Owe Ingemann Waltherzøe varsler at han trekker seg ut av politikken og gir fra seg ledervervet i Partiet DNI. Samtidig retter han kraftig kritikk mot den nye valgloven, som gjør det nærmest umulig for små partier utenfor Stortinget å overleve.
Saken reiser spørsmål om hva som skjer videre med DNI, om partiet har livets rett uten sin politiske gründer – og hva skal stifteren av Norges to industriparti skal gjøre videre.
Partigründeren Waltherzøe
Owe Ingemann Waltherzøe har de siste årene vært en sentral skikkelse i norsk politikk. Han er partigründer og folkevalgt industriarbeider fra Telemark som var med på å stifte Industri- og næringspartiet (INP) i 2020. Under lokalvalget i 2023 ledet han partiet til et brakvalg: INP fikk hele 3 prosent oppslutning i kommunevalget og 238 mandater, samt 4,3 prosent og 29 mandater i fylketinget.
I én kommune ble de til og med det største partiet. I hjemfylket til Waltherzøe oppnådde partiet hele 6,7 prosent oppslutning, og han ble selv folkevalgt i Telemark fylkesting og Porsgrunn bystyre.
Og oppslutningen på meningsmålingene fortsatte å øke inn i 2024, med en topp på hele 6,1 prosent i én enkeltmåling i januar 2024. I flere månedssnitt lå INP an til å bryte sperregrensen.
Slik ble det derimot ikke.
Etter intern uro i partiet, med anklager fra partikolleger om sterk og kontrollerende ledelse, valgte Waltherzøe å trekke seg som partileder for INP. Som følge av avgangen opplevde partiet en umiddelbar reduksjon på målingene, og siden den gang har INP omtrent ikke fått mediedekning eller vedvarende positive tall. I valget i 2025 oppnådde INP skuffende 0,6 prosent, som om enn kunne oppleves som en skuffelse i forhold til foregående måneders forventninger, likevel var en dobling fra 2021.
Kort tid etter utmeldelsen av Industri- og Næringspartiet stiftet Waltherzøe Det norske industriparti (DNI). Han skulle ikke gi seg. Skal skulle ikke la personlige konflikter stå i veien for drømmen om å snu norsk politikk.
DNI ble imidlertid aldri den samme maktfaktoren INP lå an til å bli. Etter flere runder med interne konflikter i ulike nystiftede partiprosjekter, hadde ikke folket lenger den samme troen på partiprosjektet som de tidligere hadde vist på INPs målinger.
Les også: Har stiftet nytt parti
Nå bekrefter Waltherzøe til iNyheter at han vil tre ut av politikken og fratre som partileder i DNI i løpet av våren. Han har søkt fritak for fylkeslokale verv og varsler at han nå vurderer å gjøre det samme for vervet i porsgrunns kommunestyre.
Les også: Waltherzøe har hatt en «stri tørn» – men er langt fra knekt
Kritisk til ny valglov: – Et tilbakeskritt for demokratiet
Beslutningen kommer kort tid etter partiets første valg, der DNI så vidt passerte den såkalte «lille sperregrensen» på 5 000 stemmer og dermed kvalifiserte seg til forenklet regelverk frem mot neste valg. Partiet fikk 5 280 stemmer.
Ifølge Waltherzøe er avgjørelsen resultat av en lengre prosess – men også et uttrykk for dyp frustrasjon over rammevilkårene for småpartier i Norge. Han peker særlig på endringene i valgloven som en avgjørende faktor for både egen motivasjon og småpartiers fremtid.
– Å samle inn 41 000 støtterklæringer digitalt der du må be tilfeldig forbipasserende folk på gata om å bla opp BankID og taste seg inn i et skjema for å gi din støttererklæring, sier seg selv at er et stort tilbakeskritt for demokratiet i Norge, understreker Waltherzøe til iNyheter.
Han mener regelendringene i praksis «har trukket opp stigen etter seg» for nye og små politiske prosjekter, og reagerer på manglende medieinteresse rundt konsekvensene.
