at regjeringen endelig beveger seg, men dette burde skjedd for lenge siden, sier Nilsen.

Han mener raskere utvikling av Fensfeltet også handler om å gjøre Europa mindre avhengig av Kina og andre autoritære stater for kritiske mineraler.

Regjeringen understreker på sin side at tempoet må kombineres med nødvendige konsekvensutredninger og lokal medvirkning.

Neste milepæl er forslaget til planprogram, som skal sendes på høring så tidlig som mulig i 2027. Deretter går arbeidet videre mot en ferdig statlig reguleringsplan – i beste fall før utgangen av samme år.

Les også: Norge våkner først når mineralene er borte