Tre ganger så mange journalister plasserer seg til venstre som til høyre politisk. Samtidig viser årets medieundersøkelse at Fremskrittspartiet styrker seg blant journalister.

Det fremgår av årets Medieundersøkelse, som ble presentert under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag, først omtalt av Journalisten.

Dobling for Fremskrittspartiet

54 prosent av de NJ-organiserte journalistene oppgir i undersøkelsen at de plasserer seg på venstresiden politisk i større eller mindre grad. Kun 19 prosent plasserer seg på høyresiden, mens 19 prosent svarer at de står i midten.

På en skala fra 0 til 10, der 0 er «helt til venstre» og 10 er «helt til høyre», havner journalistene samlet på 4,1. Til sammenligning ligger den norske befolkningen på 4,9, mens redaktørene havner på 4,8.

Selv om journaliststanden fortsatt er klart venstredominert, viser tallene samtidig at det er store interne bevegelser på venstresiden.

Samtidig svarer kun 4 prosent av journalistene at de ville stemt FrP dersom det var stortingsvalg i morgen.

Selv om FrP måles identisk med fjorårets måling, har de samtidig betydelig høyere nivåer nå enn journaliststanden har ligget på tidligere år. I 2019 svarte kun 1,8 prosent av journalistene at de ville stemt FrP, mens partiet i enkelte tidligere undersøkelser har ligget helt nede på 1 prosent.

FrP-støtten blant journalister dermed mer enn doblet.

Utviklingen kommer samtidig som FrP har gått fra å være et mellomstort parti til å bli landets klart største i flere nasjonale meningsmålinger. Likevel står partiet fortsatt ekstremt svakt blant journalister sammenlignet med velgermassen generelt.

Venstresiden dominerer mediebildet

Arbeiderpartiet er derimot fortsatt det klart største partiet blant journalistene, med 25 prosent oppslutning. Det er omtrent på nivå med fjoråret, da partiet fikk 27 prosent.

Høyre får støtte fra kun 10 prosent av journalistene, som gjør de ytterliggående partiene Rødt og MDG nå større blant journalistene enn det tradisjonelt sett borgerlige styringspartiet.

MDG får støtte fra 12 prosent av journalistene, mot 6 prosent i fjor – en dobling på ett år. Rødt øker samtidig fra 8 til 11 prosent.

SV faller derimot kraftig tilbake – fra 15 til 8 prosent på ett år, nær en halvering.

Samtidig får Venstre 7 prosent blant journalistene mot 4 prosent i befolkningen, mens MDG får 12 prosent blant journalister mot 7 prosent i befolkningen generelt.

Tallene tyder på at journaliststanden ikke bare er klart til venstre for velgerne generelt, men også at den beveger seg internt på venstresiden. Der SV tidligere var den klart dominerende kraften blant progressive journalister, ser støtten nå ut til å flytte seg mot partier som MDG og Rødt.

Det gjør journaliststanden mer urban, grønn og ideologisk orientert enn tidligere.

Artikkelen fortsetter.

Tallene er presentert som rådata og inkluderer også respondenter som svarer «vet ikke», «ønsker ikke svare», ikke ville stemt eller ikke er stemmeberettiget. Partiandelene fremstår derfor lavere enn i ordinære politiske meningsmålinger.

Les også: Aldri før har det vært flere klager på norsk presse

Redaktørene ligger nærmere befolkningen

Undersøkelsen viser også tydelige forskjeller mellom journalister og redaktører. Redaktørene plasserer seg betydelig nærmere den øvrige befolkningen politisk enn journalistene gjør.

Mens journalistene havner på 4,1 på venstre–høyre-skalaen, ligger redaktørene på 4,8 – nesten identisk med befolkningens 4,9.

Samtidig er Arbeiderpartiet enda sterkere blant redaktørene enn blant journalistene. 32 prosent av redaktørene oppgir at de ville stemt Ap dersom det var valg i morgen.

Kun 3 prosent svarer FrP.

Tallene viser hvordan journalistene er mer ideologisk orientert enn redaktørene er.

Les også: Mediehus med underskudd mottar millioner fra staten – samtidig øker lønninger (+)

Store forskjeller mot velgerne

Ser man på partiblokkene samlet, får venstresiden en klar dominans blant journalistene. Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG samler alene 56 prosent oppslutning blant journalistene i undersøkelsen.

Til sammenligning får FrP og Høyre samlet kun 14 prosent. Selv dersom man inkluderer Venstre og KrF, ender de fire partiene samlet på bare 23 prosent.

Også når man ser på enkeltpartiene, er forskjellene mellom journalistene og befolkningen tydelige. FrP er kraftig underrepresentert blant journalister sammenlignet med befolkningen generelt. Mens 16 prosent av befolkningen svarer FrP, gjelder det bare 4 prosent av journalistene.

Tallene tegner dermed et bilde av et pressekorps som ikke bare er klart venstreorientert, men også at tyngdepunktet internt på venstresiden ser ut til å flytte seg. Mens SV tidligere har dominert blant progressive journalister, går utviklingen nå tydelig i retning av MDG og Rødt.

Forskjellene mellom media og befolkningen blir imidlertid enda tydeligere når tallene regnes om til samme format som ordinære politiske meningsmålinger.

I en egen analyseartikkel vil iNyheter vise hvordan journaliststanden skiller seg dramatisk fra velgerne når tallene standardiseres og vektes mot nasjonale målinger.

Les også: Venstresidens medie-industrielle kompleks: Nå sier de høyt at de vil ta tilbake kontrollen

iNyheter har tidligere omtalt tallene fra 2023, fra 2024 og fra 2025.