– Ingen seriøse medier har vært nevneverdig interessert i temaet.
Den nye valgloven innebærer en drastisk skjerping av kravene. Tidligere kunne et registrert parti som oppnådde minst 500 stemmer i ett valgkrets – eller 5 000 stemmer nasjonalt – stille lister uten omfattende underskriftsinnsamling. Dersom man falt utenfor den såkalte «lille sperregrensen», måtte man samle 5 000 signaturer for å stille til nytt valg.
Etter de nye reglene må partier som faller utenfor 5 000 stemmer nasjonalt imidlertid samle underskrifter tilsvarende minst 1 % av antall stemmeberettigede i hver valgkrets for å kunne stille liste – i praksis nærmere 40 000 signaturer totalt for å stille landsdekkende. Og 500-grensen er fjernet.
1 prosent-kravet for hver valgkrets gjelder om man så skulle være en bygdeliste med rent flertall eller med ordføreren. Samtidig kan hver borger kun gi én underskrift, slik at man i praksis må konkurrere mot alle andre småpartier. Dessuten gjør krav om BankID-bekreftelse saken både tid- og ressurskrevende.
Les mer om den nye valgloven her.
I praksis er dermed et politisk parti dødsdømt dersom de har ett eneste valg under 5 000 stemmer. Grensen har vist seg utfordrende for nye prosjekter, også eksemplifisert gjennom 2025-valget der halvparten av alle «Andre»-partiene risikerte å bli utestengt fra valget.
Kritikere peker på at det blir nærmest umulig for frivillige, små partiorganisasjoner å bygge seg opp gradvis og delta i framtidige valg. Ordningen favorerer etablerte partier med større apparat, økonomi og synlighet, noe som sementerer maktbalansen i det politiske systemet.
Les også: Ny valglov: Stortingspartiene er antidemokratiske
Føler seg «oppbrukt på den politiske arenaen»
Waltherzøe avviser imidlertid at beslutningen om å fratre fra politikken handler om DNIs valgresultat i 2025, hvor partiet så vidt kom over den nye lille sperregrensen.
– Jeg har lenge sagt internt i organisasjonen at jeg ønsker å fases sakte ut av politikken, sier han til iNyheter.
Han har allerede har søkt fritak fra fylkestinget i Telemark, og vurderer å gjøre det samme i Porsgrunn bystyre i løpet av våren.
– Nei, jeg er ikke skuffet over valget i 2025. Vi klarte å nå den lille sperregrensen og kvalifiserte oss til de to neste valgene. Men det er en tid for alt. Jeg føler at jeg er oppbrukt på den politiske arenaen. Nå har jeg lyst til å gjøre noe annet.
Samtidig understreker han at det ikke betyr at han trekker seg fra samfunnsdebatten.
– Selv om jeg ikke skal være talsperson for ett parti, betyr det ikke at jeg skal holde kjeft.
I forlengelsen av dette peker Waltherzøe på et samlingsinitiativ han tok i høst, der 12 småpartier utenfor Stortinget skal ha blitt invitert til forsoning om et felles politisk samarbeid. Flere av partiene skal allerede ha signalisert at de vurderte nedleggelse etter valget, spesielt som følge av den nye valgloven.
Samlingsprosjektet var ment som et forsøk på å bevare politisk aktivitet og relevans i et landskap stadig mer lukket. Et slikt samlingsparti kunne også markere et naturlig tidspunkt for ham selv å tre til side.
Ifølge Waltherzøe var ambisjonen å samle partier med tilstrekkelig politisk overlapp til at et reelt felles prosjekt kunne være mulig, uten at interne motsetninger ville gjøre samarbeidet uholdbart fra start. Samtidig understreker han at samlingsforsøket hadde klare politiske rammer, og at flere partier bevisst ble utelatt.
– Vi inviterte ikke partier som har erklært seg selv som nasjonalkonservative. Det vil si INP, Norgesdemokratene og Konservativt – på samme måte som vi ikke inviterte ytterst på venstresiden, som FOR, Norges Kommunistiske Parti eller Feministisk Initiativ. Det ville blitt for utfordrende å samles om et felles partiprogram.
Forsøket på samling strandet, og nå varsler altså Waltherzøe full partipolitisk exit.
Les også: Cecilie Lyngby fra Partiet DNI: – Systemet er rigget for å holde nye stemmer ute
Starter nytt medieprosjekt
Parallelt med at Waltherzøe nå varsler sin avgang fra politikken, har han startet opp medieprosjektet Riksnytt Media, som på sikt skal romme nettavisen Riksnytt, debattplattformen Riksdebatt og podkasten Rikspodden.
– Hva skiller Riksnytt prinsipielt fra andre nisjemedier som Document, iNyheter eller Minerva?, spør iNyheter.
– Riksnytt.no vil være uavhengig og forsøke å balansere nyhetsformidling uten å fremstå som slagside. Alt for mye medier har høyreslagside og eller venstreslagside, sier Waltherzøe til iNyheter.
Samtidig understreker han at mediesatsingen ikke lanseres offentlig før han har trukket seg helt ut av DNI og avsluttet sine politiske verv.
– Vi kommer til å slippe til de MSM vanligvis overser, særlig i valgkamper. Selvsagt blir Riksnytt rn arena for mye politikk, nasjonal og internasjonal politikk. Men også vekt på nyheter, informasjon og humor, sier Waltherzøe videre.
Riksnytt utvikles teknisk i samarbeid med et Seattle-basert selskap, og ambisjonen er å utforske hvordan kunstig intelligens kan brukes som verktøy i redaksjonelt arbeid. Waltherzøe sier målet er å se hvor langt det er mulig å komme med begrensede midler, men presiserer samtidig at prosjektet skal være redaktørstyrt og følge pressens etiske retningslinjer.
– Vi ønsker å være et redaktørstyrt medie og følge de etiske retningslinjene som følger av det, sier han, med vekjenner at forestillingen om en 100 prosent AI-produsert avis trolig er urealistisk.
Les også: Full forvirring om valgendringer: Snart må nye partier skaffe 10.000 underskrifter
Et prosjekt avsluttes – nye spørsmål åpnes
Avslutningsvis beskriver Waltherzøe sin tid i politikken som krevende, men meningsfull.
– For meg personlig har min politiske gründerfase vært en utrolig flott opplevelse. Jeg har møtt mye fantastiske mennesker, noen drittsekker også selvsagt, men mest mennesker som har gitt meg påfyll, sier han, og følger opp med:
– Tenk hva vi sammen skapte – en politisk bevegelse som også har vist vei for andre partier i vårt kjølvann. Jeg er i hvert fall utrolig stolt over det jeg har fått til, og vanvittig takknemlig ovenfor alle de som har støttet og vært det jeg anser som venner.
Spørsmålet mange stiller seg nå, er hva som skjer videre med DNI.
Waltherzøe avviser iNyheters spørsmål om partiet står og faller med ham, og peker på at partiet har flere flinke folk med hjerte på rett sted. Han vil imidlertid ikke peke ut noen etterfølger, og sier han bevisst holder avstand til videre lederkabaler.
– Jeg vil ikke blande meg inn i en ny lederkabal, men jeg trer ut av Partiet DNI som dets leder medio mai. Innen da har nok mye avklaringer skjedd, vil jeg tro.
Samtidig er det liten tvil om at partiet nå står ved et veiskille, kort tid etter sitt første valg og med begrenset organisatorisk tyngde. Owe Ingemann Waltherzøe avslutter med å peke på hvem han mener politikken til syvende og sist skal handle om.
– Det er de aller svakeste vi skal jobbe for i politikken, de andre klarer seg alltids.
Med Waltherzøes avgang gjenstår nå flere åpne spørsmål: Har DNI styrke og legitimitet til å stå på egne ben uten sin grunnlegger, vil partiet overleve en mulig reduksjon slik man så etter hans utgang av INP – eller markerer dette begynnelsen på slutten for nok et småpartiprosjekt i et stadig trangere politisk landskap?